MORGENRUTINEN:
– Vi i pressen skal greie det digitale skiftet, men det er politikernes ansvar å stanse den urettferdige konkurransen i annonsemarkedet

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Bjørn K. Bore er konstituert magasinredaktør i Dagbladet og påtroppende ansvarlig redaktør/adm.dir. i Vårt Land.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe.

– Hva har du på nattbordet?

– Briller og mobil.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Det første jeg gjør når jeg våkner er å sjekke nattens salgstall på Dagbladet Pluss. Deretter går det unna med det viktigste fra Dagbladet, VG, Vårt Land, DN, Aftenposten og Klassekampen. Siden jeg har to barn i skolealder blir det ofte en liten mikrotidsklemme her. Jeg presser også inn en tur på Facebook, mens internasjonale medier og andre aviser får vente til jeg kommer på jobb. Og så prøver jeg å få med meg litt radionyheter på vei til jobb.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Så artig at du spør om det akkurat i dag! Min drømmeoverskrift er akkurat sendt i trykken. «Dagbladet Pluss passerer 75.000». Det eneste som kan toppe den tittelen er «Digital rekordvekst for Vårt Land».

– Hvor leter du etter gode saker?

– Overalt, hele tiden, bortsett fra når jeg går på ski. Da skrur den nysgjerrig-motoren seg faktisk av. Det er litt deilig egentlig.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Akkurat nå, Kinas leder Xi Jinping. Jeg tror hva Xi faktisk får utrettet er viktigere for verden enn twitterfeeden til Donald Trump. Men jeg må jeg nok dessverre nøye meg med å lese den kommende boka til min gode kollega Sun Heidi Sæbø om Xi.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg vet ikke helt. Jeg er glad i å lese mye om det meste. Det kommer ofte godt med.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Jeg tror det må være når jeg fikk en plass på vektløshetsflyet til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Der fikk jeg oppleve et helt kvarter i vektløs tilstand, og det var faktisk enda morsommere enn det høres ut. Men det å lande på jorda igjen og skjønne at jeg var bundet av tyngdekraften resten av livet, er noe av det mest deprimerende jeg har opplevd.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Det er nesten umulig å velge, for det lages så vanvittig mye bra journalistikk i Norge om dagen. Men Dagbladets serie om barnevern og saken «Barnevernets engler» i Magasinet har gjort et spesielt sterkt inntrykk. Norsk gravejournalistikk er rett og slett inne i en gullalder, og det er tydelig at det investeres i kvalitet.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Når de kjeder meg. Journalistikk må engasjere og utfordre.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Det er mye som går bra nå, det er en helt ny driv i bransjen. Men annonseinntektene forsvinner til aktører med helt andre rammevilkår, postombæringen av aviser er utsatt, og nesten all statlig støtte til mediene gis til en enkelt institusjon. Summen av dette vil gi mange aviser problemer med å finansiere og å spre den tunge og viktige journalistikken i framtiden.

– Vi i pressen skal greie det digitale skiftet, men det er politikernes ansvar å stanse den urettferdige konkurransen i annonsemarkedet, og passe på at de selv ikke forverrer pressens rammevilkår.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– De siste bildene fra flyktningeleirene i Libanon etter snøstormen. Det skjærer i hjertet. Her vil jeg gjerne utfordre de som vil hjelpe flyktningene der de er til å gi så det svir.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– 24 år. Jeg fikk min første mobil i 1994. Siden det har det kun vært svært korte og ufrivillige pauser.

– Når logger du av for kvelden?

– Når jeg legger brillene og mobilen på nattbordet.