Den krevende kvaliteten

Sist vinter gjennomførte TNS Gallup en kvalitetsundersøkelse blant norske journalister og redaktører, på vegne av Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening. Hovedresultatene fra undersøkelsen ble presentert på en felles pressekonferanse med de to organisasjonene i mars, og enkelte delresultater under SKUP-konferansen, på NRs vårmøte og under Nordiske Mediedager i Bergen.

Den siste tiden har det blitt betydelig oppmerksomhet omkring et par av delrapportene som ble bestilt av NRKJ, da særlig for NRK Møre og Romsdal og NRK Sami Radio. Det har blitt stil spørsmål ved verdien av undersøkelsen, og om NR ”står bak” den. Det gjør vi, samtidig som det er nødvendig å presisere enkelte sentrale poenger knyttet til undersøkelsen og tolkningen av denne.

Kvalitetsundersøkelsen er en kvantitativ undersøkelse, i den forstand at den har gått til i praksis alle aktive medlemmer av NJ og NR. Undersøkelsen ble sendt ut til  7059 journalister. Av disse var det 2248 som svarte, dvs. en svarprosent på  31,8.  Av de 764 redaktørene som fikk undersøkelsen, svarte 339, det vil si en svarprosent på 44,4. Vi gjør oppmerksom på at redaktørene har svart på langt færre og til dels andre spørsmål enn journalistene, i og med at undersøkelsen tar utgangspunkt i arbeidssituasjonen til ”praktiserende” journalister.

Fra NRs side har vi ikke motsatt oss at konserner, redaksjoner, klubber osv kan bestille spesialrapporter, hvor tallene er brutt ned på mindre enheter. Vi har imidlertid tatt det for gitt at resultatene da tolkes og anvendes i lys av det antall respondenter man da sitter med og i lys av den representativitet svarene kan sies å gi.

Undersøkelsen er ikke objektiv, det vil si at svarene er ikke avgitt ut fra faste objektive kriterier. Derimot tar spørsmålene utgangspunkt i den enkelte journalists (og redaktørs) egen arbeidssituasjon, og hvordan den journalistiske arbeidsprosessen oppfattes ut fra de premisser den enkelte respondent har som grunnlag i egen redaksjon.

Under den felles presentasjonen av hovedfunnene i undersøkelsen,  som fant sted i mars, ble disse poengene understreket fra både NJ og NRs side. Undersøkelsen er en ”selvangivelse”, blant annet for å få svar på hvorvidt journalister og redaktører faktisk opplever at den journalistiske kvaliteten i norske medier har blitt redusert den siste tiden. Det eneste svaret som med fornuft kan trekkes ut av undersøkelsen hva gjelder den hypotesen, er at så ikke er tilfelle.

Enkelte av svarene i undersøkelsen gir imidlertid grunnlag for de enkelte redaksjoner til å gå gjennom sine egne rutiner for så vel idearbeid, kildetilfang, publiseringsrutiner opp mot både egne kvalitetskriterier, Vær Varsom-plakat og Tekstreklameplakat. Fra NRs side har tanken vært at dette kunne stimulere til interne diskusjoner om hvordan ting kan gjøres bedre.

Som nevnt innledningsvis har vi imidlertid de siste dagene sett eksempler fra NRK, hvor man med utgangspunkt i spesialrapporter bestilt av NRKJ, har trukket det vi oppfatter som urimelige og til dels feilaktige konklusjoner basert på rapportene fra TNS Gallup.

At enkelte medier – deriblant Journalisten og Sunnmørsposten – heller ikke klarer å lese tallene med de nødvendige forbehold, gjør ikke saken bedre, men verre. Vi er helt enige med NRK Sami Radios sjef , Nils Johan Hætta, at det er nokså meningsløst å trekke bastante konklusjoner om den etiske standarden der, basert på svarene fra to av 70 redaksjonelle medarbeidere. Svarene fra NRK Sami Radio er i det hele tatt så spesielle – og basert på så få respondenter – at man må spørre seg om de kan brukes til å trekke noen konklusjoner overhodet, når de brytes ned på dette nivået. Det burde også Journalisten har problematisert.  Sunnmørsposten på sin side konkluderer friskt i ingressen at ”Kvaliteten på det NRK sender er i forfall”. Hvor har man det fra? I hvert fall ikke fra NJ og NRs kvalitetsundersøkelse. Omtalene er imidlertid bensin på bålet til de som mange ganger har hevdet at kombinasjonen av journalister og tall og statistikker er opplegg for faglig katastrofe.

Ser man på tallene for NRK som sådan, og også om de brytes ned på distriktskontorene samlet, er det knapt noe som tyder på at journalistenes egen vurdering av den kvalitative utviklingen i egen journalistikk er spesielt bekymringsfull. Det er gjort et poeng av at rundt 10 prosent svarer at de med visse mellomrom leverer saker som de mener bryter med Tekstreklameplakaten. Men gjennomsnittet for alle respondentene er 15 prosent… Så kan man si at det er uansett skremmende høyt. Ja, men igjen så er dette subjektive vurderinger og svaralternativene er gruppert innenfor visse rammer.  Like fullt mener vi resultatene bør kunne danne grunnlag i mange redaksjoner for en debatt om hvordan man forholder seg til tekstreklamereglene, og om det er saker eller retningslinjer som bør vurderes nøyere.

Kvalitet er et krevende begrep. Det verken defineres, måles eller evalueres nøyaktig gjennom undersøkelser av den typen NJ og NR har gjennomført sammen. Vi har ikke hatt som mål å kaste terning eller dele ut karakterer, verken til norsk journalistikk som sådan eller til enkelte konserner, medier eller redaksjoner.  Det begge organisasjonene ønsket, var å sette kvalitetsdiskusjonen på dagsorden, og gi noe materiale som kan danne utgangspunkt for diskusjoner og potensielle forbedringer der hvor kvaliteten bestemmes: I den enkelte redaksjon.