Lær av Tønsbergs Blad!

Uten Tønsbergs Blads gravende journalistikk kunne Frps nestleder Per Arne Olsen og Frp-varaordfører i Tønsberg, Bent Moldvær, hygget seg uten å bli etterforsket av politi og Økokrim for mulig korrupsjon.

De to er bare mistenkt og ikke dømt for sine kjøp av leiligheter i Jarlsø-saken. Men når politiet går videre i sin etterforskning betyr det at Tønsbergs Blad har gravd fram substansiell informasjon. Så får tiden vise om de går fri, om de har handlet uetisk eller om dette var straffbart.

Tannløse vaktbikkjer

Altfor ofte blir lokalaviser beskyldt for å være hjembyens tannløse vaktbikkjer. Nære bånd mellom redaksjoner og lokal makt kan sette respekten foran kritikken. For journalister og redaktører i et nærmiljø er det triveligere med gladsaker enn å avdekke lokale møkkabinger. Sannsynligvis er det også bedre for salg av abonnement og annonser.

Tønsbergs Blad viser at det ikke behøver å være slik. De har over lang tid gransket forholdet mellom lokale utbyggere og byens lokale topper. Olsen og Moldvær fikk kjøpe leiligheter som ikke har vært lagt ut til salg for publikum. Som lokalpolitikere hadde de kjempet fram at boligprosjektet fikk bli atskillig større enn det som var vedtatt i kommuneplanen.

For Per Arne Olsen, som var ordfører i Tønsberg før han ble valgt inn på Stortinget, følger dette etter Ungbo-saken. Der fikk han til gunstig fastpris kjøpe ny borettslagsleilighet for nyetablerere, noe Tønsbergs Blad gravde fram. Han ble ikke felt for noe ulovlig, men fikk kritikk fra Tønsbergs kommunes kontrollutvalg for ikke å ha ”utvist behørig etisk skjønn i sine verv”.

Har forandret seg

I Tønsberg har det gått historier om koblinger mellom lokal business og lokale politikertopper. Men dette har sjelden funnet veien til spaltene. Inntil nå.

”Har Tønbergs Blad forandret seg?” spør jeg avisens ansvarlige redaktør Håkon Borud.

”Ja,” bekrefter han, og fortsetter: ” Vi er blitt mer utholdne i vår journalistikk. Vi har fått kompetanse til å grave dypere og bredere og har vilje til å tåle motstand fra makteliten, både den politiske, den økonomiske og den byråkratiske. Vi har rett og slett bygd en god gravekultur de siste fire-fem årene.  Dessuten opplever jeg at vi har fått inn en stolthet i organisasjonen som ikke var til stede i like stor grad før.”

Imponerende

Det er rett og slett imponerende det som skjer i Tønsberg. Lokalavisen møter motstand for sin journalistikk. I nettdebattene på tb.no er det mye ros, men også mange kommentarer som skjeller ut avisa. Publikum har ikke tatt bølgen for avisa når de trekker de lokale heltenes eiendomshandler fram i lyset.

Men Tønsbergs Blad bygger respekt. De bygger seg en ny posisjon i lokalsamfunnet om hvorfor de eksisterer. De bygger en grunnleggende forståelse for hvorfor Tønsbergs Blad kommer ut og hva som er en av deres viktigste oppgaver i byen og bygdene rundt.

Krever store ressurser

Lokalaviser har sjelden ressurser til å gjennomføre slike omfattende graveprosjekter. Derfor blir slik journalistikk ofte assosiert med de største redaksjonene som både har mer tradisjon for slik journalistikk, mer ressurser og også større distanse til de som granskes.

Håkon Borud bekrefter at det tærer på ressursene i en lokal redaksjon å føre slike graveprosjekter over måneder og år. I perioder har det vært opptil tre journalister som har jobbet med sakene, pluss det ledelse og øvrig organisasjon har bidratt med underveis. I den første gravesaken holdt de på i nærmere et halvt år før den første saken kunne trykkes.

Borud mener at 2,5 millioner kroner i innsats er et beskjedent anslag på Tønsbergs Blads ressursbruk i disse sakene.

Det er en bemerkelsesverdig stor innsats selv for en stor lokalavis. I februar i år, i forbindelse med en åpen høring for Mediestøtteutvalget, lettet ansvarlig redaktør Bernt Olufsen i VG litt på sløret når det gjaldt deres ressursbruk i større gravesaker de har gjennomført:

Prislappen for avsløringen av menneskene bak pornonettstedet nakenprat.no var 800.000 kroner. Avsløringen av 72 kvinner som var blitt drept av sine menn siden år 2000 kom på 900 000 kroner. Opprullingen av Valla-saken kostet 1,1 millioner kroner etter at den første nyhetssaken var blitt publisert.  Avsløringen av en stortingsrepresentant som ringte spåkoner for flere hundretusen kroner på Stortingets telefon kostet VG 200 000 kroner. Alt dette ifølge Bernt Olufsen, som også opplyste at regningen for dekningen i forbindelse med fengslingen av to nordmenn i Kongo på det tidspunktet hadde passert 3,5 millioner kroner.

Tønsbergs Blad har med sin utholdende journalistikk meldt seg på i en høyere divisjon enn tidligere. Det bør være til inspirasjon for alle som jobber i de mindre og lokale redaksjonene.