Mer Kony-propaganda

Nå i påsken ble oppfølgeren av KONY2012-filmen lansert. Den første filmen ble i løpet av få dager i mars sett av over 100 millioner. Den satte sosiale medier på hodet i engasjementet for å ta den ugandiske banditten.

Joseph Kony og hans bander har i over 20 år terrorisert Nord-Uganda. De siste årene har de vært fordrevet fra Uganda, men har fortsatt sine angrep, terror og kidnappinger i nabolandene Kongo, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk.  

Global aksjon

Oppfølgeren heter ”KONY 2012: Part II - Beyond Famous”, og ble Skjærtorsdag lagt ut på YouTube. Organisasjonen Invisible Children står bak filmen.

Oppfølgerfilmen bygger videre opp mot 20. april, som de vil gjøre til en global aksjonsdag for å få oppmerksomhet rundt det å ta Joseph Kony. Han står på Den internasjonale straffedomstolens ettersøkt-liste, for forbrytelser mot menneskeheten. (Lenke.)

Få filmer fra sosiale medier har fått så omfattende mediedekning som Kony2012-film nummer 1. (Lenke.)

Propaganda

Oppfølgerfilmen er propaganda på samme måte som den første filmen. Men de gir seg heller ikke ut for å være noe annet.

I film 2 er propagandaens intensitet likevel tonet noe ned. Den er mer intelligent. For det første slipper den også til – riktignok overfladisk – kritikk av den første filmen.

For det andre tegner den et mer nyansert bilde av situasjonen, som svar på den første filmen som ble stemplet som naiv og overforenklet.

Og for det tredje, og kanskje viktigst, holder den ikke frem en amerikansk militæroperasjon som løsningen. Tvert imot fremmes en militæroperasjon i regi av Den afrikanske unionen.

Sånn sett imøtekommer film 2 kritikk som kom etter film 1. Men det er fortsatt et underliggende budskap om hvordan hvite mennesker bare kan komme til svarte Afrika og fikse problemene. Det blir det ikke gode eller samfunnsbyggende løsninger av.

Pengeinnsamling

Et annet propagandaelement som er tydeligere i film 2, er hvordan den fremmer organisasjonen Invisible Children. Film 1 satte produsenten Jason Russel, og hans sønn, i sentrum – i deres jakt på Jospeh Kony. Og de emosjonelle virkemidlene var svært sterke. Nå er de tatt ned. Men selve organisasjonen løftes nå sterkere frem i filmens budskap.

Ved siden av å mobilisere til den globale aksjonen 20. april, handler det om å samle inn penger til Invisible Children.

”Skal vi støtte de?”, spør folk meg.

Jeg støtter de i saken om å få oppmerksomhet rundt Kony, men ikke i alle løsningsmetodene. Og jeg ville heller ikke sendt penger til deres kampanje.