Ytringsfriheten mot Privatlivet: 2-0

Den europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) har i dag felt dom i to viktige saker når det gjelder avveiningen mellom ytringsfrihet og privatlivets fred.

Mens domstolen tidligere, i mange pressefolks øyne, har gått langt i sitt forsvar for privatlivet, må domstolens avgjørelse i dag tolkes som en slags pendelbevegelse tilbake til fordel for pressen.

I Axel Springer-saken (se gårsdagens blogg) dømte EMD’s storkammer til fordel for Bild da den mente tysk høyesterett handlet i strid med artikkel 10 i EMK da den dømte avishuset til å betale erstatning til en TV-kjendis for brudd på hans rett til privatliv. EMD mente saken (kjendisen var blitt tatt for bruk og besittelse av kokain) hadde tilstrekkelig offentlig interesse til å publiseres uten anonymisering. Det talte også til fordel for avisen at TV-mannen (som spilte rollen som politibetjent i en populær kriminalserie) tidligere hadde vært åpen overfor pressen når det gjelder detaljer om sitt privatliv.

I den andre saken kom EMD til at et bilde tatt av den monegaskiske prinsessen Caroline og hennes mann (Ernst August von Hannover) på skiferie i St. Moritz måtte kunne publiseres og at magasinet Frau im Spiegel derfor ikke hadde forbrutt seg mot parets rett til privatliv. Omstendighetene rundt publiseringen (paret var på ferie mens prinsessens far var alvorlig syk) var slik at den offentlige interessen måtte gå foran retten til parets privatliv, mente retten. EMD la for øvrig vekt på at det var oppnådd forlik rundt to andre bilder som var tatt av paret (og som hadde åpenbart større privatlivsrelevans).

De to dommene kan synes som et skritt tilbake når det gjelder vern om privatlivets fred på bekostning av ytringsfriheten. Det kan derfor i utgangspunktet virke som om saken til Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther står svakere nå en tidligere dersom EMD finner å ta den opp til doms.

På den annen side viser dagens to dommer at spørsmålet om offentlig interesse er absolutt avgjørende i slik saker. Som tidligere bemerket er den norske høyesterettsdommen etter mitt skjønn særlig svak på dette punktet. Skulle saken bli akseptert av EMD er det derfor uansett langt på vei klart hva som kommer til å måtte bli Harald Stabells strategi i prosedyren i Strasbourg.

For det er fortsatt høyst uklart om bildet av ekteparet Sæther/Lillo-Stenberg kan sies å ha interesse ut over det rent underholdningsmessige.