Slik vant Preben Hunstad årets videopris under Svarte Natta

Det var lørdag kveld at en forfjamset Preben Hunstad sto i sentrum på scenen i Tromsø. Han hadde tatt imot et fotodiplom på vegne av kollega Rune Nilsen under Svarte Natta-konferansen.

Da han sto på scenen, studerte det fine diplomet, delte et bilde med resten av redaksjonen, ble plutselig hans eget navn ropt opp. Han hadde selv vunnet Svarte Nattas videopris for «Mobbefilmen».

– Det var veldig overraskende da jeg plutselig så trynet mitt på storskjermen, sier Hunstad og ler.

Journalisten møter han dagen derpå og humøret er fortsatt på topp.

– Jeg hadde vondt i kinnene i går. Det var mye smiling. Jeg var så «happy», sier han videre.

Bakgrunnshistorien er vond og tøff, og handler om hvordan han gikk gjennom tolv år som mobbeoffer.

Les også: Avisa Nordland vant Svarte Natta-prisen for historien om «Jenta ingen kan hjelpe»

Skilte seg veldig ut – ble mobbet

Preben Hunstad er stort sett en helt vanlig mann i Bodø by. Han er tobarnsfar, aktiv instruktør i Bodø Parkour og foredragsholder, og jobber til daglig som videojournalist i Bodø Nu.

Men han er også et kjent fjes, på godt og vondt.

Videoen han vant pris for lørdag kveld handler om hans eget liv. Han er født med leppeganespalte og et stort hull i magen. Det gjør at ansiktet trekker litt innover og et stort arr erstatter stedet hvor navlen skulle vært.

Ifølge hans egen video ble han mobbet hver eneste dag på skolen. I tolv år.

– Jeg skilte meg ganske ut. Det var det folk tok meg på, sier Hunstad.

Videoen forteller også historien om hvordan han selv ble en mobber, noe han beskriver som enda verre enn å bli mobbet. Den er et forsøk på å ta et oppgjør med egen fortid, og la andre lære av hans erfaringer.

Da videoen hans ble publisert på Bodø Nu i august 2019 skapte det enorme reaksjoner. Mødre, fedre, bestefedre og andre mobbeofre tok kontakt for å få råd, og dele av egne erfaringer.

– Jeg har kun min egen erfaring å ta fra. Det er synd, fordi jeg hører fortvilelsen og mørket. Det er synd at jeg ikke kan hjelpe mer enn å dele av min egen erfaring, sier Hunstad.

Mange setter pris på erfaringene hans. Allerede før videoen ble delt var han innom skoler for å snakke om sin egen historie. Nå er han booket langt inn i neste år.

Historien er også ekstra spesiell. Én av dem Hunstad mobbet er i dag hans beste venn og gudfar til hans eldste sønn.

Hunstad er aktiv utøver innen ekstremsporten parkour, og er også instruktør for rundt 100 barn og unge. Én dag kom en person inn på en trening og spurte om han kunne prøve. I løpet av de neste årene ble de to veldig gode venner.

– En dag spurte han meg: «Husker du første gang vi møttes?» Ja, jeg husker den treningen godt, svarte jeg. «Nei, første gangen vi møttes var da du mobbet meg på skolen», forteller Hunstad.

– Å høre det… Det var min beste venn. Å høre det var kjempetungt. Men i dag er vi kjempegode venner. Ting ordner seg hvis man oppfører seg, fortsetter han.

På leting etter en luksusprostituert mann

Hunstad kan i blant være en nyhet i seg selv, men han leverer også svært unike historier om menneskene fra Bodø by. Like før Svarte Natta ble en snakkis publisert i Bodø Nu: Historien om «Kristian» fra Bodø som er luksusprostituert.

I over ett år jobbet han med å få tilgang til historien til den unge mannen som selger seg selv til både kvinner og menn. Og i over ett år holdt han det hemmelig for de rundt seg, selv for sjefene sine.

– Det er ganske ofte jeg kommer over en sak jeg tror vil bli veldig bra. Det verste jeg vet er at jeg har en fantastisk idé som ikke fører til noen ting, sier Hunstad.

– Jeg liker ikke å bygge opp et håp i redaksjonen om at jeg kan få til denne «kanonsaken», fortsetter han.

Han ville vente til han var helt sikker på at han hadde saken. Det skulle vise seg å ta lang tid. Fordi «Kristian» var en svært paranoid mann, kanskje med god grunn.

Alt startet en vanlig dag ute i Bodø By.

– Plutselig hører jeg på bordet ved siden av meg at noen sier ordet prostitusjon. I et lite lokalsamfunn er alt en sak. Hele tiden går hjulene i hodet: Kan jeg lage en sak på det?

Han fikk nyss i at en ung mann fra Bodø jobbet som luksusprostituert. Litt senere sendte han ut noen meldinger i forskjellige retninger i håp om å få kontakt.

Plutselig ringer telefonen. Det er «Kristian».

– Husk «veiskille», sier han og legger på.

To timer senere får Hunstad en kryptert e-post. Det tar én uke før han skjønner at passordet er akkurat ordet «veiskille», noe han gremmes litt over i dag.

Men slik får de kontakt. Og det skal ta 12 måneder før de møtes for første gang.

– Det første møtet gikk kun på sikkerhet, på grunn av han selv og kundene hans. Jeg bevegde meg i en verden hvor folk er livredde for å tape ansikt, sier Hunstad.

Han måtte legge telefonen i en pose og fikk ikke lov å bruke elektronikk uten at «Kristian» kontrollerte hvordan han brukte det.

– Jeg var klar fra starten av at det er en god sak, og at jeg måtte gå med på en del ting. Jeg er streng på at jeg gjør en sak slik jeg skal gjøre en sak. Og at det ikke er lov å endre på hvordan saken skal bli. De fysiske hindrene var ikke noe problem for meg, fordi jeg har full forståelse for sikkerheten, sier Hunstad.

– Men jeg var klar på hvordan jeg ville at saken skulle være.

Han har laget seg et eget sett med retningslinjer i møte med kilder, for å unngå konflikt rundt ting i ettertid.

1. Forklar tidlig hvordan du vil gå frem

2. Ikke vik fra planen

3. Bygg tillit

4. Alltid ha en vei tilbake

5. Sett av tid – hastverk kan oppfattes useriøst

6. Vær klar på hva andre har å tape

– Første samtale handlet om hvordan jeg ville at saken skulle bli. Jeg var åpen om alt, sier Hunstad.

99 prosent sikker på historien

Han måtte likevel stille seg selv flere spørsmål. Er han virkelig bodøværing? Han snakket ikke dialekten, men det ble forklart med at nordlending er en umiddelbar «turn-off» for mange kunder.

Flere søk bekreftet til slutt at ja, han var faktisk fra Bodø. Han måtte også stille spørsmål ved om han kunne ha blitt lurt, og finne veier for å verifisere informasjonen. Ikke all informasjonen er verifisert, slik som påstanden om inntektene «Kristian» har, men Hunstad føler selv han har verifisert det aller meste.

– Med 99 prosent sikkerhet, sier Hunstad.

Mye handlet om å ivareta sikkerheten til «Kristian», slik at han ikke kunne bli identifisert. Flere ting måtte utelates fra historien, og bildene fra et hotellrom i Bodø inneholder svært lite detaljer.

– Jeg fant ut identiteten hans kun med et ansikt. Med all teksten, og eventuelle feil, kunne hvem som helst funnet ut hvem han har, sier Hunstad.

Men hvorfor valgte «Kristian» å gå ut med historien? Hvilken interesse hadde han av det selv? «Tiden var rett,» skal han ha sagt til Hunstad.

– Han har ingen å prate med om dette. Han skjuler karrieren for venner. Han har hatt samboer, mens han har drevet med dette i skjul. Han gikk til psykolog, men heller ikke der kunne han fortelle alt sammen. Han har gjort dette i ganske mange år, sier Hunstad.

– Han hadde behov for å få ut noe, konkluderer han.

Hunstad har fortsatt ikke fortalt noen andre hvem det egentlig er, selv ikke redaktøren.

LES OGSÅ:

Avisa Nordland vant Svarte Natta-prisen for historien om «Jenta ingen kan hjelpe»