Bompenger dominerer nasjonalt – men ikke lokalt

Hele våren og sommeren har den store politiske snakkisen vært bompenger og fremveksten av folkeaksjonen i de større byene. Vår ferske undersøkelse fra valgkampen viser at riksmedienes selvforsterkende interesse for saken ikke svekker eller påvirker lokalmedienes sammensatte dekning.

På riksnivå er bompenger som politisk tema det soleklart mest omtalte i norske redaksjonelle medier så langt i valgkampen. Hele 16 prosent av den politiske medieomtalen på riksnivå har i en eller annen form så langt handlet om bompenger. I det hele tatt har kategorien ‘Samferdsel’ vært dominerende i mediedekningen, med solid understøtte av den mulige utbyggingen av Nord-Norgebanen.

I vår undersøkelse følger deretter kategorien ‘Familie, likestilling, livssyn og religion’ med 10 prosent - mye drevet frem av omtalen om en handlingsplan fra regjeringens side knyttet til muslimhets i kjølvannet av terrorangrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum.

På delt tredjeplass – også med 10 prosent av den totale politiske mediedekningen på riksnivå – finner man kategorien ‘Klima, miljøvern og bærekraft’. Et tall som kanskje ikke er så høyt og markant som man skulle forvente, særlig med tanke på hvor stor dekningen var av klimasaken og klimastreikene på vårparten – og det overlappende politiske aspektet ved bompengesaken, nemlig privatbilismens kostnader på den ene siden og vårt felles miljøansvar på den andre siden. Siden midten av mai viser mediedekningen på nasjonalt plan at bompengeproblematikken har overskygget klima som tema. Faktisk har også selve kostnadene ved bompengene blitt overskygget i første del av valgkampen.

7 av 10 saker om bompenger har handlet om regjeringen

Eller sagt enda mer presist: Siden valgkampen startet med Arendalsuka 12. august har det politiske temaet bompenger i riksmediene blitt tappet for politisk innhold, og klimasak i særdeleshet – og i stedet blitt dominert av politisk spill og intern maktkamp. Hele 72 prosent av sakene om bompenger har involvert regjeringen og interne uenigheter mellom partiene.

Det er som kjent særlig konflikten mellom FrP og Venstre som har dominert omtalen når temaet først har vært bompenger – til man forrige fredag sluttet seg bak en skisse for regjeringens samlede politiske profil på området.

Det er kanskje naturlig – og en del av riksmedienes indre logikk – at både enkelthendelser og overordnede politiske strømninger blir disse mediekildenes fokus og vinkling selv i en periode med lokalvalg, men ulike stemmer har likefullt spurt seg i hvilken grad dette påvirker fokuset i det som tross alt er et lokaldemokratisk valg – som i realiteten burde kretse rundt et vell av nære og stedsbestemte saker.

Lokalmediene styrker lokaldemokratiet

Vår undersøkelse er i så måte oppløftende. I alle fall om man isolerer den politiske dekningen etter nedslagsfeltene riks, regional og lokal. M-Brains funn viser nemlig at det er hele ti politiske tema som er større og hyppigere journalistisk dekket enn bompengespørsmålet i lokalmediene.

Størst er kategorien ‘Skole, barnehage, forskning og utdanning’ med 10 prosent av dekningen, foran ‘Samferdsel’ med 9 prosent, ‘Kultur, idrett og frivillighet’ med 7 prosent og ‘Klima’ - også med 7 prosent.

Selv om dekningen av bompenger kan ha føltes overskyggende – i alle fall i riksmediene – har i realiteten den generelle medieordenen igjen bare gjentatt seg selv: mediene på riksnivå konsentrerer seg om noen færre temaer og setter inn et massivt trykk på disse, mens på lokalt nivå er dekningen betydelig bredere og favner det aller meste som betyr noe for folk der de bor.

At dekningen av bompenger i lokale medier bare er på 5 prosent av det totale politiske stoffområdet er gode nyheter for lokaldemokratiet, men også naturlig siden bompengeavgift gjelder svært få kommuner i det store bildet. Som vi vet stiller for eksempel partiet ‘Folkeaksjonen Nei til mer bompenger’ bare liste i 11 av landets 422 kommuner. Vi ser også videre at over halvparten av sakene om bompenger i lokale medier skriver seg fra innkjøpte nyhetsbyråmeldinger. Disse sakene er dermed ikke lokalt forankret, men såkalt ‘avisfyll’ for de lokale mediene.

Lokalmediene har med andre ord vist seg tro mot oppdraget sitt og ikke latt seg lede inn i dansen rundt bompengene. Tvert imot bekrefter vår undersøkelse det medielandskapet vårt er subsidiert for å gjøre: sørge for mangfold, geografisk dekning og relevant informasjon til befolkningen der befolkningen til enhver tid bor – lokalt.