– Klart vi er for VM i fotball.
Det er søndag sent i mai. Sola skinner, ølet er kaldt og Bahia skal spille hjemme på VM-stadionen Fonte Nova mot Botafogo fra Rio. Vi er i bydelen Garçia i Salvador. Brasils første hovedstad. Det er her nasjonen Brasil ble født, det var hit slavene kom, det er her sambaen fikk bein å gå på.
Det er her oppslutningen om VM er aller størst.
Ifølge meningsmålingsinstituttet Vox Populi støttet 67 prosent av befolkningen i Nordøst-Brasil VM i februar. I det langt rikere sør var bare 35 prosent for i samme måling. Mens både nasjonale og internasjonale medier skriver om pengene som heller burde vært brukt på de fattige, er altså de fattige godt fornøyd.
Det er mange Brasil-er, som det heter. En fra nordøst har ofte ikke annet til felles med en som bor i sør enn fotballen og språket.
De som bor i Garçia havner sjelden i medienes søkelys, utenom når det er snakk om narkotrafikk, vold og drap.
– Vi skal farge bydelen i gult og grønt. De rike bryr seg ikke, men det gjør vi. Brasil kommer til å vinne, sier Marcio Carvalho.
– Brasil har ennå ikke slått Norge i fotball, sier jeg.
– Hah. Hvor mange verdensmesterskap har Norge?
Ingen i Brasil husker 23. juni 1998 i Marseille.
Sjølkritikk
Det er kommet som et sjokk for den sentrum-venstre-orienterte regjeringen at kritikken mot VM dreier seg om sosial urettferdighet.
– Vi har ikke vært flinke nok til å snakke med folket. Det er ingen motsetning mellom å arrangere VM og satse på helse og utdanning, sier Ney Campello. Han er ansvarlig for regjeringens investeringer og gjennomføring av VM i delstaten Bahia. Campello tilhører det gamle maoistpartiet PCdoB.
Kritikken mot Brasil har dreid seg om at prosjektene er dårlig planlagt, at fotballbanene ikke ble ferdig i tide, at de har kostet for mye og at mange av de omliggende infrastrukturprosjektene ikke står ferdig. Noen er knapt påbegynt.
– Vi er klar for VM. Vi har ikke vært flinke nok i planleggingen, men hovedsaken er at prosjektene er satt i gang, sier Campello. Han sier at det de har brukt på nye fotballbaner tilsvarer mellom 1-2 prosent av budsjettene for utdanning og helse. Dette er også lån som skal betales tilbake. Campello gir et helt annet bilde enn det man finner i både nasjonale og internasjonale medier.
Campello innrømmer at han er overrasket over kritikken og at det ikke blir lagt vekt på at Brasil aldri har brukt mer på skole og helse og sosiale programmer som nå.
– Mye av informasjonen er manipulert. Jeg er ikke tvil om at dette har politiske årsaker. Sterke økonomiske interesser både nasjonalt og internasjonalt ønsker ikke at Dilma skal bli gjenvalgt i høst, sier Campello.
Tapere
– Enig. Mye av kritikken og alle demonstrasjonene er medieskapt, sier Marcio Carvalho. For ti år siden tilhørte han og kona de fattigste. Økning av minstelønna har gjort at paret nå tilhører den nye økonomiske middelklassen.
Det er nettopp denne nye middelklassen som har alt å tape på demonstrasjoner, streiker og bråk. De er ikke organisert, de får derfor heller ikke betalt om bussen står slik at de ikke kommer seg på jobb.
Mens vi rusler langs det lille vannet som ligger foran den nye fotballstadionen, spør jeg Marcio om han vet om noen som er kastet ut av sine hjem på grunn av fotball-VM. Han bare fnyser.
– Det har i hvert fall ikke skjedd her, sier han.
For tre år siden fikk jeg flere henvendelser fra norske journalister og journaliststudenter om folk som ble tvunget til å flytte på grunn av VM.
Dette gjaldt særlig utbyggingen av legendariske Maracana i Rio. Mange store medier har hatt reportasjer derfra.
Utkastet
Påstander om at så mange som 250.000 brasilianere er kastet ut av sine hjem er gjengitt over hele verden, også i norske medier. På sosiale medier har det også florert bilder der politiet går hardt til verks for å fjerne motvillige borgere.
Ifølge president Dilma Rouseff er 9.600 hjem i hele Brasil berørt – men ingen i direkte tilknytting til bygging av fotballbaner. Det dreier seg altså om infrastrukturprosjekter der eiendommer er blitt eksproriert. De aller fleste har fått tilbud om å bli med i det sosiale boligprogrammet Minha casa – minha vida (mitt hus – mitt liv) som i 2013 alene hadde dobbelt så stort budsjett som det som totalt skal gå til fotballbaner. Andre fikk tilbud om en bostøtteordning.
Chris Gaffney er professor i geografi ved det føderale universitet i Fluminense (Rio). Den gamle fotballproffen er en markert motstander av VM.
– Jeg kan bekrefte at ingen familier er kastet ut på grunn av bygging av stadioner, sier han. Problemet er at planleggingen av transporten har vært preget av hastverk: Det er private interesser som styrer byplanleggingen på dette området, og de har gjennomført løsninger som innebærer at omtrent 30.000 familier er blitt fjernet fra sine hjem.
Men ikke direkte i tilknytting til VM.
Aksjoner
Under protestene foran prøve-VM i fjor var over en million mennesker ute i gatene. VM ble symbolet på alt som er galt i Brasil: Korrupsjon, vold, ineffektivitet og maktmisbruk.
Den typiske demonstranten var en person med høyere utdanning, men uten ideologi- eller partitilknytning.
En av dem som ble rekruttert via sosiale medier var Thais Ferraz.
– Jeg har ingen formening om det blir protester i år. Jeg har ikke endret oppfatning og mener det er viktig å protestere mot pengesløseriet, sier hun.
Flere utenlandske organisasjoner har meldt at de skal til Brasil.
– Jeg har mottatt epost fra en organisasjon i Europa som lurer på om vi er interessert i å delta i en aksjon rettet mot FIFA og for et rettferdig VM, sier Thais.
Undertegnede har sendt en forespørsel uten å få svar til nevnte organisasjon for å vite mer om hva slags planer de eventuelt har.
Marcio er godt fornøyd med den nye moderne stadionet. Sist han var her var i 2007. Kampen gjaldt opprykk fra serie C. Stadion var fullstappa og folk hoppet opp og ned da opprykket så ut til å være sikret. Midt i feiringen ramlet deler av hovedtribunen ned og sju personer ble drept.
Derfor var det jubel i Salvador da de ble vertsby for VM og kunne bygge en ny og moderne stadion.
