- Farlig for avisa

Onsdag ble det gjennom Dagens Næringsliv kjent at Nationen mister 4,5 millioner av sine til sammen 26,5 millioner kroner i pressestøtte. Det betyr at når pressestøtten for inneværende driftsår utbetales i siste halvdel av oktober får landbrukets næringslivsavis 22 millioner kroner fra staten, 17 prosent mindre enn året før. 

Endringen er blitt varslet, men var ikke ventet i et så betydelig omfang. Bakgrunnen er en kompensasjon staten har utbetalt til aviser som tidligere har trykket statlige annonser. Denne kompensasjonen er falt bort, og for Nationens del er det altså snakk om 4,5 millioner kroner som forsvinner fra det ene året til det andre. 

I tillegg til denne nyheten ble det i går også klart at regjeringen foreslår å kutte pressestøtten med 16 prosent. Det vil i så fall kunne bety ytterligere støttekutt til Nationen på 3,5 millioner. 

Satser på opposisjonen

Klubbleder Svein Egil Hatlevik i Nationens redaksjonsklubb ser på utviklingen med bekymring. Han viser til planene om å redusere papiravisens rolle fra dagsavis til ukeavis for å gå over til en digitalt-først-strategi.

- Det er en offensiv satsing fra avisas side, som er ment å komme kuttene i statsstøtten i forkjøpet. Nationen er som alle bedrifter avhengige av forutsigbare rammebetingelser, og vi som jobber her er ikke videre imponert over at en regjering som gir seg ut for å være på lag med næringslivet holder på på denne måten. Vi håper at de andre partiene på Stortinget sørger for at kuttforslaget ikke går gjennom. Det er dessuten uholdbart at fordelingskriteriene for pressestøtten for inneværende år endres såpass langt ut på høsten.

Hadde muligheten

Statsråd Thorhild Widvey fikk på tampen av pressemøtene etter fremleggingen av kulturdepartementets budsjett for 2015 spørsmål om hvor heldig det er at støtten endres og utbetales på tampen av budsjettåret. Og at det ikke er noen avviklingsperiode.

- For første, vi hadde noen konkrete forslag i Stortinget om hvordan vi kunne få den ordningen til å fungere bedre. Jeg registrerte da at store deler av pressen arbeidet i mot å få det til. Blant annet arbeidet vi med å få til et tak på hvor mye støtte den enkelte ville kunne få. Det i seg selv kunne bidratt til at andre som trengte det hadde fått mer.

Overgangsperioden

 Sjefredaktør Mads Storvik sier til Journalisten at det er greit å bestemme seg for en plattformnøytral pressestøtte, men skal man endre størrelsen på overføringene burde de lages overgangsordninger som forhindrer «smell over natta».

- Hadde jeg fått tre år ville det gått greit. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg forestilt meg at vi ville miste 4,5 millioner fra år til år. Det tilsvarer 6 stillinger, sier han. 

Storvik sier at det fremstår for ham som om politikerne ikke har sett konsekvensene av omleggingen av støtteordningen tidligere i år. At tilsynet kutter handler om retningslinjene de har å forholde seg til, og opererer etter. 

Underskuddet

Mens det egentlig for Nationens del var budsjettert med et lite overskudd, ender det i motsatt ende av skalaen. Storvik sier at de ikke klarer å hente inn de bortfalte pengene på to og en halv måned. Da måtte må de slutte å gi ut avisen. 

I budsjettet for 2015 må inntektsfallet dekkes inn. Storvik sier det siste han har lyst til er å redusere bemanningen. 

- Da blir dårligere produkt som leder inn i ond spiral. Tyne kostnader på alle kanter og se om det faktisk er mulig, vi kommer ikke til klare å levere plussresultat.

Klubbleder Hatlevik slår fast at etter å ha vært gjennom en rekke kutt og omstillinger allerede er redaksjonen skrapet for folk. 

- Det er vanskelig å se hvor det er mulig å kutte uten at vi svekker journalistikken på en måte som er direkte farlig for oss som avis.