Her er deler av redaksjonen i Budstikka samlet idet Journalisten stikker innom. Foran står redaktør Kjersti Sortland. Navn på alle får du hvis du blar helt ned. Foto: Eskil Wie Furunes
Her er deler av redaksjonen i Budstikka samlet idet Journalisten stikker innom. Foran står redaktør Kjersti Sortland. Navn på alle får du hvis du blar helt ned. Foto: Eskil Wie Furunes

Budstikka nominert til årets avis for tredje år på rad: – En vanlig tirsdag skal aldri være dårligere enn en firer

Utlyser nå to journaliststillinger for første gang på flere år.

Publisert Sist oppdatert

Denne uken går Nordiske Mediedager av stabelen i Bergen. Nok en gang skal mediene ha sin egen prisfest og for den uavhengige avisen Budstikka er det ekstra spesielt.

De er nemlig nominert til «Årets avis» for tredje år på rad.

– Vi tar det som voldsom inspirasjon og det er artig å bli lagt merke til. Men til slutt er det bare våre lesere som kan ta stilling til om Budstikka gjør noe riktig, sier redaktør Kjersti Sortland.

Priser på løpende bånd

Journalisten besøker redaksjonen i påskeuken noen uker før prisen skal deles ut. Alene på nettdesken sitter Richard Sveeas Dale og passer på at alt går riktig for seg.

Richard Sveeas Dale følger med på nettallene, foreløpig alene på nettdesken på starten av den stille påskeuken. Bak han henger sidespeilet for papiravisen, hvor han har en firesiders reportasje som skal inn i neste avis. Foto: Eskil Wie Furunes
Richard Sveeas Dale følger med på nettallene, foreløpig alene på nettdesken på starten av den stille påskeuken. Bak han henger sidespeilet for papiravisen, hvor han har en firesiders reportasje som skal inn i neste avis. Foto: Eskil Wie Furunes

Han er stolt over at de nok en gang er nominert til årets avis.

– Det viser at vi har gjort mye riktig de siste årene og dykker ned i en del viktige saker som gir resultater. Det er viktig med miksen av lette hendelsessaker, kombinert med tyngre gravesaker, som vi har hatt en del av de siste årene, sier han.

I fjor vant Budstikka prisen for årets lokale nyhetsnettsted, en pris de også er nominert for i år.

Dale kan føle på stresset når tallene er dårlige, men er glad for at han slipper å bruke luretitler for å piffe opp lesertallene.

– I dag er det viktigere for oss å vinkle saker konkret, mener han.

I tillegg til å være nominert til disse to prisene, er lokalavisen også nominert i kategorien årets spesialmagasin. Nominasjonen har de fått for «Ordet fanger», et magasin som forteller om andre verdenskrig og Budstikka under krigen. Her fikk to journalister jobbe i flere måneder med prosjektet.

Vil ikke bruke NTB-stoff

Selv tror Sortland at noe av årsaken til alle nominasjonene, er at redaksjonen aldri viker fra det som er forretningsideen deres - og som har gitt dem over 1000 nye abonnenter i 2018.

– Vi har en forretningsidé om at vi skal være 100 prosent lokale. Alt som står av nyheter i Budstikka er egenprodusert, og kvalitetskravet høyt. Vi tilbyr ikke innenriks- eller utenriksstoff fra NTB. Vi tilbyr heller ikke «artige» saker fra samarbeidsaviser andre steder i landet, sier hun.

– Dere bruker ikke en sak fra NTB når de har en sak før dere fra Asker og Bærum?

– Unnskyld meg, det har aldri skjedd. Joda, sier hun og ler.

De bruker blant annet noen matoppskrifter fra NTB, innrømmer Sortland.

– Som redaktør har jeg vært opptatt av å sette mot i redaksjonen; Få lagt lista der at vi selvsagt skal strekke oss mot å være Norges beste avis. For kun ved å strebe mot det som daglig mål, kan vi levere i norgestoppen, sier redaktør Kjersti Sortland. Foto: Eskil Wie Furunes
– Som redaktør har jeg vært opptatt av å sette mot i redaksjonen; Få lagt lista der at vi selvsagt skal strekke oss mot å være Norges beste avis. For kun ved å strebe mot det som daglig mål, kan vi levere i norgestoppen, sier redaktør Kjersti Sortland. Foto: Eskil Wie Furunes

Den lokale profilen gjelder også daglige ledere og leserinnlegg, som hver dag skal handle om lokale problemstillinger.

I 2018 fikk også en svært spesiell sak et endelig punktum. Litauiske Ramunas Gudas, som ble ufør etter en arbeidsulykke i Bærum i 2013, ble tilkjent 2,4 millioner kroner i erstatning.

– Da han lå på sykehus i Norge ringte redaksjonen arbeidsgiver hver dag for å høre om vi fikk prate med han, men journalistene fikk beskjed om at han ikke ville. Samtidig lå han med brukket rygg og lurte på hvorfor ingen brydde seg, sier Sortland.

Det var Budstikka som først sporet han opp, etter han ble sendt til hjemlandet og saken var henlagt i Norge. Siden har Budstikka fulgt saken hans, som blant annet avslørte doble kontrakter og lønn på 19 kroner timen.

– Det er jo litt derfor vi gir ut avis. Fordi vårt arbeid noen ganger virkelig betyr noe, sier Sortland.

Til jul fikk også Budstikka et kort fra Gudas, hvor han takket journalistene.

Fem prioriteringer

Budstikka skal også være best på fem forskjellige temaområder, kalt «stolper» internt i avisen. Her jobber journalister dedikert med sine oppgaver, slik som Elin Reffhaug Craig, Sidsel Hvaal og Trude Blåsmo, som ofte jobber med skole og oppvekst.

Trude Blåsmo, Sidsel Hvaal og Elin Reffhaug Craig stiller velvillig opp til et bilde for fotografen fra Journalisten inne i redaksjonen. De synes det fungerer godt å jobbe med dedikerte tema fra dag til dag. Foto: Eskil Wie Furunes
Trude Blåsmo, Sidsel Hvaal og Elin Reffhaug Craig stiller velvillig opp til et bilde for fotografen fra Journalisten inne i redaksjonen. De synes det fungerer godt å jobbe med dedikerte tema fra dag til dag. Foto: Eskil Wie Furunes

– Det har vært tider tidligere hvor man har kommet til blanke papirsider, og hvor man må lage noe fort. Men det er sjeldent slik nå om dagen, sier Hvaal.

Hun er én av journalistene som har stått bak magasinprosjektet om andre verdenskrig. Nå er hun tilbake til hverdagen, men det går sjeldent fra dag til dag.

– Vi vet alltid at det er noe som er på gang og som skal dominere noen dager. Det får lov til å skinne, mener Hvaal.

Hun og Blåsmo mener det er planleggingen som har blitt bedre.

– Det har forandret seg mye på syv år. Nå som vi er halvparten av staben, så tvinger det seg gjennom endringer. Vi har blitt tydeligere i prioriteringene, hva vi skal være og hva vi skal levere på, sier Blåsmo.

Craig trekker frem at en veldig stor forandring i nyere tid er at de får lov til å prøve nye ting.

– Det er veldig stor åpenhet for å ta initiativ og prøve noe nytt, spesielt hvis det er digitalt, sier hun.

De skryter også av de andre ekspertene i huset, som gjerne har hver sin «stolpe» som de er spesialist på.

Det er blant annet samferdsel, hvor jobbpendlerne vies mye oppmerksomhet. Det er også mer tradisjonelle temaer som lokal politikk, lokalt næringsliv og lokal frivillighet innen kultur og sport.

Alle områdene har dedikerte journalister som leverer stoff til «stolpene» hver dag.

– En vanlig tirsdag skal aldri være dårligere enn «en firer». Det er hvor god vi er hver eneste dag som betyr noe, sier redaktør Sortland.

Måtte spare 100 millioner

Hun er tilfreds med at Budstikka fortsatt klarer å være en uavhengig avis, utenfor et konsern, og med over 2100 lokale aksjonærer.

– Er det ikke dyrt å drive uavhengig avis i 2019?

– Det er dyrt for alle å drive ordentlig journalistikk, så derfor er vi hele tiden på jakt etter innsparingsmuligheter. Akkurat nå har vi noe ekstra spennende på gang, et slags «månelandingsprosjekt» for oss, sier hun.

Hun viser til en ny programvare fra selskapet Aptoma, som Medier24 omtalte i fjor. Programmet skal automatisk tegne ut papiravissidene, noe som kan bety en besparelse på fire-fem millioner kroner i året. Dagens Næringsliv starter først, før Budstikka følger like etter.

– Det er slike smarte ting vi leter etter, for å få kostnadene konsentrert om de viktigste oppgavene: Foredle journalistikken og bli gode på salg, sier hun.

Òg Budstikka har i flere år måttet kutte store summer.

De siste ti årene har annonseinntektene falt med rundt 100 millioner kroner, noe som har gjort at avisen har måttet kutte driftskostnader tilsvarende. Det har blant annet betydd tre runder med nedbemanning fra 2012 til 2016.

– Det var nødvendig. Vi hadde hatt knallrøde tall hvis vi ikke hadde klart å justere driften vår, sier Kjersti Sortland.

NJs klubbleder Eyvind Sverre Menne i Budstikka har måtte se mange gode kolleger forlate dørene de siste årene. Foto: Eskil Wie Furunes
NJs klubbleder Eyvind Sverre Menne i Budstikka har måtte se mange gode kolleger forlate dørene de siste årene. Foto: Eskil Wie Furunes

Klubbleder mener stemningen er god

Nå, vel tre år etter siste nedbemanning, er tallene grønne (2,3 millioner kroner i pluss) og optimismen større i redaksjonen. For første gang på flere år lyses det også ut to faste stillinger som journalist i Budstikka.

– Stemningen er god, konstaterer klubbleder Eyvind Sverre Menne.

– Det har vært tøft å være gjennom tre nedbemanninger. Vi har måtte si farvel til gode kollegaer, men vi har klart å løse det frivillig, fortsetter han.

Han peker på at det ikke nødvendigvis har blitt mindre å gjøre og at ambisjonene er like store.

– Men vi har blitt flinkere på å fokusere og velge bort, mener han.

Både de ansatte og redaktøren mener mye av suksessen ligger i å tenke langt.

– Det handler om god planlegging, gode rutiner og øye for detaljene. Ikke minst skal vi bli oppfattet som varm og kritisk samtidig, sier Kjersti Sortland.

Samtidig er hun opptatt av at hun ikke har svaret på hvordan man bør drive lokalaviser i 2019.

– Jeg kan aldri gå rundt og si at det Budstikka gjør passer alle. At vi tar valg som kan være riktige i vårt marked, betyr selvsagt ikke at andre gjør feil, sier hun.

Foran står redaktør Kjersti Sortland. Rett bak henne står Richard Sveaas Dale og Trude Blåsmo. I tredje rad fra venstre står Karianne Steinsland i blå skjorte, Jens Svenningsen, Sidsel Hvaal og Elin Reffhaug Craig. I fjerde rad fra venstre står Marianne Vinje i hvit genser, Andrè Stømnes, Per Erik Hagen, Nils Johan Dahl med avis, og Eyvind Sverre Menne. Helt bakerst står Ludvig Gundersen til venstre og Jørgen Dahl Kristensen til høyre. Foto: Eskil Wie Furunes
Foran står redaktør Kjersti Sortland. Rett bak henne står Richard Sveaas Dale og Trude Blåsmo. I tredje rad fra venstre står Karianne Steinsland i blå skjorte, Jens Svenningsen, Sidsel Hvaal og Elin Reffhaug Craig. I fjerde rad fra venstre står Marianne Vinje i hvit genser, Andrè Stømnes, Per Erik Hagen, Nils Johan Dahl med avis, og Eyvind Sverre Menne. Helt bakerst står Ludvig Gundersen til venstre og Jørgen Dahl Kristensen til høyre. Foto: Eskil Wie Furunes
Powered by Labrador CMS