Den humanitære situasjonen i Guatemala er en av verdens mest underrapporterte, ifølge Care. Her fra en kvinnemarsj i Guatemala by like før jul. Kvinnene protesterte mot myndighetenes håndtering av en rekke drap på kvinner og forsvinninger den siste tiden.Foto: Moises Castillo / AP / NTB
– Alle humanitære kriser lider av kronisk underrapportering og mangler dekning på avisforsidene, TV- og radiosendinger
Care: Fullstendig mangel på oppmerksomhet rundt noen av verdens kriser.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
De humanitære krisene i Burundi, Guatemala og Den sentralafrikanske republikk topper hjelpeorganisasjonen Cares liste over underrapporterte kriser i 2020.
Organisasjonen legger i dag fram sin rapport over de mest underrapporterte krisene i verden. En gjennomgang av 1,2 millioner globale mediekilder viser at de ti krisene gruppa trekker fram ble omtalt i 12.719 artikler i fjor.
Samtidig påvirket de ti krisene livene til mer enn 1 million mennesker hver.
– Til sammenligning ble det publisert 39.900 artikler om at Kanye West stilte i presidentvalget i USA. Og 334.000 artikler om lanseringen av Playstation 5, påpeker Care.
Den aller mest underrapporterte krisen er situasjonen i Burundi med 429 artikler, Guatemala med 542 og Den sentralafrikanske republikk med 621.
Millioner rammet
Alle landene på listen er rammet av kriser, naturkatastrofer eller menneskeskapte katastrofer som rammer minst en million mennesker, viser data fra Reliefweb, Acaps og Cares egne data.
Care har gått gjennom 45 kriser og sett hvordan de ble omtalt fra 1. januar til 30. september 2020. Av disse fikk den humanitære situasjonen i Libanon mest medieoppmerksomhet med 247.000 artikler på nett, etterfulgt av krisen i Tyrkia (230.000) og Libya (95.000).
Krisene i Syria, Jemen og Irak ble omtalt i henholdsvis 41.000, 62.000 og 54.000 artikler i fjor.
Annonse
Det ble avholdt valg i Den sentralafrikanske republikk i romjula. Landet står midt i en humanitær krise som ifølge Care er en av verdens mest underrapporterte. Her sitter velgere under et portrett av president Faustin-Archange Touadera i et valglokale i hovedstaden Bangui.Foto: AP / NTB
I koronaskyggen
De havnet alle i skyggen av den globale koronakrisen.
– For kvinner, jenter og andre sårbare personer som lever i disse krisene, er covid-19 rett og slett en ekstra trussel. «Hvis vi ikke dør av covid-19, er vi redd vi vil vi dø av sult eller vold», forteller mange kvinner og jenter. Vi er svært bekymret for konsekvensene av den nærmest fullstendige mangelen på oppmerksomhet rundt noen av verdens pågående kriser, sier generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i Care Norge.
FN-tall viser at antallet mennesker som trenger humanitær hjelp har økt med 40 prosent.
– Det er den største enkeltøkningen som noensinne er registrert på ett år: FN anslår at mer enn 235 millioner mennesker vil trenger humanitær hjelp i 2021, sier Georgsen.
Ber Norge ta ansvar
Han mener det ikke bare er krisene på topplisten som får nok oppmerksomhet i mediene.
– Alle humanitære kriser lider av kronisk underrapportering og mangler dekning på avisforsidene, TV- og radiosendinger sammenlignet med innenrikspolitikk, kjendisnyheter og andre saker, sier han.
Den manglende dekningen har direkte påvirkning på livene til menneskene som er rammet av krisene, påpeker Care. Gruppa mener den norske regjeringen har et ansvar for å løfte konfliktene etter å ha fått en plass i FNs sikkerhetsråd.
– Regjeringen har sagt at den vil prioritere bekjempelse av seksualisert vold i konflikt, og å inkludere kvinner i konfliktløsning og fredsarbeid. Norge har en viktig stemme i FNs sikkerhetsråd med å løfte fram disse konfliktene, understreker generalsekretær Kaj-Martin Georgsen.
