Det er gått i overkant av en måned siden Carsten Bleness tiltrådte som sjefredaktør i Hamar Arbeiderblad, når vi møter ham på hovedkontoret i Grønnegaten midt i sentrum. Et noenlunde aggressivt steinkast lenger ned i gaten har Bleness kjøpt seg leilighet.
Nå har Bleness, som også har hus på Nesodden, biltrafikk rundt seg.
– Det synes jeg er en god opplevelse, sier han og humrer.
Tøft
Det var ikke trafikken som fikk skuldrene hans til å heve seg høyt for ganske nøyaktig ett år siden. Den gang var det økonomien i Dagsavisen som fikk det til å stramme seg for redaktøren. Etter å ha ledet avisen gjennom fem år, valgte han å ta ansvaret på sine allerede stive skuldre, ta hatten og gå.
Bleness virker ikke veldig begeistret når spørsmål om Dagsavisen kommer på bordet halvveis inn i intervjuet. Ble han presset til å gå, eller valgte han faktisk selv å forlate avisen?
Han forteller at de i Dagsavisen ikke merket noe til finanskrisen fram til årsskiftet 2009, og kanskje var de naive, for de trodde heller ikke at avisen ville bli rammet av krisen i særlig grad.
Resultatet var et underskudd 16 millioner kroner i fjor, mot 1,8 millioner året før.
– Jeg satt med en ny ledergruppe på den kommersielle siden, og vi tapte 30 prosent av annonseinntektene. Det var et ganske dramatisk fall. De tiltakene jeg gjennomførte som eneleder, var ikke nok til å holde avisen flytende. På et tidspunkt følte jeg at dette var noe jeg måtte ta konsekvensene av, for jeg så ikke andre virkemidler enn de jeg hadde brukt. Det var en naturlig avgjørelse, for jeg satt som den ansvarlige, og jeg følte noen andre måtte overta jobben. Og nå er Dagsavisen tilbake med en treleder og jeg tror med den økonomien, altså med det dramatiske som skjedde rundt finanskrisen, er det mer naturlig med en slik modell.
Mistet kontrollen
Først og fremst tapte avisen inntekter, sier Bleness, men innrømmer at man ikke klarte å kutte kostnadene like raskt som inntektene falt.
– Det koster penger å selge avisen, og det kan vi nok innrømme at vi ikke klarte å få orden på. Vi fikk ikke kontroll på utgiftssiden.
Bleness fikk med seg 18 måneders lønn da han valgte å trekke seg som eneleder. Det mener han er langt fra urimelig. Særlig med tanke på at han satt med en kontrakt som kunne sies opp på dagen av arbeidsgiver, uten noen nærmere begrunnelse.
Bedre leder
Etter at han forlot Dagsavisen har Bleness brukt tiden til å pusse opp huset på Nesodden, og til å ta lederkurs i København. Der har han lært mer om relasjoner i forhold til individene i bedriften man jobber i. Nå er han utdannet både coach og prosesskonsulent.
– Det gjør meg til en mye bedre redaktør fordi jeg forstår mer av hvorfor ting fungerer som de gjør. Og jeg vektlegger i større grad det som virker og bygger videre på det, heller enn å plukke på det som ikke fungerer og forsøker å finne ut hvorfor de ikke gjør det. Det gir en annen inngang til hverdagen i en hvilken som helst arbeidsplass.
Til daglig tror Bleness redaksjonen på Hamar vil oppleve en sjef som fokuserer på ting han mener er bra, og løfte det. Fremfor å fokusere på det redaksjonen ikke har fått til.
– Og så vektlegger jeg nok mer enn før å være til stede nå. Rett og slett å møte folk der de er.
Skuldre
– Tror du Hamar Arbeiderblad er en jobb hvor du som redaktør kan senke skuldrene i større grad enn i Dagsavisen?
– Ja, det er klart at denne avisen har et helt annet utgangspunkt enn Dagsavisen. Rent økonomisk er den nummer én-avisen i sitt område. Her trakk man pusten dypt i fjor fordi man fryktet at avisen skulle gå med underskudd for første gang. I Dagsavisen trakk vi pusten veldig mange ganger fordi vi fryktet at den skulle gå konkurs. Det gjør at jeg her kan tenke litt lengre fram. Men det er klart at mediebransjen uansett ikke er stedet man går helt avslappet og tror veien er rosenrød.
Sikter
Like før han tiltrådte var nyansatt nyhetsredaktør på plass. Nå vurderer han søkere til stillingen som debattredaktør i avisen. Kanskje en av de få i norske lokalaviser.
Bleness erkjenner at det ikke er vanlig i lokalpressen med en slik redaktør, men viser samtidig til at mange lokalaviser har en politisk redaktør eller en samfunnsredaktør. Dette er roller han ønsker å bidra med selv.
– Og så tror jeg det er viktig å ha et menneske som kan sørge for at vi er den viktigste debattarena innenfor vårt nedslagsfelt.
Konsern
A-pressen eier 20 prosent av Hamar Arbeiderblad. Dermed er avisen litt inne i, men mest utenfor konsernstrukturen. Det er noe Bleness har erfaring med fra Dagsavisen, og som han synes å like.
– Det synes jeg er spennende. Vi vet hvordan konsernene styrer sin portefølje og gjør avisene sine mest mulig like. Det er mange fordeler ved å være i et konsern, men det er også spennende å utvikle noe eget. Jeg må si at ledelsen i avisen har vært flinke til å ta strategiske valg som gjør at man har et mediehus som tjener penger, sier han.
Nyhetskløen
Men det er fortsatt et stykke fra Hamar til Oslo hvor de store nyhetene skjer. I hvert fall så lenge E6 bygges om.
– Kjenner du det klø?
– Nei, det er mye spennende som skjer her. Man blir en del av nyhetsbildet her. En av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt profesjonelt har kommet etter at jeg flyttet hit. Du kommer mye nærmere nyhetsbildet her enn i Oslo, det du gjør får en større effekt og det har jeg måttet justere meg etter. Foreløpig klør det ikke i det hele tatt. I så fall klør det etter å bli bedre kjent med området og nyhetene her.
