Munnbind og finlandshetter da Charlie Hebdo-rettssak startet

De tiltalte gikk med munnbind, mens politifolkene som eskorterte dem, bar finlandshette da rettsoppgjøret etter terrorangrepene i Paris i 2015 startet.

Angrepene på satiremagasinet Charlie Hebdo og et jødisk supermarked i den franske hovedstaden i januar for snart seks år siden kostet 17 mennesker livet. De tre gjerningsmennene ble skutt og drept av politiet i to aksjoner 9. januar. Rettssaken som startet onsdag er mot dem som mistenkes for å ha hjulpet dem.

Ti av de fjorten tiltalte ankom retten med tung politieskorte og ble ført inn i glassbur på begge sider av rettssalen i Paris. Den ellevte mannen på tiltalebenken er løslatt mot kausjon og ankom retten på egen hånd.

LES OGSÅ:

Charlie Hebdo trykker Muhammed-tegningene på nytt før terrorrettssak

Ytterligere tre personer, inkludert kona til en av gjerningsmennene, er tiltalt, men kommer ikke til å møte i retten. De antas å ha reist til området IS kontrollerte i Nord-Irak og Syria. Rapporter har antydet at de er døde, men dette er ikke bekreftet, og det er fortsatt arrestordrer utstedt mot dem.

Påbudt med munnbind

Dommer Regis De Jorna åpnet saken med å gjøre det klart at alle som er til stede i rettssalen, må bruke munnbind til enhver tid. Han minnet også om at rettsmøtet blir tatt opp. Deretter ba han de tiltalte bekrefte sin identitet.

Sikkerhetstiltakene er omfattende rundt rettssaken. I tillegg til salen der saken skal føres, der det satt av tre rettssaler der ofre, advokater og mediene kan følge saken via storskjerm.

Trykker tegninger på nytt

Samtidig som rettssaken startet, kom det nyeste nummeret av Charlie Hebdo i salg. Magasinet markerer dagen med å publisere flere kontroversielle tegninger av profeten Muhammed på nytt – tegninger som har skapt sinne blant muslimer mange steder i verden.

– Det er kjernen i Charlie Hebdos ånd: å nekte å gi slipp på friheten, latteren vår og til med blasfemien vår, sa advokat Richard Malka på vei inn i rettssalen.

– Ikke vær redde, verken for terror eller for frihet, sa advokaten, som representerer satiremagasinet. Henvendt til journalistene utenfor retten sa han også ofrene for angrepet mot redaksjonen «døde slik at dere journalister kan gjøre jobben deres».

Antisemittisme

En annen bistandsadvokat sier han skulle ønske det antisemittiske aspektet fikk like stor oppmerksomhet som støtten til ytringsfriheten i etterkant av angrepene i januar 2015.

– Når du angriper en kosherbutikk, slår du til mot folks dagligliv, deres kultur og ritualer. De visste at de ville treffe jøder på det helligste og mest familietilknyttede tidspunktet i uken, sa Patrick Klugman.

Han mener de tiltalte deler en dyp antisemittisme. Han avfeier også påstander om at de tiltalte bare har spilt små eller perifere roller.

– Dette er ikke løpegutter. Uten de som sitter på tiltalebenken, hadde det ikke vært noen Coulibaly, sier han og viser til mannen som tok gislene i det jødiske supermarkedet, Amedy Coulibaly.

Kan få livstids fengsel

Påtalemyndigheten mener gjerningsmennene fikk hjelp på alle stadier i planleggingen av angrepene som utspant seg over tre dager fra 7. til 9. januar, inkludert hjelp til å skaffe våpen. Dette gjenspeiles i tiltalen, som gjelder medvirkning til terror for to personer og tilknytning til en terrorgruppe for de fleste av de andre.

Medvirkning er det mest alvorlige tiltalepunktet og kan gi livstid i fengsel, mens tilknytning til en terrorgruppe kan gi fengselsstraffer på opptil 20 år.

Retten skal høre forklaringer fra noen av dem som overlevde de to angrepene som var starten på en islamistisk voldsbølge som har kostet flere hundre mennesker livet.

Til sammen skal det føres rundt 150 vitner. Saken varer til 10. november.