NRKs Charlotte B. Bergløff har dekket konsekvensene av krig før. Denne gangen opplever hun noe nytt

«Mens vi har pakket sammen for å vende hjem, møter vi nå i Europa et helt folk som har lagt ut på reise mot en ukjent fremtid.

I køen til innsjekkingen hører vi fiolinmusikk. En dame stirrer i mobilen. Zelenski taler til Kongressen i USA. Samtidig sliter en eldre dame med å få hunden sin med på flyet, bagen er for stor. Selv får jeg leke litt med lille Marko mens mamma Victoria sjekker inn - på vei til Belgia, adskilt fra sin pappa og sitt land.»

Det skriver NRKs utenriksjournalist Charlotte Berrefjord Bergløff på Facebook ved hjemreise etter ti dager i Polen og Slovakia. Derfra har hun sammen med fotograf Frode Fjerdingstad rapportert om flyktningstrømmene inn i nabolandene til krigsherjede Ukraina.

Videre skriver hun:

«Ombord i flyet er det mødre og barn, flyvertinner som kjærlig løfter småbarna på armen og hjelper som best de kan. Det aller vakreste i mennesker er nå synlig overalt, med ett unisont budskap: #StopTheWar».

– Noe helt annet

Bergløff er utdannet journalist i England og har vært i yrket i over 20 år. Siden 2010 har hun vært en del av NRKs utenriksredaksjon, som både vaktsjef og utenriksreporter. Hun har også mastergrad i fred- og utviklingsstudier fra Spania.

Etter at krigen brøt ut 24. februar, i det som for mange i Norge var vinterferie, ga hun beskjed til sine ledere i NRK om at hun kunne reise.

Hun forteller Journalisten om noen sentrale forskjeller mellom dagens akutte flyktningsituasjon, og andre hendelser hun har dekket:

– Jeg har dekket ulike flyktningkatastrofer oppigjennom, men situasjonen denne gangen ble en helt annen. Her kom det veldig mange på kort tid, som EU i tillegg sørget for å gi kollektiv beskyttelse i rekordfart, sier Bergløff.

I 2006 var Bergløff i Srebrenica i Bosnia for å dekke konsekvensene av krigen på Balkan. Også der kom hun tett på menneskelig lidelse gjennom dem som vokste opp uten sine fedre og brødre i kjølvannet av folkemordet.

– Likevel er det noe annet nå. Selv om vi har sett krig i Europa i nyere tid, er dette noe helt annet. Det er et tidsskille og en helt ny situasjon som spiller seg ut.

Gjør inntrykk på mottakerlandene

Situasjonen i Øst-Europa utspilte seg slik at det ble naturlig å reise til Polen først. I løpet av en snau uke økte antallet flyktninger kontinuerlig, og det la NRK-journalisten godt merke til.

– Vi var på mange av grenseovergangene og så hvordan folk strømmet over grensene. Da skjønte vi at dette kommer til å bli en stor oppgave for landene som skal ta imot, forteller Bergløff og legger til:

– Du sitter ved siden av ukrainere på flukt og spiser frokost, og det ligger informasjon fra Den internasjonale organisasjon for migrasjon i resepsjonen på fine hoteller. Det er det som skiller seg ut her – omfanget, og at det er i Europa.

At EU åpnet for kollektiv beskyttelse av ukrainske flyktninger, og at Norge fulgte etter, markerte et tydelig skifte fra den tidligere håndteringen av andre flyktningkriser i Europa. Bergløff så tydelig hvordan dette påvirket sivilsamfunnet i mottakerlandene.

– Da jeg rapporterte fra Marseille og Ocean Viking i 2019, møtte jeg mange frivillige som gjerne ville hjelpe. Men mye av det de ønsket å gjøre var ulovlig. Det at folk nå gis anledning til å hjelpe, gjør noe med alle sammen.

Blant det som gjorde stort inntrykk på Bergløff under dagene i Polen, var innsatsen fra frivillige innbyggere i landet som i utgangspunktet fører en svært restriktiv flyktingpolitikk.

– I en situasjon hvor man i utgangspunktet føler seg maktesløs, er det fint å se at folk får anledning til å bidra og bistå. Unge mennesker som er oppvokst med hard retorikk hva gjelder innvandring, ser nå at samfunnet får andre muligheter. Det gjør inntrykk på dem.

– Adskillelsen er ekstrem

Det er ikke bare omfanget av krigen og flyktningstrømmen som skiller denne situasjonen fra Bergløffs tidligere erfaringer. Uforutsigbarheten og partenes ulike virkelighetsoppfatninger utfordrer pressen, forteller Bergløff.

– Russland har ett narrativ – vi har vårt. I kjølvannet av brexit og Trump har vi jo intensivert og spesialisert kildekritikken. Vi har faktasjekkere og et apparat for å undersøke alle de historiene som formidles i tekst og bilde fra ulike kilder, men det er naturligvis en stor utfordring.

Bergløff forteller at hun i møte med flyktningene la merke til at de nærmest konstant fulgte med på mobilene. Selv om de er kommet ut og i trygghet, lever de fremdeles denne krigen gjennom de som ble igjen, forteller hun.

– Adskillelsen er helt ekstrem. Selv er de endelig i trygghet på utsiden, men de venter bare på siste nytt fra sine. Traumet det påfører må man ikke undervurdere.

Etiske vurderinger

Hun legger til at det er utfordrende å skulle gå tett på mennesker i en slik krise for å formidle deres historier. Man ønsker ikke å gjøre vondt verre, sier hun.

– Vi må føle oss frem og se hva som er etisk forsvarlig i møte med sterkt traumatiserte mennesker. Likevel er det mange historier som må bli fortalt, og da er vi avhengig av å komme ut og treffe dem krigen rammer. Det er først og fremst sivilbefolkningen.

I likhet med reisen for øvrig ble også veien hjem noe utenom det vanlige:

I møte med ukrainere på flukt både i innsjekking, ved gaten og til sist på vei av flyet, hvor Bergløff hjelper en ung ukrainsk kvinne med å bære de to barna hennes.

Tidligere har hun sittet igjen med en følelse av fortvilelse etter å ha kommet hjem fra konfliktsoner. Slik var det ikke denne gangen.

– Noen ganger kan det føles som en brutal overgang, fordi omverdenen ikke har hovedfokus på de mer gjemte og glemte konfliktene jeg har dekket tidligere. Det som er annerledes nå er at alle er oppdaterte og engasjerte. Det er fint å se.

LES OGSÅ:

Ukraina har gjort dypt inntrykk på NRK-fotografen: – Ingen smiler her