Knut Egil Wang inviterte Moment-kollega Chris Maluszynski og tidligere fotojournalistikk-lærer Per-Anders Rosenkvist på scenen til kaffeslabberas og bildepresentasjon. Underveis kunne publikum sende sms med spørsmål til fotografen. Foto: Andrea Gjestvang

Andrea Gjestvang

Felles for dem alle, er at de har frigjort seg fra oppdrag og den tradisjonelle fotojournalistikken

TRONDHEIM (Journalisten): Seks fotografer stiller spørsmål ved utopien Norden.

Andrea Gjestvang

Publisert tirsdag 20. november 2018 - 00:00 Sist oppdatert tirsdag 20. november 2018 - 13:00

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det nordiske fotografkollektivet Moment har jobbet i nesten tre år med gruppeprosjektet Almost Perfect. I helgen presenterte de bildene på Trondheim Dokumentarfestival.

– Hva betyr det egentlig å være nordisk? Å være norsk? Eller svensk?

Det er Chris Maluszynski som stiller spørsmålet til fotografer, fotostudenter og andre dokumentarentusiaster som har funnet veien til Trondheim Dokumentarfestival. På storskjermen bak ham møter vi blikket til en striglet type med det som ifølge Maluszynski er ultra-svensk — nemlig en glinsende, glattkjemmet hårsleik — eller «framgångsfrisyr» som fotografen selv kaller den.

Beginning of the Party, av Marie Hald. Halds serie viser danske ungdommers første møte med alkohol, på såkalte «halfester». Festene arrangeres av voksne, og avhengig av alder får ungdommene ta med seg egen alkohol inn, så lenge det registreres av de voksne. Hun forteller at det var visse etiske utfordringer ved å fotografere ungdom som var beruset. Av og til hentet hun inn tillatelse, men ikke alltid. «Jeg synes ikke at jeg blottlegger ungdommene. Bildene er mer poetiske. Selvfølgelig er det en risiko for at noen foreldre kontakter meg. Jeg mener at jeg beveger meg i en gråsone. Selv om loven sier at jeg skal ha tillatelse, er jo dette helt vanlig for ungdommene. Jeg har ikke fått noen klager.» - Marie Hald

Jante, av Knut Egil Wang. For å lage en historie om janteloven, reiste Wang til den danske småbyen Nykøbing-Mors. Det er fødestedet til forfatteren Aksel Sandemose, som introduserte janteloven i boken «En flyktning krysser sitt spor». «Jante er noe abstrakt, det finnes ikke hvis du ikke tror på det. Jeg så etter motiver som bryter med janteloven, som står ut fra det ordinære, eller motiver som føyer seg inn i det normale og dermed ikke bryter med janteloven. Men da ser jeg jo en mening bak ting som kanskje var helt tilfeldig, og blir selv overmannet av jante. På den måten slår janteloven hit og dit og frem og tilbake.» - Knut Egil Wang

Framgångsfrisyr, av Chris Maluszynski. Maluszynski har portrettert svensker med det han mener er den særsvenske hårsveisen «framgångsfrisyr» - eller glattkjemmet sleik. Utseendet er en viktig del av den nordiske suksess-historien, tror han. «Blond, høy og vakker» er ord som ofte kommer opp når utlendinger snakker om svensker. Fotografen ville undersøke sammenhengen mellom suksess og hårsveis hos menn, og gjennom en annonse på Facebook kom han i kontakt med suksessfulle menn fra ulike yrker som alle hadde «framgångsfrisyr». Men hva som kom først – hårsveisen eller suksessen, det er ikke alltid godt å si.

In One Hundres Years All Is Forgotten, av Eivind H. Natvig Natvigs prosjekt tar for seg klimatrusselen – forurensning og nye værfenomener på hjemplassen hans i Lofoten. «Jeg bor i et området hvor vi i veldig stor grad påvirkes av klimautfordringen. Etter syv år med stormer som kommer i ulike varianter, seg jeg en konkret endring. Gjennom sterke visuelle fotografier håper jeg at folk begynner å ta det inn over seg. Når man har bilder av det som er i ferd med å forsvinne i en bok på bordet, eller hengt opp på veggen, må man forholde seg underbevisst til tragediene i verden. Om det er aktivisme eller journalistikk er opp til andre å vurdere, jeg jobber etter de samme kriteriene som alltid.» - Eivind Natvig

Awakening, av Elin Berge. Berge skildrer ulike spirituelle kvinne-sirkler i Sverige. Kvinnene hun har fotografert, er en del en oppvåknings-bevegelse, som streber etter å ta tilbake åndeligheten og kvinnekroppen. «For meg finnes det alltid en oppriktig nysgjerrighet bak hvert prosjekt, og en tro på at jeg kan lære noe. Forutsetningen for at jeg fikk tilgang var at jeg deltok i sirklene. Alltid med kamera, og alltid åpen om hvorfor jeg var der. Men det ble også en spirituell reise for meg. Fra et feministisk perspektiv, er det mannen som har skrevet narrativet om kvinnen opp gjennom historien. Det er først nå at kvinner har begynt å frigjøre seg, de har fått stemmerett, de kan bestemme over egen kropp, og vi har kommet til et punkt hvor kvinner kan undersøke spiritualitet.» - Elin Berge

Children of Paradise, av Juuso Westerlund. Westerlunds prosjekt består av et videoarbeid og fotografier om mennesker som har mistet troen på velferdsstaten i Finland. De mener at de opprinnelige idealene om sosial og økonomisk trygghet, likhet og fellesskap har feilet, og vender tilbake til naturen.

Jantelov, klima og ungdomsfyll

Sammen med de fem kollegaene Elin Berge (Sverige), Juuso Westerlund (Finland) Marie Hald (Danmark), Eivind H. Natvig og Knut Egil Wang (Norge) i Moment, har Maluszynski undersøkt den nordiske identiteten. Resultatet er gruppeprosjektet «Almost Perfect».

I helga var fotografene i Trondheim, for å presentere historier om ny-spiritualitet, janteloven, ungdomsfyll, mistro til velferdsstaten, utseende og klimatrusselen.

De seks Moment-fotografene som har laget prosjektet Almost Perfect var til stede på Trondheim Dokumentarfestival for å fortelle om arbeidet. F.v. Eivind H. Natvig, kurator Susanne Fessé, Elin Berge, Marie Hald, Juuso Westerlund, Knut Egil Wang og Chris Maluszynski. Foto: Andrea Gjestvang

Ideen til «Almost Perfect» blir født for snart tre år siden. Fotografene vil gjøre et samarbeidsprosjekt med utgangspunkt i forestillingen om den «nordiske utopien», og møtes til brainstorming i Paris. På nye samlinger i København og Stockholm tar ideene form og blir etter hvert til seks historier som på ulikt vis stiller spørsmål ved denne utopien. De hyrer den svenske kuratoren Susanne Fessé til å lede bildekritikken og sy det hele sammen.

– Vi har alle bakgrunn fra fotojournalistikken, og det var viktig å knytte til oss en kurator som kunne bidra med et annet, mer teoretisk perspektiv, forteller Eivind H. Nativg.

Ambisjonen deres er å søke kunstnerstipender og å vise prosjektet på kunstinstitusjoner. Fessé hjelper også til med å stramme opp den flytende kollektivstrukturen. Alle fotografene får tydelige roller; som blant annet prosjektleder, presseansvarlig, søknadsskriver, utstillingsansvarlig og webutvikler.

Samarbeid mellom individualister

I tillegg til fysiske møter, har fotografene kontinuerlig kontakt underveis i prosessen. Skype-møter på tvers av landegrenser og tre ulike tidssoner. De hjelper hverandre med idéutvikling, prosjektbeskrivelser og gir tilbakemelding på hverandres arbeid. Men et kreativt samarbeid handler også om å pushe hverandre.

Eivind H. Natvig er oppriktig bekymret for klimaet. For ham var gruppeprosjektet en lenge etterlengtet anledning til å gå ut og dokumentere det som skjer utenfor stuevinduet hans i Lofoten. Foto: Andrea Gjestvang

Maluszynski forteller at han lenge tvilte på sin egen idé.

– Jeg ville gjøre noe om utseendet, men jeg visste ikke hvordan. Ideen startet egentlig som en spøk, jeg visste ikke om den var god nok.

Men gruppen oppfordrer ham til å sette i gang. Uten de andre hadde han aldri gjort det, tror han i dag. Å gi hverandre friheten til å lage hva man vil, samtidig som arbeidene skal fungere sammen, kan være utfordrende. Seks individualister som også er avhengige av hverandre.

– Men prosjektene har jo noe til felles. De handler om ensomheten, identitet, naturen og lengselen etter å høre til et sted. Historiene er kanskje smale, men til sammen løfter de frem sider ved Norden og det å være nordisk, mener Elin Berge.

Å åpne opp for en dialog er viktigere enn å servere en fasit, tror de. Spesielt fordi bildet av Norden er i endring.

– Norden omtales ofte som en utopi – hvor velferdsstaten står sterkt, og det er likhet mellom mennesker. Men i senere tid sees det også som en utopi i fritt fall, spesielt av høyrepopulister som mener innvandringen har tatt overhånd. Så bildet er veldig polarisert, påpeker Berge.

«Framgångsfrisyr» er veien til suksess for svenske menn, skal man tro Chris Maluszynski. Han monterte opp et speil ved kameralinsen, og ba mennene fikse sveisen. Foto: Andrea Gjestvang

Ikke en karrierestige

Som et nordisk kollektiv blir Moment i seg selv et slags miniatyr av omverdenen de dokumenterer. Men på spørsmålet om de har ulik tilnærming til fotografiet på bakgrunn av nasjonalitet, blir fotografene i tvil.

– Vi har stilt spørsmålet, men ikke funnet noe svar, mener Maluszynski.

Samtidig synes han å se at Hald er et produkt av den danske fotojournalisttradisjonen, mens Westerlund med sine harde blitz-bilder følger mer i den finske. Natvig mener at forskjellene kommer mer til syne i samarbeidet enn i bildene. Felles for dem alle, er at de har frigjort seg fra oppdrag og den tradisjonelle fotojournalistikken. Alle fotografene i Moment jobber med egne prosjekter, bøker og utstillinger.

Det er også disse egenskapene de ser etter i potensielle nye medlemmer.

– Fotografer som er interessante for oss må være trygge i sin identitet. De må være en ressurs som bidrar i kollektivet, og ikke se på Moment som en karrierestige, sier Maluszynski, og røper at de vurderer å åpne opp for nye medlemmer til neste år.

Et trygt sted

Den polsk-svenske fotografen som er bosatt i Oslo, var med å starte Moment i 2002. Siden den gang har fotografer kommet og gått, og strukturen har endret seg. I dag representeres de av det internasjonale byrået Institute når det kommer til salg og oppdrag utenfor Norden.

Marie Hald ble medlem i 2016, og er sammen med Juuso Westerlund den ferskeste i gruppen. For henne har det stor verdi å være en del av et faglig fellesskap.

– Alle konkurrerer mot hverandre i denne verdenen. Da er det fint å ha et «trygt» sted hvor man kan stille dumme spørsmål, og vise hverandre alt.

Knut Egil Wang er enig.

– Som fotograf er man på sin egen planet. Da er det godt å ha kollegaer, selv om vi ikke sitter i samme rom.

Dette er Moment

Moment er et nordisk fotografkollektiv som består av Elin Berge (Sverige), Juuso Westerlund (Finland) Marie Hald (Danmark), Chris Maluszynski (Sverige), Oddleiv Apneseth, Helge Skodvin, Eivind Natvig og Knut Egil Wang (alle Norge).
Almost Perfect er et gruppeprosejekt av seks av kollektivets fotografer. Utstillingen henger på Sune Jonnson Center for Dokumentärfotografi i Umeå, Sverige frem til 3. februar 2019. Det kan også sees på almostperfectproject.com
Trondheim Dokumentarfestival ble arrangert for tiende gang i helgen. Festivalen presenterer et rikt utvalg dokumentarformer: film, foto, bøker, podkast og musikk.

Til informasjon: Andrea Gjestvang var medlem av Moment fra 2009 til 2013.

SE FLERE BILDER FRA TRONDHEIM DOKUMENTARFESTIVAL: