Christian Belgaux og Sofie Amalie Klougart takker Fritt Ord for muligheten til å skape et så stort fotodokumentarisk prosjekt som Dette året vil bli.Foto: Kristine Lindebø
Samler hele 52 fotografer til felles koronaprosjekt
Håper «Dette året» vil bidra til andre typer koronabilder.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Begge hadde vi følelsen av at denne tida var noe helt vilt, noe historisk, og hadde lyst til å beskrive og dokumentere det som skjedde. Vi tenkte at andre også hadde den trangen, og hvis det var en slik lyst der, kunne vi kanskje nærme oss den ved å lage noe sammen.
Det sier fotograf Sofie Amalie Klougart. Sammen med kollega Christian Belgaux samler hun 52 norske fotografer til et gigantisk fotodokumentarisk prosjekt, som de har kalt «Dette året», om koronasituasjonen landet har stått i de siste månedene, og som vil fortsette å stå i ei god stund framover.
– Når gir det mening å lage dokumentarisk fotografi om noe som skjer i Norge? Det gjør det faktisk akkurat nå, sier Klougart.
Fotografer og fotojournalister har hatt mye å dokumentere de siste månedene, kanskje er det samlet tatt mer bilder på en gang enn noen gang før – det til tross for at det ikke er mange betalte oppdrag for frilansfotografer.
I begynnelsen var mange ute i gatene, fotograferte tomheten, folkefraværet og spor av smittevern. En annen «koronaklassiker» ble portretter tatt gjennom vinduer i folks hjem, av dem som var i karantene, i isolasjon eller på hjemmekontor.
– Alle fikk de samme ideene samtidig, i forskjellige land. Mange fotografer hadde nok en følelse av at «noen har stjålet min idé», sier Klougart.
– Det har jo aldri skjedd før at hele verden opplever det samme, samtidig, sier Belgaux.
Morgenbladet-fotografene Christian Belgaux og Sofie Amalie Klougart kuraterer «Dette året», og bidrar også med bilder selv.Foto: Kristine Lindebø
De to fotografene så et behov for å samle flere fotografer til et felles prosjekt og skape et helhetlig, fotografisk dokument av dette året. De ville gjøre sitt for at så mange sider av koronasituasjonen som mulig ble dokumentert, med mange, ulike fotografiske stemmer.
– Ideen kom ut av en tanke om å, på den ene siden, generere et fellesskap og skape noe sammen, og på den andre siden, muligheten til å få folk til å jobbe og få inntekt. Det var motiverende, sier Klougart.
De to fotografene er begge tilknytta Morgenbladet til vanlig – Belgaux på fulltid, og Klougart på deltid. Dette prosjektet gjør de likevel utenom avisa. De publiserer bilder fortløpende på Instagram-kontoen detteaaret, og håper det også kan bli ei bok og ei utstilling til slutt.
Fra starten så de mye å dokumentere som ikke nødvendigvis passet direkte inn i en avis, eller i nyhetssjangeren, og noe av motivasjonen var også å la fotografer ta noen skritt tilbake og dokumentere noe som ikke nødvendigvis skulle på trykk samme uke.
– Det er så mange måter å beskrive dette på, som går utover det prismet avisfotografiet er. Det er nødvendig å gjøre også, og det gir oss muligheten til å få med kunstnere, og fotografer innen hele bredden av norsk fotografi, sier Belgaux.
De 52 fotografene finner de litt etter hvert, fire nye for hver måned, og de ser gjerne etter noen som allerede har relevante prosjekter på gang, men enda viktigere er spredning i alder, kjønn, bosted og andre parametere blant fotografene.
Tanken er at hver uke i året skal dokumenteres, uten at de er veldig strenge på at alle bildene må tas akkurat den uka de får «tildelt». Tvert imot oppfordrer de deltakerne til å fortsette med prosjektene sine utover året, hvis det er gjennomførbart, og gjerne også publisere bildene andre steder.
Fra Fritt Ord har prosjektet fått hele 300.000 kroner i støtte, men fordelt på så mange fotografer og to kuratorer, blir det ikke veldig mye penger til hver. Likevel, et slikt massivt fotoprosjekt kunne aldri blitt til uten denne støtten, som det ikke finnes liknende som i Danmark eller Sverige, ifølge Klougard, som er dansk.
– Fritt Ord bidrar til at norsk dokumentarfotografi er blandt det mest spennende i Europa, sier Belgaux.
Han og Klougart har roller som kuratorer, men legger ikke føringer for hva slags tematikk prosjektene skal ha – det er helt opp til fotografene selv. Framover blir det spennende å se hva som kommer inn, nå når de mest opplagte pandemibildene er litt «oppbrukte», mener de to.
– Vi tenker på dette også som et samfunnsportrett, ikke bare en dokumentasjon av pandemien, men et portrett på det norske samfunnet. Selv om smittetallet nå holdes nede og det ikke er så farlig lenger, er det fortsatt mye å dokumentere.
Det sier Belgaux, og nevner for eksempel hvordan sommeren vil se ut i Norge i år, med stort sett bare norske turister.
– Det blir vel litt sånn 50-talls campingferiestemning, sier han.
De bildene vi så fra Norge i starten av koronakrisa, i ukene etter 12. mars, reflekterer nok også bildene som ble tatt rundt om i verden, tror Belgaux. Selv om ikke Norge var like nedstengt som andre sider, ble det tatt mye bilder av tomme gater.
– Det var jo tomme gater her i noen dager, men jeg tror man «projekterte» sitt indre bilde på dette også, og oppsøkte tomme rom fordi det var det man så fra resten av verden, sier Belgaux.
Selv var han ved Jernbanetorget en søndag, da han så ut vinduet og så at det ikke var ett eneste menneske der, noe han aldri hadde sett før, og løp ut for å ta bilde.
– Dette handler også om diskusjonen om hvor mye av et bilde som er subjektivt og hvor mye som er objektivt. Det var vi også inne på i søknaden til Fritt Ord, at vi ville ha noe annet enn det som allerede var dokumentert.
– Hva savner dere mest av bildene som er tatt til nå i koronakrisa?
– Jeg tenker mye på bildene vi ikke har fra sykehusene, av helsearbeiderne. Fotografer i Norden har ikke hatt adgang til de aller viktigste stedene. Vi skulle ha vært tett på dem som har «fightet», og sett på den psykologiske effekten av det.
Fotografene håper det blir en større diskusjon rundt pressens manglende tilgang til helseinstitusjonene i den første fasen av koronautbruddet.
– I starten var det mye energi der, men fotografene var forvist til å være på gatene, Mange synes nok det var OK på grunn av smittevern, men i ettertid bemerkelsesverdig hva vi mangler, sier Klougart.
