USAs justisminister Merrick Garland har formelt forbudt føderal påtalemyndighet å beslaglegge journalisters materiale i etterforskning av lekkasjer – med enkelte unntak.

USA innskrenker muligheten til å overvåke journalister

– Et nødvendig og stort skritt for å beskytte pressefriheten på et kritisk tidspunkt.

Publisert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

USAs justisminister begrenser påtalemyndighetens mulighet til å beslaglegge journalisters materiale og avsløre kilder – med få unntak.

Merrick Garland lovet i juni at justisdepartementet vil gå bort fra sin mangeårige praksis i etterforskninger av lekkasjer.

I et notat mandag heter det at departementet ikke lenger vil bruke rettslige tvangsmidler som stevninger og ransakelsesordrer, til å få fatt i dokumenter eller identifisere kilder fra journalister.

Endringen skjer «fordi en fri og uavhengig presse er avgjørende for at vårt demokrati skal fungere», heter det i uttalelsen fra justisdepartementet.

Epost og telefon

Den nye praksisen skal gjelde reportere, utgivere og andre som driver med nyheter, samt omfatte både fysiske og digitale dokumenter i tillegg til telefonlogger.

Føderal påtalemyndighet kan fortsatt i enkelte tilfeller skaffe innsyn i journalistenes telefon- og epostaktivitet, heter det videre. Det gjelder blant annet hvis journalistene mistenkes for å jobbe for utenlandske agenter eller terrororganisasjoner.

Det skal også gjøres unntak for situasjoner der faren vurderes å være nært forestående, for eksempel bortføringer eller forbrytelser mot barn.

Direktør Bruce Brown (nummer to fra høyre) i Reporters Committee for Freedom of the Press, Sam Feist og Jay Kennedy fra Washington Post og CNNs David Vigilante etter et møte med justisministeren i juni.

Overvåking

Tidligere i år ble det kjent at justisdepartementet i det skjulte har skaffet seg opplysninger om telefonaktiviteten til journalister som gransket daværende president Donald Trumps administrasjon. Ansatte i Washington Post , CNN og New York Times ble rammet da regjeringen etterforsket hvem som hadde lekket hemmeligstemplede opplysninger knyttet til blant annet Russland-granskingen.

Justisdepartementet har lenge slitt med å balansere hensynet til pressefriheten opp mot regjeringens ønske om å beskytte hemmeligstemplet informasjon.

– Nødvendig og stort skritt

Den nye praksisen hylles av presseorganisasjoner.

– Justisministeren har tatt et nødvendig og stort skritt for å beskytte pressefriheten på et kritisk tidspunkt, sier direktør Bruce Brown i Committee for Freedom of the Press.

– Denne historiske nye praksisen vil sikre at journalister kan gjøre jobben sin, som er å informere offentligheten uten frykt for at den føderale regjeringen vil gripe inn i deres forhold til konfidensielle kilder, tilføyer Brown.

Trump-administrasjonens granskinger har fått mye oppmerksomhet den siste tiden, men bekymringen for pressefriheten strekker seg flere år tilbake i tid. Ifølge amerikanske tjenestemenn ble justisdepartementets omstridte praksis etablert under president Barack Obamas regjering.

Powered by Labrador CMS