USAs justisminister Merrick Garland har formelt forbudt føderal påtalemyndighet å beslaglegge journalisters materiale i etterforskning av lekkasjer – med enkelte unntak.Foto: Patrick Semansky / AP / NTB
USA innskrenker muligheten til å overvåke journalister
– Et nødvendig og stort skritt for å beskytte pressefriheten på et kritisk tidspunkt.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
USAs justisminister begrenser påtalemyndighetens mulighet til å beslaglegge journalisters materiale og avsløre kilder – med få unntak.
Annonse
Merrick Garlandlovet i juni at justisdepartementet vil gå bort fra sin mangeårige praksis i etterforskninger av lekkasjer.
I et notat mandag heter det at departementet ikke lenger vil bruke rettslige tvangsmidler som stevninger og ransakelsesordrer, til å få fatt i dokumenter eller identifisere kilder fra journalister.
Endringen skjer «fordi en fri og uavhengig presse er avgjørende for at vårt demokrati skal fungere», heter det i uttalelsen fra justisdepartementet.
Epost og telefon
Den nye praksisen skal gjelde reportere, utgivere og andre som driver med nyheter, samt omfatte både fysiske og digitale dokumenter i tillegg til telefonlogger.
Føderal påtalemyndighet kan fortsatt i enkelte tilfeller skaffe innsyn i journalistenes telefon- og epostaktivitet, heter det videre. Det gjelder blant annet hvis journalistene mistenkes for å jobbe for utenlandske agenter eller terrororganisasjoner.
Det skal også gjøres unntak for situasjoner der faren vurderes å være nært forestående, for eksempel bortføringer eller forbrytelser mot barn.
Annonse
Direktør Bruce Brown (nummer to fra høyre) i Reporters Committee for Freedom of the Press, Sam Feist og Jay Kennedy fra Washington Post og CNNs David Vigilante etter et møte med justisministeren i juni.Foto: Alex Brandon / AP / NTB
Overvåking
Tidligere i år ble det kjent at justisdepartementet i det skjulte har skaffet seg opplysninger om telefonaktiviteten til journalister som gransket daværende president Donald Trumps administrasjon. Ansatte i Washington Post , CNN og New York Times ble rammet da regjeringen etterforsket hvem som hadde lekket hemmeligstemplede opplysninger knyttet til blant annet Russland-granskingen.
Justisdepartementet har lenge slitt med å balansere hensynet til pressefriheten opp mot regjeringens ønske om å beskytte hemmeligstemplet informasjon.
– Nødvendig og stort skritt
Den nye praksisen hylles av presseorganisasjoner.
– Justisministeren har tatt et nødvendig og stort skritt for å beskytte pressefriheten på et kritisk tidspunkt, sier direktør Bruce Brown i Committee for Freedom of the Press.
– Denne historiske nye praksisen vil sikre at journalister kan gjøre jobben sin, som er å informere offentligheten uten frykt for at den føderale regjeringen vil gripe inn i deres forhold til konfidensielle kilder, tilføyer Brown.
Trump-administrasjonens granskinger har fått mye oppmerksomhet den siste tiden, men bekymringen for pressefriheten strekker seg flere år tilbake i tid. Ifølge amerikanske tjenestemenn ble justisdepartementets omstridte praksis etablert under president Barack Obamas regjering.
Nylige artikler
Slik ble fasit for medieåret 2025
Fagblad kan tape 2,7 millioner kroner etter konkurs
Et redaksjonelt regnskap: Året hvor ting ikke ble verre
Mer Trump enn norske partiledere i Aftenposten
Er mediene virkelig for ukritiske til Trump?
Mest leste artikler
NRKs nedlagte musikkprogrammer – så mange lyttet på dem
Noen mystiske brev i barndomshjemmet ble starten på Oddrun Midtbøs nye bokprosjekt
– ALFA står på trygg juridisk grunn
VG-journalisten var på ferie med mannen sin i Colombia. Rykket til den venezuelanske grensen
Pendlet fire timer hver dag for å lære seg journalistyrket