Debatt:
Daværende presidentkandidat Joe Biden med et kort som viste resultater fra meningsmålingene.
Foto: Patrick Semansky / AP / NTB
Nei, meningsmålingene bommet ikke grovt
Mener det har festet seg et feilaktig inntrykk.
Når støvet nå har lagt seg etter det dramatiske presidentskiftet i USA, er det på tide å en gang for alle gravlegge en påstand som med god hjelp av norske medier fikk feste seg som en sannhet – at meningsmålingene nok en gang bommet grovt. Det viste seg å være feil.
Dagen etter valget, på et tidspunkt da svært mange poststemmer ennå ikke var talt opp, publiserte Journalisten et debattinnlegg med tittelen «Hvorfor bommet mediene og meningsmålerne så grovt på antakelsene om valgresultatet?» av Harald Røstvik. Noen minutter tidligere hadde Journalisten publisert en NTB-sak med tittelen «Meningsmålinger tar feil igjen», der to eksperter slo fast at Donald Trump hadde en god sjanse til å vinne valget.
Norske medier var fulle av liknende nedsablinger av meningsmålingene. Men faktum var at for alle som hadde fulgt noe mer med, var det klart allerede på dette tidspunktet at dette ikke var noe «close race»: Trump var sjanseløs på grunn av sammensetningen av poststemmene og hvilke stemmer som gjensto å telle. Det var kjent på forhånd at sannsynligheten var stor for en såkalt «red mirage» på valgnatta, der Trump tilsynelatende ledet fordi poststemmene ble telt til slutt mange steder.
Dette var aldri et jevnt valg, det bare framsto slik på grunn av rekkefølgen for stemmetellingen. Men mange «eksperter» gikk fem på. Røstvik erklærte sågar meningsmålingenes fallitt.
Nå sitter vi med fasiten. Resultatene viser 51,3 prosent til Biden og 46,8 prosent til Trump. Det er en klar seier til Biden med 4,5 prosentpoeng – syv millioner stemmer. Gjennomsnittlig differanse på meningsmålingene før valget (Real Clear Politics) var 7,2. Den «grove bommen» var altså en differanse på 2,7 prosentpoeng.
Gjennomsnittet av meningsmålingene spådde en komfortabel seier til Biden, noe det også ble.
Dette er imidlertid en helt vanlig presisjon. I gjennomsnitt bommet meningsmålingene med 2,3 prosent ved valgene mellom 1980 og 2016, ifølge Fivethirtyeight.com. Det var ikke bedre før, heller. Mellom 1936 og 1968 bommet de med 5,6 prosent.
Enda viktigere er det at målingene (beregnet av 538) forutså valget i 48 av 50 delstater riktig basert på meningsmålingene. De bommet på Florida og North Carolina (der målingene også var godt innenfor feilmarginene). Som forventet og forutsett av målingene, vant Biden en overveldende andel av valgmennene.
Meningsmålingene bommet mer i enkelte delstater enn andre, særlig Iowa, Ohio, Wisconsin og Texas, der Trump ble sterkt undervurdert, og Minnesota, der Biden ble undervurdert. Metodologien kan åpenbart fortsatt forbedres. Men de bommet ikke «grovt» på valgutfallet: Gjennomsnittet av meningsmålingene spådde en komfortabel seier til Biden, noe det også ble.
Så hvorfor ble Trump noe undervurdert sett under ett? Vi vet fra exit polls at mange av dem som stemte Trump bestemte seg de siste dagene, og dermed naturlig nok ikke ble fanget opp av meningsmålingene. Det ligger i sakens natur at målinger ikke kan fange opp noe som skjer etter at et fenomen har blitt målt.
Videre er det statistisk sett større feilmarginer på en 50/50-fordeling enn på en 10/90-fordeling. Sagt enkelt er det lettere å forutse oppslutningen til SV enn Trump.
Endelig tyder mye på at en del har helt urealistiske forventninger til presisjonen meningsmålinger kan ha. Det handler tross alt om å spå i framtida. Folk har alltid i noen grad jugd, ombestemt seg og gjort noe annet enn de sa de ville gjøre. Tross sine sofistikerte modeller er det ikke alltid værmeldingene slår til heller. Det amerikanske valget er spesielt vanskelig siden man forsøker å forutse 50 ulike valg med mer eller mindre 50/50-fordeling, der valgdeltakelsen er en stor ukjent faktor. Å forvente at alle disse 50 forutsigelsene slår til, er å tro på julenissen.
Det er uheldig at det ble gjort og publisert skråsikre vurderinger av meningsmålingene mens resultatet var så åpenbart preliminært og skjevt.
Teorier om at meningsmålingene systematisk ikke fanget opp såkalte «shy Trump voters» som ikke tør å innrømme at de stemmer på ham, er langt på vei blitt tilbakevist. Om man gjennomfører undersøkelsene helt anonymt på nett eller med en telefonintervjuer, er andelene som sier de vil stemme Trump de samme.
Hvis man skal snakke om en taper blant meningsmålingene, må det være de som ved hjelp av «innovative» grep har overkompensert for at Trump-velgere kan være underrepresentert blant de som svarer på undersøkelser. De av mange genierklærte Trafalgar Group, som har tatt en rekke ukonvensjonelle grep for å fange opp «shy Trump voters», forutså seier for Trump i samtlige vippestater, unntatt Florida, som han faktisk vant.
Det er uheldig at det ble gjort og publisert skråsikre vurderinger av meningsmålingene mens resultatet var så åpenbart preliminært og skjevt. Dette feilaktige inntrykket har nå trolig festet seg i befolkningen og påvirket tilliten både til meningsmålinger og muligens også forskning som bruker spørreundersøkelser.
Kronikken som hevdet at meningsmålingene bommet grovt, går også med svært sterke ord til angrep på mediene og kommentatorer, som blir anklaget for å være partiske og følelsesstyrte. Det er rett at kommentariatet ofte tar feil når de prøver å spå om framtida, men i dette tilfellet har de altså bare gjengitt det forholdsvis korrekte bildet meningsmålingene ga.
Røstvik hevder videre at man heller bør overlate til «folk flest» å forutse viktige hendelser. Vel, 80 prosent av pengene som ble satset på det norske oddsmarkedet gikk til Trump. Årsak: De stolte ikke på meningsmålingene. Det burde de i større grad ha gjort.