Halter samfunnets vaktbikkje?

Opplagstallene for papiraviser synker stadig. Dårligere økonomi tvinger mediebedrifter til å satse på nettjournalistikk. Hva gjør det med kvaliteten på journalistikken?

I stedet for å rapportere om hva som er viktig og aktuelt, kan nyhetsselskaper velge å dekke det de vet vil øke populariteten. På internett er det antall klikk som fører til penger i kassen. Slanketips er populært, og vi vet at det selger. Men det som er riktig er ikke alltid populært, og det som er populært er ikke alltid riktig. Hvis et selskaps eneste mål er å levere «klikkbart» innhold, lever vi farlig. Demokratiet står i fare for å kollapse.

Den antatte nedgangen i trykkjournalistikken ligger i etableringen av andre medier. Dette startet med radio så tidlig som 1920-tallet. Da fjernsynet eksploderte i popularitet og magnetiserte sine seere, kom vårt daglige inntak av nyheter mer og mer fra TV. Det gikk ut over skrivende journalistikk på papir. I de siste 20 årene har vi sett den samme trenden, med fremveksten av internett som en nyhetsplattform. De mest pessimistiske synserne spår at papiravisene vil forsvinne på grunn av internett. Allerede har noen papiraviser forsvunnet.

Fagbladet Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag. Journalistens papirutgave kom med cirka 20 utgaver per år fram til 2013. Deretter trappet man ned til 15 nummer, og sommeren 2014 ble det besluttet å stanse papirutgaven helt ved utgangen av året. Fra og med 2015 har Journalisten vært en ren nettavis. Har det gått ut over kvaliteten på journalistikken?

Journalistens nettutgave bringer nyheter, reportasjer, kommentarer og debattartikler om den norske og utenlandske medieverden. Vi må vel konkludere med at kvaliteten er høy. Det er rom for både å bli opplyst, og det å fordype seg i et tema. Journalisten er med andre ord en god nettavis. Men hvor mange lesere har Journalisten i dag?

Journalistens opplag per 2009 var 10.500. Altså mottok 10.500 journalister og andre interesserte Journalisten i postkassen 20 ganger i året i 2009. Er disse 10.500 potensielle leserne innom nettsiden til Journalisten med jevne mellomrom i dag? Neppe. Kanskje har Journalisten blitt en avis for spesielt interesserte. Kanskje var det en dårlig ide å slutte med papirutgaver, selv om det kostet mye penger. Det er noe som heter å spare seg til fant. Kan det være en ide og et alternativ å sende ut 20 utgaver i året per e-post som journalister og andre interesserte for eksempel kan lese på nettbrett?

De fleste aviser i Norge i dag har ikke fulgt eksempelet til Journalisten. De kommer fortsatt ut på papir. Men hvis nedgangen i antall trykte eksemplarer forstetter å synke i samme takt som nå, må vi forvente at papiravisene hører fortiden til om få år. Hvilken journalistikk vil vi da få?

Det vil naturligvis variere fra avis til avis, men jeg synes jeg aner en trend. På nettutgavene av avisene satses det tungt på «klikkbart» innhold som slanketips, sminke og samlivsbrudd. Verst i klassen er kanskje Dagbladet. Papirutgaven holder relativt god kvalitet. Men nettutgaven til Dagbladet er preget av overflatisk tøv. Det grenser til satire.

Dagbladet er en av Norges største aviser og har 1,4 millioner daglige lesere på mobil, nett og papir. Denne dagsavisens journalistiske kjerneområder er nyheter, sport, kultur og underholdning. Avisen har sterke tradisjoner innen feature og gravejournalistikk, og har høstet mange priser for sine avsløringer. Dagbladet var i mange år kjent som den fremste norske radikale kulturavisen. Vi ser muligens at disse karakteristikkene passer for papirutgaven av Dagbladet. Men hva med nettutgaven?

Dagbladet ble den første riksdekkende nyhetsavisen som lanserte egen nettutgave, 8. mars 1995. Det er blant Norges største nettsteder, med 3,6 millioner unike brukere i måneden. De 3,6 millioner brukerne presenteres stort sett for innhold som like gjerne kunne ha stått i sladrebladet Se og Hør. Her er et lite utvalg saker jeg fant på nettsiden lørdag 23. februar dette året:

1. Under overskriften «Dette blir for drøyt, Petter» anmelder Dagbladet låt for låt i TV 2-programmet «Hver gang vi møtes». Dette er virkelig kvalitetsjournalistikk som har potensial til å vinne Skup-prisen.

2. «Natalie (20) lever av å lage sex-videoer» er en annen overskrift. Natalie (20) forteller at hun tjener opptil 120 000 kroner i måneden på å selge sex-snutter og nakenbilder, og tar med Dagbladet Pluss bak fasaden. Dette er gravejournalistikk av godt merke. Dagbladet har grunn til å være stolt.

3. «Seks sekunder som avgjorde Giskes skjebne» lyder overkriften på tredje eksempel. Ett år etter at han trakk seg som nestleder i Arbeiderpartiet, så Trond Giske ut til å være på vei tilbake i et toppverv. En videosnutt på seks sekunder snudde alt på hodet. Ja, spesielt med tanke på at Dagbladet og lignende mediebedrifter gir dette tøvet oppmerksomhet.

4. Dagbladet TV bringer oss mye opplysende innhold. Et eksempel er videoen «FØRSTE DATE»: Ole Johannes er en av daterne i TV Norges program «Første Date». Nå avslører han hvordan det egentlig er i programmet. – Ble skjenket av produksjonen! Wow! Dette er virkelig vesentlighetskriteriet i journalistikken tatt på høyeste alvor!

5. «Mesternes mester» 2019: Rasende etter megatabbe: Dette skjedde bak kamera. Glenn Solberg åpner opp om bommerten. Innholdet taler for seg selv. Det kunne like gjerne ha stått i Se og Hør.

6. «Fulgte fedmeprofessorens slankekur: Så enkelt gikk de ned opptil 12 kilo på 6 uker». Slankekurer og slanking gir klikk. Det vet Dagbladet. Men er det kvalitetsjournalistikk? Eller er det bare medvirkende til å fordumme oss?

7. «Avslører dramatikk under svangerskapet». Toppbloggeren Kristin Gjelsvik fikk sjokkbeskjed hos legen. Nyheten kom som et sjokk for mange, da Kristin tidligere har uttalt at hun ikke har lyst på egne barn, og slått et slag for frivillig barnløshet, skriver Dagbladet. Dette har vi stor nytte av å bli opplyst om av en radikal kulturavis, dere.

Hvis det bare var syv slike artikler, skulle jeg ha valgt å holde munn. Men saken er at mesteparten av «nyhetssakene» på dagbladet.no er av en slik karakter at vi må kalle det ikke-nyheter. Dagbladet har skjønt at klikking gir penger, og da satser de alt på «klikkbart» innhold på nett. Den radikale vaktbikkja halter ikke. Den underkaster seg idioti og jag etter penger.

Jeg ser ikke med optimisme på en framtid der papiravisene forsvinner. Hvis vi ikke iverksetter tiltak snart, så går det ad undas. Vi kan nemlig ikke lese alle nettaviser som om de skulle ha vært sladreblader. Det går bare ikke. Både Dagbladet og andre aviser har en plikt og et samfunnsoppdrag til å servere leserne det som er viktig og aktuelt. På papir og nett. Punktum. Det som er populært, men uviktig, får sladrebladene ta seg av. Er mitt råd. Og det er et redaktøransvar!

Kilder:
https://no.wikipedia.org/wiki/Journalisten
https://no.wikipedia.org/wiki/Dagbladet