Journalister ønsker mangfold blant koronaekspertene. Men folket er uenig

Ifølge Medieundersøkelsen 2021 mener både journalister og redaktører at det er viktig med mangfold blant ekspertene som skal uttale seg om pandemien.

Resten av befolkningen som har svart, deriblant leger og sykepleiere, er uenige.

Det har vært mye debatt om hvilke koronaeksperter media bør bruke og hvordan mediene skal forholde seg til disse ekspertene i pandemidekningen.

Medieforsker ved MediaFutures på Universitetet i Bergen, Erik Knudsen, nevner Debatten-episoden fra 17. mars i fjor, der lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg kom med svært sterke påstander om virusspredningen i Norge, som et eksempel.

I ettertid ble innslaget sterkt kritisert.

Nyborg som til daglig er forsker ved Seksjon for revmatologi ved Oslo Universitetssykehus, mente styresmaktene i Norge ikke hadde kontroll på krisen og at Norge ville se 150.000 døde om ikke alle isolerte seg i minst 14 dager.

I 30 minutter pratet Nyborg uavbrutt. Det var ikke før mot slutten av sendingen helsedirektør Bjørn Guldvog og overlege ved Folkehelseinstituttet (FHI), Preben Aavitsland, fikk ordet.

– FHI, helsemyndighetene og Nyborg ble fremstilt der som om de var likestilte som eksperter i Debatten, påpeker Knudsen - og fortsetter:

– Journalister og redaktører ønsker seg et mangfold av eksperter, men det gjør ikke publikum, det gjør heller ikke legene eller sykepleierne som er spurt i Medieundersøkelsen.

• LES OGSÅ: Slik hadde Stortinget sett ut hvis journalistene fikk bestemme

Skaper en falsk balanse

– Det er ikke ofte i min forskning jeg ser så klare forskjeller som her. Journalistene og redaktørene er totalt i utakt med de andre gruppene. Det er to vidt forskjellige verdener, sier Knudsen

Han mener dette kan antyde at journalistene og redaktørene heller mer mot at Debatten-episoden, var rett.

Om valget står mellom helsemyndighetene og mangfold blant ekspertene, mener publikum at uttalelser fra helsemyndighetene er viktigst.

– Men det er jo ikke nødvendigvis sånn at det å få en sak belyst fra flere sider faktisk hjelper. Det kan skape såkalt «falsk balanse». Det er det samme med klimadebatten. Skal du ha en klimafornekter med i Debatten, eller skal du høre på de klimaforskerne som sier «jo da, det er menneskeskapte klimaendringer», spør han.

– Så den måten ekspertene blir plukket ut på, og grunnene til at det blir diskusjoner i for eksempel Debatten, har ikke nødvendigvis hold i hva publikum har behov for?

– Nei, i hvert fall ser det ikke slik ut nå under en pandemi.

– Jeg har ikke data som forklarer disse forskjellene, men det er rimelig å anta at legene, sykepleierne og publikum tenker at i hvert fall under en pandemi er det helsemyndighetene som er viktigst, sier han til Journalisten.

LES OGSÅ:

Forsker om koronadekningen: – Overrasket og litt sjokkert

Knudsen tror at journalistene og redaktørenes svar rett og slett kommer fra ryggmargsrefleksen. Den journalistiske logikken tilsier at en sak bør belyses fra flere sider, fordi en sak har som regel flere sider. Flere stemmer er viktig for å belyse dette.

– Samtidig ser vi at media ikke vil være et mikrofonstativ for helsemyndighetene. De vil være med å definere hva som er de gode og viktige stemmene. Men det er det ifølge våre tall i så fall bare journalistene og redaktørene som mener.

Motstemmer med kompetanse

Medieundersøkelsen ble lagt fram og diskutert under Nordiske Mediedager i dag.

Nyhetsredaktør i Dagbladet, Frode Hansen, da i debatten at norske medier har vært gode på å intervjue dem som bør bli intervjuet.

– Det har vært en bratt læringskurve også for journalistene dette året, sa Hansen.

Om omtale av forskningsresultater, sa han:

– Vårt utgangspunkt for omtale er at studiene er av en viss størrelse, helst fagfellevurdert, og publisert i et anerkjent tidsskrift. Men vi har også sett eksempler på studier på tidlig stadium som blir omtalt, sa han under debatten som ble ledet av NRK-journalist Sigrid Sollund.

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, var enig i at det siste året har vært en bratt læringskurve for journalister og redaktører. Han mente det er viktig å forstå hva som er en reell debatt og hva som bare er «skinn-uenighet».

– Det er viktig at vi prøver å finne motstemmer som har kompetanse til å være motstemmer, og at vi ikke konstruerer uenighet, sa han.