Denys Martynov (43) er fra Kherson i Ukraina. Han er bosatt i Kyiv, og før krigen jobbet han som skribent. Omtrent to uker før den russiske invasjonen gjorde han et oppdrag som fikser og oversetter for Dagbladets journalister i Ukraina.
– Da spurte de meg om å skrive dagbok. Jeg trodde virkelig ikke det kom til å bli slik som det er nå, men jeg sa ja, sier Martynov til Journalisten.
Nå har ukraineren en spalte i Dagbladet der han skriver om krigen fra leiligheten sin i Kyiv.
– Jeg prøver å vise hva som skjer her. Det siste jeg skrev var et rop om hjelp. Jeg har en slags misjon om å vise hva vanlige folk her føler, sier han.
– Norge er et eksempel for meg
Martynov forteller at han ønsker å videreformidle det som skjer i Kyiv slik at nordmenn kan få et mer reelt bilde av hvordan det er å være en vanlig person midt i krigen.
Han sier han tilbragte flere år med nordmenn da han bodde i Spania for noen år tilbake, og har et varmt forhold til dem.
– Jeg kjenner til Norge og nordmenn. Og siden jeg kjenner til den norske generøsiteten har jeg lyst til å vise følelsene her i Ukraina. Norge er et eksempel for resten av verden når det handler om sosial samvittighet og hvordan man organiserer et samfunn. Norge er et eksempel for meg, sier Martynov.
– Må forstå nivået på lidelsen
Selv om nordmenn er godt informert er det likevel ting som ikke blir formidlet godt nok, sier Martynov. At hjembyen hans Kherson, sør i landet, er under russisk kontroll, er et eksempel på at europeiske medier har misforstått, mener han.
– Kherson er midlertidig okkupert. Russerne har ikke kontroll på menneskene der som gjør motstand. Kherson er ikke under russisk kontroll. Mange forstår ikke hva som virkelig skjer her. Jeg vil vekke dem. Dere må forstå nivået på lidelsen, sier Martynov.
Både moren hans og flere venner befinner seg i Kherson, som nå sliter med tilgang på strøm, vann og andre nødvendigheter. Hver dag snakker han med vennene og moren og prøver å formidle meldinger fra byen.
Paralysert av bekymring
Martynov selv oppholder seg i sentrum av Kyiv i leiligheten sin. To ganger i løpet av invasjonen har han flyttet på seg. En gang til kjelleren i bygget, og en annen gang oppholdt han seg på metroen. Det er tryggere der han bor enn andre steder i byen, tror han. Han har mat, elektrisitet og wifi.
– Det finnes folk her med barn, folk med funksjonsnedsettelser, det er gamle mennesker. Sammenlignet med dem har jeg det egentlig komfortabelt, sier han.
På spørsmål om hvordan han mentalt takler å skrive om krigen svarer han at det går opp og ned. Men han klarer å ikke konsentrere seg om den vanlige jobben sin, sier han.
– Jeg må fokusere på tekstene til Dagbladet nå. Jeg prøver også å koordinere en del frivillig arbeid som å få mat ut til folk og jobber med informasjon om det arbeidet, sier Martynov.
Men det er vanskelig. Det konstante stresset gjør det vanskelig å fokusere, og å konsentrere seg om annet enn at folk har det vondt, sier han. For en drøy uke siden klarte han ikke å skrive noe som helst.
– Det er et veldig press, og jeg bekymrer meg for moren min. Noen ganger blir jeg paralysert av bekymring.
– Ødelegger så mye de kan
Martynov er veldig bekymret for folkene som bor i forsteder og landsbyer nord for Kyiv. Der har russerne kommet seg inn og satt opp artilleristillinger, sier Martynov. Derfra prøver de å trenge inn i hovedstaden.
– I de forstedene og landsbyene er det tusenvis av mennesker som kun oppholder seg i kjellere. Russerne dreper alle som beveger seg ut. Folk er blitt bombet når de prøver å evakuere og landsbyene er nesten fullstendig ødelagte. Menneskene der er gisler fordi russerne vet at det ukrainske forsvaret ikke vil kjempe der på grunn av de sivile. Alt artilleriet er i disse sonene, sier han.
Det virker som om russerne vet at de ikke kan vinne, sier Martynov, og mener styrkene nå prøver å ødelegge så mye de kan.
– Det er så mange mennesker her som bare venter på neste missil, bombe eller rakett. Du må huske at manges mål bare er å overleve nå. Russerne respekterer ingen internasjonale regler og har gått over til å terrorisere befolkningen.
– Vi er Europa
Ingen i Europa slipper unna krigen i Ukraina, sier Martynov. Dette er ikke bare Ukrainas krig, men Europas krig. Nå prøver kvinner, barn og flyktninger å unnslippe lidelsene, men alle i Europa vil oppleve konsekvensen av invasjonen, sier han.
– Norge er på én side av Europa og jeg er på en annen, men vi er like. Vi har de samme verdiene og ønskene. Vi er like. Vi er Europa.
Putin prøver å spre kaos i Europa, mener Martynov, og det er vanskelig å overdrive hvor alvorlig det er. Derfor ønsker han å bruke dagbokspalten til å være stemmen til vennene sine, til moren sin og alle ukrainere som ikke blir hørt i Norge, sier han.
– Jeg vil at nordmenn, gjennom mine øyne, skal få se hvilket helvete denne krigen er.
