Delt om Dagblad-støtte

I fjor sendte Kulturdepartementet et forslag om å endre pressestøtten ut på høring. Blant annet åpnes det for at løssalgsaviser skal kunne motta produksjonsstøtte dersom de oppfyller kravene som stilles til støttemottakere.

De generelle kravene i dagens ordning finner du her.

I notatet vises det til at blant annet Dagbladet mener deres forretningsmodell ikke skal diskriminere deres mulighet til å motta støtte.

Naturlig utvikling

NJ-leder Elin Floberghagen sier det er fornuftig at det ikke skilles mellom forretningsmodeller.

– Og så ser vi med interesse på at også Dagbladet argumenterer for at det skal fortsatt være utbytteforbud. Noe som er viktig for ordningens legitimitet, sier Floberghagen, og legger til:

– Produksjonsstøtten skal brukes til produksjon av innhold.

Selv om Dagbladet skulle ønske seg produksjonsstøtte, er det i opposisjonen liten vilje å gi avisen det.

Avgrense, ikke utvide

Mediepolitisk talsmann Olemic Thommessen i Høyre sier til Journalisten at hans parti er klart imot en utvidelse av dagens ordning.

– Vi ønsker snarere å avgrense ordningen. Nå vil vi ikke avvikle pressestøtten helt og holdent, men se på mulige tiltak som gjør at man kan innrette ordninger som styrker omstilling til overgangen til nettbaserte medier. Men å sende ekstra penger til Dagbladet, som så langt har klart seg ganske bra her i verden, er en dårlig idé. Da er det andre som trolig trenger disse pengene mer.

Nei, nei og atter nei

Frps mediepolitiske talsmann Øyvind Korsberg forteller at han ble overrasket da han leste at forslaget om å gi Dagbladet pressestøtte innebærer at avisen kan få mellom 30 og 40 millioner kroner i året fra staten.

– Dette er jeg svært negativ til. Det er helt vanvittig. Klarer man ikke å lage et tidsriktig produkt som forbrukerne vil ha, har det heller ikke livets rett.

Norske medier står seg best uten å være avhengig av støtte fra staten, mener Frp. Men dersom partiet først skulle begynne å rive ned dagens støtteordning, vil flere lokalaviser kunne beholde støtten, mener Korsberg.

Men å ha en plan for å avskaffe støtteordningen, mener han er unødvendig.

– Endringene i markedet kommer til å gjennomføre dette. Jeg tror ikke vi vil ha særlig med papiraviser om 15 år. Særlig ikke når du ser 70- og 80-åringer med Ipad.

Feil fremgangsmåte

I Landslaget for Lokalaviser (LLA) mener styret til generalsekretær Rune Hetland at forslaget om å gi løssalgspressen produksjonstilskudd kommer inn en sidevei uten at det er gitt den samme grundig gjennomgang som resten av mediestøtten.

– Det går ikke an. Det har vært lange prosesser med andre deler av mediepolitikken, og så kommer dette som en hastesak, og det går ikke an, sier Hetland, som mener det derfor ikke er så enkelt å bare si om LLA er for eller imot.

Et aspekt er for eksempel hvordan potten skal fordeles. Spørsmålet er da om det skal gå på bekostning av de andre avisene med nummer to-status.

– I høringsbrevet er det ikke snakk om hvor listen skal legges for tildelingsnivået. Det er mye som er uklart før det gjøres en skikkelig utredning.

Departementet har satt fristen for høringsuttalelser til denne uken. Men så langt har kulturministeren kun mottatt to uttalelser med merknader. De er fra Norsk Journalistlag (NJ) og Familie og Medier.