Dagbladet tapte Schjenken-anke

Dagbladet tapte anken i Borgarting lagmannsrett mot tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken. Avisen dømmes til å betale 200.000 kroner i oppreisning og én million kroner i saksomkostninger.

Dommen er enstemmig.

Journalisten fulgte ankesaken. Se dekning her.

Oppreisning redusert

Oppreisningsbeløpet er redusert fra dommen i tingretten, hvor erstatningsbeløpet ble satt til én million kroner.

Reduksjonen begrunnes i lagmannsrettens dom ut fra at den er «en rimelig oppreisning». Dommerne viser blant annet til at Dagbladet ikke var alene i dekningen av saken. Samtidig legges det vekt på at avisen hadde en viss økonomisk interesse av å selge aviser:

– Lagmannsretten finner ikke å legge nevneverdig vekt på Dagbladets eventuelle inntjening på de oppslagene som ble publisert, men likevel slik at lagmannsretten legger til grunn at Dagbladets formål er å selge aviser med et økonomisk overskudd. Oppreisningssummen i nevnte dom mot Se og Hør ble satt til 160 000 kroner til hver av saksøkerne. Vår sak omhandler en vesentlig grovere beskyldning fremsatt i en rekke oppslag over en lang periode, i en av landets mestselgende aviser, heter det i dommen.

– Gjennomslag

- Dette er en helt annen dom enn den vi fikk i tingretten. Den fordømmelsen som vi ble dømt for i tingretten er borte, og lagmannsretten sier rett ut at det var helt på sin plass å dekke denne saken og får i dommen klarlagt at alt fram til 16. august ligger innenfor det vi måtte tillate, sier John Arne Markussen til Journalisten.

Han opplever det likevel paradoksalt at det et sted i dommen står at det Dagbladet gjorde frem til 16. august er greit, men så vises det til artikler som ble publisert før den 16. august og at disse var gale.

-  Det virker nesten som om vi har fått en dom med på en måte tilbakevirkende kraft. Først sier de alt er greit, og så tar man ny vurdering og så var det ikke det likevel.

Lese nøye

Markussen sier videre at han opplever at retten går langt i å skape ny jus. Han viser til at retten legger inn krav til kommentarjournalistikken som hittil har vært ukjent for redaksjonene. 

- De stiller strenger krav til faktisk informasjon enn det vi har skjedd tidligere. Og Dagbladet får på mange måter hele ansvaret for at det parallelt med denne saken fikk en voldsom debatt om rasisme i Norge. Det blir vanskelig å diskutere rasisme fremover. Nå er det bare de som bekjenner seg som rasisme som kan omtales slik.

-  Kommer dere til å anke?

-   Vi har hele tiden ment at dette er en sak av stor prinsipiell betydning og fortjener behandling på høyeste nivå, men før vi går videre vil vi lese dommen nøye og vurdere den med jurister.  

Premissgivende

Lagmannsretten  poengterer at Dagbladets synspunkter om rasisme var premissgivende for debatten, og at avisa derfor hadde et ansvar for  å sikre at det var hold i premisset. Retten viser til at det etter hvert ikke var tilstrekkelige holdepunkter i faktum som understøttet vitnenes påstander om rasisme, og legger til grunn at  Dagbladet ikke har forsøkt å finne balanserende synspunkter.

” Ved vurderingen av Dagbladets dekning av hendelsen i Sofienbergparken 6. august, og ved avveiningen som skal gjøres mellom hensynet til ytringsfrihet og den enkeltes personvern, har lagmannsretten kommet til at Dagbladets samlede dekning ikke er vernet av ytringsfriheten. Lagmannsretten har i sin vurdering lagt avgjørende vekt på arten og alvorlighetsgraden av de beskyldningene som ble fremmet over en lang tidsperiode og med mange oppslag. Dekningen kan ikke sies å stå i forhold til den tjenesteforsømmelse Schjenken begikk”.  heter det i dommen.

Videre har Lagmannsretten særlig sett hen til oppslaget 16. august hvor Schjenken ble identifisert og lederen 14. August. ” ..(…).. som sementerte og forsterket beskyldningen om en pasientbehandling basert på rasistisk motivasjon. Disse oppslagene anses som særlig ubalanserte og unødig sårende”.

Forlater egen vurdering

Sakkyndig vitne og generalsekretær Nils Øy i Norsk Redaktørforening er både overrasket, og ikke, over dommen. Han sier han mener det er helt riktig inngang i vurderingen i dommen når de ser på dekningene overordnet.

– Men så virker det som om de forlater det perspektivet og dukker ned i enkeltsaker. Det er i strid med hva de selv sier de gjør, og det jeg mener er gjeldende rettspraksis.

Øy forteller at etter å ha lest dommen er det først som slår ham at dommerne tilbakeviser fullstendig advokat Bores utlegning om at Dagbladets dekning var ensidig og bevisst krenkende. Frem til den 16. august frikjenner dommerne avisens dekning, men så kommer oppslaget hvor Dagbladet gjengir rapporter de to ambulansemennene ga til sykehuset.

Stemmer ikke med vurdering

– Da forlater helhetsvurderingen og går inn og finner to ytringer de mener er krenkende. Det er jo det de feller Dagbladet på. I forhold til min oppgave, som var å se avisens dekning sammenlignet med de øvrige mediene, andre bruker de noe av mitt materiale, men de har bare plukket noe av det. Det stemmer ikke når de fremstiller Dagbladet som de verste, her må de ha misforstått min konklusjon for jeg sa i retten at de i hvert fall ikke var verst, men at deres dekning var på linje med de andre mediene.

At erstatningsbeløpet er redusert oppfatter Øy til å være på linje med tidligere beløp gitt i ærekrenkelsessaker.

Debatt

Oslo Redaktørforening inviterer for øvrig til åpent frokostmøte om dommen torsdag morgen fra 8.30–10 på Bristol. I panelet blant andre John Arne Markussen, Carl Bore og Nils Øy.

Journalisten kommer med mer.