Mangel på nyanser gjør at troverdigheten til fotografiet faller

– Er det dette bildet brudd på VVP 4.11?

Dette spørsmålet stilte jeg i en privat gruppe for fotojournalister på Facebook lørdag kveld. Etter å ha sett det etter hvert så famøse bildet Dagbladet publiserte fra Markveien ønsket jeg en diskusjon i gruppa.

Jeg stusset over at det så ut som bildet var tatt med teleobjektiv, noe som ga et inntrykk av at folk gikk skulder mot skulder i vårsola. Fotografen står ved Olaf Ryes plass og filmer nedover Markveien, en gate som i virkeligheten strekker seg over fire kvartaler og er hele 450 meter lang, og som mister sin virkelige størrelse og fasong i møte med zoomen på kameraet som er brukt.

Det tok ikke mange timene fra jeg stilte spørsmålet, til leder av Pressefotografenes klubb, Jarle Aasland, hadde tatt diskusjonen og mine meninger ut av gruppa og inn i det offentlige rom.

– Fra mitt ståsted framstår dette som helt ordinær bildebruk og fotojournalistikk. Jeg tror de fleste norske fotografer kunne valgt nøyaktig samme løsning. At dette skulle være brudd på selveste VVP framstår for meg som helt absurd, sier han i en kommentar.

Jeg håper virkelig ikke de fleste norske fotojournalister ville valgt å løse denne jobben på denne måten. Å bruke et teleobjektiv endrer dybden i bildet, og får objekter som egentlig er langt unna hverandre til å fremstå nærmere og tettere. Det er basiskunnskap.

Nyansene må frem

Det er ikke tvil om at situasjonen er betent. Mange er redde, mange har mistet jobben, og mange sitter isolerte i disse dager. Frustrasjonen i befolkningen er stor, og det offentlige ordskiftet er blitt skarpere bare i løpet av de siste ukene.

Skal vi som journalister og fotojournalister dokumentere hva som skjer i byene og i bygdene i disse tider, må vi forstå bildets verdi som dokumentasjon, og sette oss inn nyansene.

I dette tilfellet er det nettopp mangel på nyanser som gjør at troverdigheten til saken og fotografiet faller. Nyansene i denne saken er mange og bør belyses. Dagbladet evner ikke å vise situasjonen fra flere vinkler denne lørdagen. Saken er spekulativ i den forstand at den bygger opp under frykten til leseren.

Fortettingens pris

Demografi, topografi, byvettregler, påskestengte butikker og valg av objektiv er alle faktorer som kan være med på å forklare hvorfor Markveien ikke var øde denne lørdagen. For å vise at bildet faktisk skaper et uriktig inntrykk, må vi se nærmere på historiene Dagbladet valgte å ikke fortelle.

– Jeg er ikke lokalkjent på Grünerløkka og var heller ikke tilstede denne lørdagen i april, skiver Aasland videre i sin kommentar.

For alle dere som ikke frekventerer Løkka daglig er det et par ting som er viktige å ha i mente når vi tolker bildet som ble publisert. Markveien er en av hovedårene på Grünerløkka, den er nesten fri for trafikk og er et trygt sted for fotgjengere, det er også her mange av bydelens butikker, apoteker og vinmonopol er lokalisert. Nabogata, Thorvald Meyers gate, graves opp i disse dager, og Toftesgate er forbeholdt bussen og bilene.

I Oslo, øst for Akerselva, bor folk tettere enn noe annet sted i Norge. Bare i bydel Grünerløkka bor det 62.500 mennesker på 4,7 kvadratkilometer. Kun 0,46 av de kvadratkilometerne er klassifisert som grøntarealer.

Mangler fotoforståelse

Vi har blitt oppfordret til å holde oss hjemme, gå tur i nærområdet vårt, og ikke bruke kollektivtransport. Mange som bor i byen eier ikke egen bil, og har i disse dager innskrenket bevegelsesfrihet. Vi blir oppfordret til å handle lokalt, og til å kjøpe alt vi trenger fordi nærbutikken holder påskestengt. At det da samles folk i Markveien på en lørdag før påske er som forventet, og langt fra befolkningen i bydelen sin feil.

Både sjefredaktør i Dagbladet, Alexandra Beverfjord, og videodirektør i Aller media, Mads Andersen, går langt i forsvare bildebruken. Men det virker som om de mangler grunnleggende fototeknisk forståelse.

– Kameraene Dagbladet TV bruker har kun mulighet til å zoome inn til en brennvidde på 112 mm. Det er langt unna det som må til for å skape en perspektivforandring som det påstås er blitt gjort her, skriver Andersen i en kommentar til Medier24.

Dagbladet hevder bildet ikke ble tatt med et teleobjektiv. Ja, det ble brukt et videokamera med 111 mm brennvidde, men på grunn av bildebrikken i videokameraet er ikke det tallet sammenlignbart. Hvis vi regner om til det som er bransjestandard, altså fullformat, får vi 393 mm brennvidde, noe som tilsvarer en ganske heftig tele.

I tillegg skriver Faktisk.no følgende i sin analyse av saken:

– Tar man kameraets digitale zoom-funksjon med i beregningen, har kameraet en brennvidde tilsvarende rundt 700 mm. Kameraet kan ved maksimal digital zoom oppnå en effekt på nesten 1400 mm.

Ordskiftet

– Jeg er også sterkt uenig i påstanden om at menneskene på bildet blir «grovt hetset», skriver PK-leder Aasland.

Dagbladet nører opp under «Oslofolk-debatten» også kjent som «kaffelatte-debatten» med denne saken. Saken er delt tusenvis av ganger. Tar du en rask tur innom kommentarfeltet til Dagbladets facebookside skjønner du fort hva jeg mener med grov hets:

– Oslo med hovedproblemet, får vel ty til noen gamle naziteknikker her, skriver en i kommentarfeltet.

– Skulle ønske disse personene som er unødvendig ute i gatene kunne spores og registreres. Hvis de har smitte er det rett i fengsel, blir de syke bør de nektes legehjelp, skriver en annen.

– Det er ganske tydelig at landet må deles ja. Eller stenge ALLE veier ut av Oslo. Makan til egoisme, skriver en tredje.

– Bare en ting å gjøre. Stenge hele Oslo. La dem bli syke alle mann, skriver en fjerde.

– Folk skjønner ikke alvoret! Jaggu ikke rart de vaktene i Kina er så brutale som de faktisk er, det er det eneste folk forstår. Hadde kanskje vært noe her å, skriver en femte.

– Sett inn luftforsvaret så de i grønt ikke blir smitta, skriver en sjette.

Og sånn fortsetter det.

Vet godt hva de gjør

Ved å bruke påstander som «Jeg har ikke sett så mye folk som det er på Løkka her nå», «Ser ut som de gir faen alle mann» og «Det er jo nesten som det skulle vært noe feiring av noe slag», legger Dagbladet til rette for mistolkning og hat.

VG intervjuet senere de samme menneskene. De ble selv overrasket da de så bildet, og mener det ikke forteller hele sannheten.

Dagbladet vet godt hva de gjør når de publiserer dette bildet. De lever av å være tabloide og de lever av klikk. Problemet er at mange leser nyhetene med et blikk som er ikke er kritisk nok.

Når det nå danner seg et bilde av at folk i Oslo ikke klarer å oppføre seg, kan det i verste fall være med på å overbevise lokalpolitikerne om å gjennomføre strengere tiltak i Oslo - på feil grunnlag. Politikerne er ikke nødvendigvis kritiske til alt de leser de heller.

For meg fremstår det helt absurd at lederen av PK ikke ønsker en diskusjon rundt dette bildet. Skal fotografiets troverdighet bestå, må vi, og spesielt han, ta denne diskusjonen, og vi må stille spørsmål ved det presseetiske ved publiseringen av saken. PK-lederen velger her å ikke arbeide for å verne fotografiets troverdighet. Det er synd og defensivt.

Det er mange som har reagert på Dagbladets bilde. Nå får det eventuelt bli opp til Pressens Faglige Utvalg (PFU) å avgjøre om bildebruken er et brudd på Vær varsom-plakaten punkt 4.11 eller ikke.

LES OGSÅ:

– Fra mitt ståsted framstår dette som helt ordinær bildebruk og fotojournalistikk

Ubehaget og journalistikken

Dette vet vi om Dagbladets omstridte reportasje fra Grünerløkka