Dagbladets debattansvarlig Martine Aurdal, her på Aschehougs hagefest for noen år tilbake. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Dagbladets debattansvarlig Martine Aurdal, her på Aschehougs hagefest for noen år tilbake. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Valgpraten: Martine Aurdal mener «journalismen» gir sterkere utslag i mediene enn «sosialismen»

Glad for at partiavisenes tid er over.

Publisert   Sist oppdatert

Snart er det lokalvalg. Journalisten har spurt redaktører og politiske kommentatorer i norske aviser om deres forhold til valg, journalistikk og om de selv bruker stemmeretten.

Martine Aurdal er debattansvarlig i Dagbladet.

Her kan du lese flere Valgpraten.

– Stemmer du ved politiske valg?

– Selvfølgelig.

– Hva har overrasket deg mest så langt i årets valgkamp?

– At regjeringen har klart å få kommunevalgkampen til å handle mest om hvorvidt regjeringen blir sittende eller ikke. Bompengestriden burde vært ryddet unna på et langt tidligere tidspunkt, nå står statsministerens ekstraordinære pressekonferanse der hun i realiteten stilte kabinettspørsmål til sin egen regjering igjen som det sterkeste øyeblikket i denne valgkampen.

– Mener du politiske journalister og redaktører bør bruke sin stemmerett? Hvorfor, hvorfor ikke?

– Ja, jeg anser det som en borgerplikt å stemme ved valg. Jeg synes det vakreste ved demokratiet er at hver enkelt av oss forsøker å sette seg inn i de politiske forskjellene og tvile oss fram til hva vi skal stemme på. Samtidig er jeg veldig glad for at vi ikke lenger er partiaviser og forteller folk hva de skal stemme på. En viktig del av samfunnsoppdraget er å opplyse publikum om alternativene. I Dagbladet mener vi sterkt om saker, men anbefaler ikke parti.

– Hva er din morsomste eller rareste opplevelse innen politikk eller politisk journalistikk?

– Det rareste jeg har gjort som journalist er nok å danse på Eidsvolls plass og inn i Dagbladets valgbod sammen med Carl I. Hagen, som den gang var deltaker i Skal vi danse. Dansen med kilden ga meg andre plass i Presselosjens årlige Upper Ten-kåring, kun slått av statsministerens mann på Twitter.

– Det aller morsomste var nok pressekonferansen da Røkke gikk til frontalangrep på Sylvi Brustad, på Månefisken i 2009. Jeg er ikke så glad i komedie, men Røkkes parodi av næringsministeren er umulig å glemme.

– Hvor mener du grensen bør gå for relasjoner mellom politikere og journalister?

– Som politisk journalist er et godt kildenettverk en forutsetning for å gjøre en god jobb. De fleste av oss omgås politikere fra alle partier og fløyer, i langt større utstrekning enn debatten rundt den nå herostratisk berømte pølsefesten ga inntrykk av. Det er i hovedsak en styrke, men blir uakseptabelt hvis fortrolighet påvirker hvilke saker vi dekker eller hvordan vi gjør det - og når det kan skapes et inntrykk av at dette skjer.

– Hva er de viktigste egenskapene til en politisk journalist?

– Nysgjerrighet, kunnskap og interesse for feltet. Det er dessuten en fordel å ha noen vekttall i statistikk.

– Er norske journalister for venstrevridde?

– Mangfold blant journalister er en fordel, enten det gjelder politisk ståsted, kjønn eller minoritetsperspektiver. Stortingets presselosje er neppe særlig venstrevridd, men kunne med fordel vært mer heterogen. Likevel tror jeg «journalismen» gir sterkere utslag enn «sosialismen», og bidrar mer mot en ensrettet politisk dekning enn journalistenes partipreferanser.