Dagens Næringsliv (DN) var klaget inn av DNB for en artikkel om salg av pensjonsprodukter til bedrifter.
DN skriver i artikkelen at DNB kan ha brutt loven, fordi kundene kan ha fått mangelfull informasjon. Avisen skriver også at banken «kan få Finanstilsynet på døren».
Publiseringen var del av en artikkelserie om hvordan banker tjener mye penger på å selge aktivt forvaltede fond fremfor indeksfond.
Klaget inn på åtte punkter
Klager mente at DN hadde brutt en rekke punkter i Vær varsom-plakaten (VVP):
- 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
- 3.3, om premisser
- 3.7, om sitatbruk
- 4.1, om saklighet og omtanke
- 4.2, om skillet mellom kommentar og fakta
- 4.4, om dekning for titler etc.
- 4.12, om bildebruk
- 4.14, om samtidig imøtegåelse
DN har i klagebehandlingen avvist at den har publisert noe uten dekning, men avisen åpnet for at det kan ha vært misforståelse mellom redaksjonen og banken om hva den ønsket skulle med som samtidig imøtegåelse. Artikkelen er også oppdatert i ettertid med to sitater/uttalelser fra DNB.
Innstilte på kritikk
PFU-sekretariatets innstilling var at DN har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.14 i VVP, noe utvalget også falt ned på.
Frode Hansen, som representerer redaktørene i utvalget, mente at kritikk kanskje kunne være litt strengt, mens Gunnar Kagge, som representerer journalistene i utvalget, mente at saken vippet mellom kritikk og brudd.
I sin uttalelse skriver PFU blant annet:
«PFU kan ikke se at artikkelen inneholder kommenterende formuleringer i strid med VVP 4.2, om å ha et tydelig skille mellom kommentarer og faktiske opplysninger.»
Utvalget anerkjenner at temaet er komplisert og at det kan være flere måter å se saken på. Likevel mener PFU at DN hadde tilstrekkelig dekning for opplysningene i artikkelen.
Opplysningskontroll
I uttalelsen heter det:
«PFU merker seg at artikkelens kildegrunnlag hviler på dokumentasjon som avisen har innhentet i forbindelse med tidligere artikler om hvor lønnsomme aktive fond er for bankene. PFU kan ikke se grunnlag for at DN har fastslått noe feilaktig, eller publisert noe som manglet tilstrekkelig dokumentasjon, jf. VVP 3.2, om opplysningskontroll.»
Og videre:
«PFU har imidlertid forståelse for at DNB reagerer på artikkelens presentasjon. Utvalget mener formuleringene om mulig lovbrudd og Finanstilsynet er i grenseland for hva redaksjonen hadde dekning for. Samtidig merker PFU seg at det ble tatt forbehold i formuleringene, selv om de var skarpt vinklet. PFU mener etter en samlet vurdering at avisen ikke har brutt god presseskikk på VVP 4.4, om at titler og ingresser ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet.»
PFU understreker at den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten til å få svare på beskyldningene.
«For at den samtidige imøtegåelsen skal bli reell, kreves det at alle faktiske opplysninger i beskyldningene forlegges den angrepne part. Ikke minst kreves det at mediene gjengir de sentrale poengene i svaret fra den angrepne part. Påstander om mulige lovbrudd utløser åpenbart imøtegåelsesretten, og PFU påpeker at det var en alvorlig anklage som potensielt kan få store konsekvenser for banken», skriver PFU.
Uklart svar
Slik PFU ser det, ble DNB forelagt de faktiske beskyldningene før publisering.
«Derimot er det et spørsmål om imøtegåelsen var reell med tanke på hva DN gjenga fra bankens svar. Utvalget ser at det var omfattende korrespondanse mellom DNs journalist og ulike personer i DNB. Korrespondansen gjaldt både innhenting av faktainformasjon og foreleggelse av sterke beskyldninger.»
PFU trekker i likhet med DN fram at det kan ha vært uklart for DN hva slags imøtegåelse DNB ønsket å gi.
«Samtidig understreker PFU at det er DN som har publiseringsmakten og dermed ansvaret for at den angrepne part får muligheten til svare tilstrekkelig på beskyldningene. Slik utvalget ser det, ble dette for dårlig håndtert. Hvis DNBs imøtegåelse hadde vært bedre gjengitt, ville også saken blitt bedre opplyst.»
Utvalget avslutter med å påpeke at det er positivt at DN utvidet DNBs kommentarer da de ble kjent med bankens reaksjoner.
«Det var i tråd med det presseetiske kravet om å gjøre rettelser snarest mulig, men veide likevel ikke fullt ut opp for overtrampet», skriver PFU.
