VG-fotograf Tore Kristiansen (t.h), mener fotojuryene i Årets bilde ikke har nok nyhetskompetanse. Her sammen med kollega Gisle Oddstad. Foto: Kristine LindebøKristine Lindebo
– Savner juryer med journalistisk kompetanse, som forstår nyhetsbilder
Kritiserer PK for Årets bilde-jury med for lik kompetanse.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Jeg savner jurymedlemmer med journalistisk kompetanse, som forstår nyhetsbilder. Nyhetsbildet kan sjelden tas ut av konteksten det er tatt i, en må se det i den sammenhengen.
– Spørsmålet jeg stiller til juryen er i hvilken grad de setter de seg inn i sammenhengen nyhetsbildene er tatt i. Det mener jeg er helt nødvendig.
– Journalistikken viktigst
Kristiansen foreslår at ikke bare fotografer og fotosjefer sitter i juryene, men også nyhetsjournalister og -redaktører. Det er styret i Pressefotografenes klubb (PK) som arrangerer Årets bilde og peker ut juryen. Kristiansen presiserer at han ikke først og fremst kritiserer juryen, men mener PK velger jurymedlemmer med for lik kompetanse.
– Er bildet knyttet til en nyhet er det et journalistisk poeng ved det. Det er selvfølgelig også ønskelig med estetiske kvaliteter, men det journalistiske innholdet er det viktigste, sier fotografen.
Dessuten er han kritisk til å bruke jurymedlemmer som ikke kjenner det norske nyhetsbildet og norsk samfunnsliv. Han understreker også at han jo ikke vet hvilke bilder som vinner i mars, og selvsagt gratulerer de nominerte.
Annonse
Definisjonen av en nyhet
Fotosjef Jan Johannessen i Dagens Næringsliv (DN), forstår kritikken Kristiansen kommer med mot PK. Han satt selv i juryen i Årets bilde 2016, og var med på å etterlyse gode nyhetsbilder i juryens uttalelse. Ennå mener han denne kategorien var svak dette året.
Johannessen mener et av hovedproblemene er at årets jury består av halvparten norske og utenlandske medlemmer.
– Det betyr i praksis at juryen som skal vurdere den norske nyhetsklassen kompetansemessig er halvert, sier Johannessen.
Han understreker at han mener årets jury består av svært dyktige og kompetente folk, men er enig med Kristiansen i at juryen som helhet fremstår svake til å bedømme det norske nyhetsfotografiet.
– Det er et problem. Det er krevende å sitte i juryen, og kanskje mer krevende å sette seg inn i nyhetskategoriene enn i andre kategorier, sier fotosjefen i DN, og mener det her handler om hvorvidt bildet har relevans eller ikke.
– I mange tilfeller kan en ikke umiddelbart forstå hva som skjer på bildet. Vi må huske at dette ikke er en ren fotokonkurranse, men en konkurranse i fotojournalistikk.
Denne kompliserte diskusjonen, sier Johannessen, handler også om hva som er en nyhet.
– For meg, er det blant annet en hendelse vi ikke var direkte forberedt på, altså noe nytt som har skjedd. I Norge skal vi være glade for at vi ikke har så mange slike hendelser som jeg kaller «spot news», altså ulykker og katastrofer. Det gjør at vi i Norge kanskje må definere nyheter litt annerledes.
Ser etter fotografiske øyeblikk
Fotograf Line Ørnes Søndergaard satt i årets fotojury sammen med Eirik Brekke, Lars Dareberg og Sigrid Nygaard, og er helt enig i at det er journalistisk historiefortelling fotojournalister driver med, særlig i nyhetsfotografi. Hun mener likevel bildene som når opp i konkurransen må ha en fotografisk kvalitet som har lenger levetid enn til tirsdagsavisa.
Juryen savna fotografier av hendelsene og dem nyhetene faktisk angår. Vi må aktivt søke etter der den visuelle delen av nyhetssaken ligger.
Line Ørnes Søndergaard
– Hvis det bare noen viktige mennesker på et bilde, og ingenting som sier noe om situasjonen – et fotografert øyeblikk – så holder det ikke. Ikke i Årets bilde, som skal være en fotografisk oppsummering av året, sier Søndergaard.
– Uansett hvilken kategori det er snakk om, ønsker i hvert fall jeg å kunne se at det er en fotograf som har tenkt, og som vet hva han ønsker å fortelle med bildet. Juryen savna fotografier av hendelsene og dem nyhetene faktisk angår. Vi må aktivt søke etter der den visuelle delen av nyhetssaken ligger. Ofte er det i motsatt retning av der den skrivende er på vei.
Nytt av året var at juryen fikk tilgang på alle innsendte bilder nesten én uke i forveien. Det gjorde at også de utenlandske jurymedlemmene hadde gode muligheter til å sette seg inn i sakene på forhånd, forteller Søndergaard.
– Vi kunne se gjennom alt og lese gjennom bildetekster, for å se hva som var visuelt og journalistisk interessant. Da vi møttes så vi i tillegg gjennom alle bildene på nytt, så jeg mener vi har gått gjennom alt materialet veldig grundig.
Annonse
– Evig dilemma
Leder Jarle Aasland i PK ønsker debatten velkommen, og sier klubben også tidligere har fått liknende innspill som de Kristiansen kommer med. PK forsøker å sette sammen en jury med ulik bakgrunn og tilnærming til faget, forteller han, og mener juryen i år var svært godt forberedt.
– Et evig dilemma for en Årets bilde-jury, er å ta stilling til om det er nyheten som gjør bildet bra, eller om det er et bra bilde i seg selv. Det er slike vurderinger som er vanskelig i nyhetskategoriene.
Aasland jobber til daglig som fotograf i Stavanger Aftenblad, og mener det å ta nyhetsbilder i sin natur er en flyktig øvelse.
– Det er en vanskelig kategori, paradoksalt nok, siden det er nyheter de fleste av oss holder på med i det daglige.
Brukte en hel dag
Tore Kristiansen har jobbet i VG i 40 år, som fotograf, på bildedesken, som bildesjef, og som nyhetsleder for nyhets- og sportsfoto.
Selv sendte han inn flere nyhetsbilder til konkurransen, og stusser over juryens slutninger om at fotografene bruker for lite tid og ikke driver egne historier, som han har inntrykk av at mange gjør.
Et av bildene han fikk mye skryt for i VG og ble oppfordret av andre i fotoredaksjonen om å sende inn, var et bilde fra januar 2018, tatt med telelinse inn gjennom vinduene i en høy etasje i Arbeiderparti-bygninga. Kristiansen sier han brukte en hel dag i forskjellige bygg i nærheten for å få tatt bildet.
Bak glasset står Jonas Gahr Støre og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, mens Sentralstyret i Arbeiderpartiet hadde pause fra møte om varslingssaken mot nestleder Trond Giske. På veggen bak henger «landsfader» Einar Gerhardsen.
– Jeg må jo spørre meg om juryen skjønte hva det var da de så dette, sier fotografen.
– Bildet i seg selv har ikke de estetiske kvalitetene og er kanskje ikke det mest spennende, men er viktig dokumentasjon, historiefortelling og journalistikk, sier Kristiansen.
For ordens skyld: Kristine Lindebø satt i styret i Pressefotografenes klubb i to år, fram til mars 2018, men har ikke hatt noe med årets styrearbeid eller arrangering av Årets bilde 2018 å gjøre.