Dagsavisen-journalisten Heidi Taksdal Skjeseth har nylig gitt ut bok om Trumps løgner. Foto: Kristine Lindebø
Dagsavisen-journalisten Heidi Taksdal Skjeseth har nylig gitt ut bok om Trumps løgner. Foto: Kristine Lindebø

– Ingen har funnet en god måte å dekke Trumps løgner på

Journalist Heidi Taksdal Skjeseth mener pressen heller bør dekke politikkens konsekvenser enn alle løgnene.

Published   Updated

Dagsavisens tidligere USA-korrespondent er likevel bekymret for hva Donald Trumps løgner gjør med samfunnet. Heidi Taksdal Skjeseth mener demokratiet er avhengig av at løgn og fakta ikke sauses sammen til en stor, grå og relativ masse.

Hun har derfor nylig gitt ut boka «Løgn - hvorfor Trump lyver og hva det gjør med oss» .

– Ingen kan si at de eier sannheten, men det er viktig at vi har de samme faktaene, selv om vi er uenige med hverandre. Hvis vi begynner å så tvil om faktagrunnlaget, mister vi det som binder oss sammen som samfunn, sier hun.

I dag er hun tilbake som journalist for Dagsavisen i Norge, og har i mellomtiden hatt et opphold på Reuters Institute i Oxford, der hun startet arbeidet med å skrive om Trumps løgner. Ideen fikk hun like etter presidentvalget i 2016.

– Jeg dro på en slags hadet-reise gjennom USA med tog, fra Chicago til California på 52 timer. Der snakket jeg med masse mennesker, og ble overrasket over hvor mange som trodde at Obama ikke var født i USA, at han ikke er en ekte amerikaner, sier hun.

Denne konspirasjonen ble først fremmet i 2008 og senere gjentatt av Donald Trump en rekke ganger. Trump hevdet blant annet i 2012 at han hadde sikre kilder på at Obamas fødselsattesten var falsk.

– Jeg ble også overrasket over hvor mange som sa at de ikke visste hva de skulle tro om dette. De hadde blitt apatiske etter at de hadde hørt så mange påstander at de ikke lenger visste hva som var god eller dårlig informasjon, sier hun.

– Det var etter dette at jeg begynte å gruble på spørsmålene rundt løgn og sannhet, og hvordan man skal dekke åpenlyst løgn, fortsetter hun.

«CNN sucks» på Trump-rally

Et og et halvt år senere har begreper som alternative fakta og falske nyheter blitt naturlig del av det offentlige ordskifte. Trump lyver i gjennomsnitt 6,5 ganger per dag, og kaller pressen for folkefiender, «disgusting» og «stupid». Skjeseth opplevde selv Trumps uvilje mot journalister.

– Jeg var på et folkemøte med Trump, da han fikk 5000 mennesker til å snu seg mot oss i pressen som sto bakerst og rope «CNN sucks». Mange ropte også andre ting, og det var et veldig høyt aggresjonsnivå, forteller hun.

–Det føltes ikke bra. Vi var der jo bare på jobb, og han CNN-journalisten jeg sto ved siden av prøvde å filme seansen, men han så veldig ukomfortabel ut.

Etter dette har journalister over hele verden skrevet om Trumps utblåsninger på Twitter, og påpekt gang på gang at han lyver. Likevel er Trump populær.

– Send praktikantene til Det hvite hus

– Ingen har funnet en god måte å dekke Trumps løgner på. De amerikanske journalistene dekker Trump som om han er en vanlig president, for hva annet skal de gjøre, spør hun.

– De fortsetter å gå på pressebriefingen med Sarah Huckabee Sanders, som står og lyver dagen lang. De dekker det som at dette er vanlig, og dermed normaliserer de det bare ved å gjøre jobben sin, fortsetter hun.

Skjeseth mener at journalistene skal dekke Trumps løgner, men at det ikke alltid bør lages saker av støyen som oppstår rundt presidenten.

– En medieprofessor i USA sa at redaksjonene bør sende praktikantene til Det hvite hus. Han mener at det Trump sier bør rapporteres, men at de ikke trenger å sende sine beste folk, sier hun.

– Jeg tror også at de bør bruke mer ressurser på å dekke politikken og snakke med vanlige folk. De bør heller skrive om hvilke konsekvenser skattekuttene og mangel på helseforsikring får for folk, fortsetter hun.

– Alt kan ikke være sant

Skjeseth er klar på at det er helt nødvendig at Trump og andre ikke får viske ut forskjellen på løgn og fakta.

– Hvordan skal man prøve å holde på hva som er fakta, når det blir ropt «fake news» og peker på hverandre og sier at «du lyver»?

– Det må vi bare insistere på. Trump prøver å bryte ned skillet mellom fakta og løgn. En av hans advokater sa nå nettopp at sannhet ikke er sannhet, fordi det kommer an på hvor du står. Det er jeg uenig i, noen ting er fakta, sier hun.

Hun peker på sola utenfor vinduet og konstanterer at «dette er fakta». Hun mener det er viktig å få fram at det er en forskjell mellom en mening og fakta, og forskjellen på faktafeil og løgn kontra en journalistisk vinkling.

– Et felles faktagrunnlag er grunnleggende for vårt demokratiske prosjekt. Hvis du ikke kan stole på noe informasjon, hvordan skal du da engasjere deg i noe som helst, sier hun.

– Man må ikke kjøpet premisset om at alt er relativt. Noen sier «hvem vet, alt kan være sant», men det mener ikke jeg. Alt kan ikke være sant, fortsetter hun.

– Noen roper «fake news» når de leser en avisartikkel med en spesifikk vinkling. Hvordan bør journalistene formidle forskjellen mellom dette og løgn/falske nyheter til publikum? Bør man være tydelig på hva en vinkling er og hvordan man tenker om utvalget man har gjort?

– Ja, det tror jeg. Vi har alt å tjene på å være åpen om hvordan vi jobber. Første gang jeg skrev en sak ble jeg helt sjokkert over all faktaen jeg ikke fikk plass til. Vi kan være mer ydmyke, ta kritikk, rette opp feil og legge ved lenker. Vi bør være åpne om hvordan vi jobber, svarer hun.

Pressens tillitskrise

I forrige uke tok amerikanske medier til motmæle. 350 aviser og nyhetsbyråer skrev lederartikler der de tok et oppgjør med presidentens retorikk.

– Er dette en del av løsningen for pressen?

– Det er ikke den eneste løsningen, men det er viktig å si ifra. I hovedsak mener jeg at mediene ikke bør fokuserer så mye på sin egen konflikt. De bør heller gjøre jobben sin, ved fortsette å dekke politikken og holde maktmennesker ansvarlige, sier hun.

– Det er kanskje ikke nok å bare si «stol på oss»?

– Nei, pressen må fortjene tilliten. Den største krisen for mediene er den lave tilliten, i tillegg til at presidenten kaller mediene for en folkefiende, sier hun.

–Har mediene selv noe skyld i dette?

– Ja, det har de helt sikkert. Den amerikanske pressen har vært en ganske arrogant industri lenge. Det har bare vært plass til én type stemme, og lite åpenhet om hvordan man jobber som journalist. Det ser ut som at det er flere som nå prøver å gjøre noe med dette nå, avslutter hun.