Lars West Johnsen, politisk redaktør i Dagsavisen, mener det er både en plikt og en glede å stemme ved norske valg. Foto: Dagsavisen
Valgpraten: – Norske medier er i all hovedsak borgerlige
Ser ikke på venstrevridde journalister som et problem.
Snart er det lokalvalg. Journalisten har spurt redaktører og politiske kommentatorer i norske aviser om deres forhold til valg, journalistikk og om de selv bruker stemmeretten.
Lars West Johnsen er politisk redaktør i Dagsavisen.
Her kan du lese flere Valgpraten.
– Stemmer du ved politiske valg?
– Ja, selvsagt! Det er en plikt og en glede. Vi tar alltid med oss ungene til vårt lokale stemmelokale på valgdagen. Det er fort gjort, men har en aura av høytidelighet.
– Hva har overrasket deg mest så langt i årets valgkamp?
– Hvor seig denne bomkrisa var og hvor panisk Frp faktisk er. At Siv Jensen ypper sånn mot egen sjef, er heftig. Men jeg er også overrasket over hvor handlingslammet Arbeiderpartiet virker å være. Jonas Gahr Støre er mutters aleine. Han kan ikke både være tilrettelegger og avslutter, for å bruke et fotballbilde. Hvor er laget hans?
– Mener du politiske journalister og redaktører bør bruke sin stemmerett? Hvorfor, hvorfor ikke?
– Vi er også mennesker og borgere, selv om mange ikke mener det. At en privat stillingstagen liksom skulle korrumpere oss, er bare tull. Jeg tror uansett ikke på at man kan være objektiv eller nøytral, og det kan heller ikke være noe mål.
– Hva er din morsomste eller rareste opplevelse innen politikk eller politisk journalistikk?
– Å høre Arne Strand prøve å forklare hvordan han endte opp med å betale 1000 pund for et belte i London, er min favoritt. Eller høre om hans besøk i Det hvite hus sammen med Gro eller da han intervjua Einar Gerhardsen. Sånne historier hver dag i 15 år hører med til det beste og morsomste jeg har vært med på i journalistikken.
– Hvor mener du grensen bør gå for relasjoner mellom politikere og journalister?
– Et sted før man føler en sterkere forpliktelse til kilden enn til leserne. Det er ikke mulig å definere noen regler for dette. Aller mest er det et samvittighetsspørsmål. Mediene lever av sin troverdighet, og denne tiltrokapitalen må hver og en av oss forvalte etter beste evne.
– Hva er de viktigste egenskapene til en politisk journalist?
– Jeg tror ikke disse egenskapene bør være eller er annerledes enn for en hvilken som helst journalist. Men det hjelper med femmer i samfunnsfag og et godt hode.
– Er norske journalister for venstrevridde?
– Nei. Norske medier er i all hovedsak borgerlige. Men journalistikkens vesen er å ta makta og forsvare den svake, og i dette ligger det jo noen typiske venstreside-idealer. Og folk med disse instinktene trekkes gjerne mot journalistikken og aktivismen som potensielt ligger i den. Det er en slags sirkulær bevegelse i dette.
–Dette underbygges av undersøkelser. Den siste som er gjort av journalisters partitilhørighet, viste en stor overrepresentasjon for særlig Rødt og SV. Men de største, mest toneangivende mediene er konservative, lett høyrelente. Ikke sånn at det påvirker nyhetsjournalistikken, men på menings- og lederplass er de det helt åpenbart. VG, Aftenposten og DN, og Nettavisen, for å nevne noen. NRK har jobbet aktivt for å motvirke inntrykk av rød slagside.
– Journalistenes venstreorientering og definisjonsmakt balanseres med sterk eiermakt som utnevner sjefredaktør. Men det er helt greit, jeg liker denne nye tydeligheten.