NRK Hordaland-journalist Stine Mari Velsvik skrev masteroppgave om hva som skjer med nyhetsvideoer når de klippes om for sosiale medier. Foto: Christine Kongsvik
NRK Hordaland-journalist Stine Mari Velsvik skrev masteroppgave om hva som skjer med nyhetsvideoer når de klippes om for sosiale medier. Foto: Christine Kongsvik

– Dagsrevyen selger troverdigheten i jakten på likes på Facebook

Stine Mari Velsvik forsket på hva som skjer med nyhetsvideoer i sosiale medier.

Publisert   Sist oppdatert

– Vi vet mye om hva som gjør at en video blir delbar og får respons i sosiale medier, men vi vet lite om hva disse grepene gjør med historiene.

Det sier Stine Mari Velsvik til Journalisten. Før jul leverte hun sin masteroppgave ved Høgskulen i Volda, om forskjeller når nyheter presenteres på TV og på sosiale medier. Oppgaven fikk toppkarakter.

Velsvik undersøkte hva som skjer med en TV-reportasje fra Dagsrevyen i det den redigeres om for publisering på Facebook. Det er et lite undersøkt tema, mener Velsvik, som selv jobber som journalist i NRK Hordaland. Hun er opptatt av at kvaliteten selvsagt må være god, selv om en ønsker å nå ut til mange.

– For første gang kan vi se at journalistikken tilpasser seg helt andre ting enn journalistiske kriterier. I jakten på likes selger man troverdigheten.

– Ofte berører vi samme tema, men at en sak presenteres annerledes på sosiale medier enn i Dagsrevyen ser vi på om en styrke og en bredde i tilbudet fra NRK, skriver Espen Olsen Langfeldt, redaktør for Direkte-redaksjonen i NRKs nyhetsavdeling, i en e-post til Journalisten.

Les hele svaret fra NRK Direkte-redaktør Espen Olsen Langfeldt her.

Stine Mari Velsvik jobber til daglig som journalist i NRK Hordaland. Foto: Christine Kongsvik
Stine Mari Velsvik jobber til daglig som journalist i NRK Hordaland. Foto: Christine Kongsvik

– Har ikke kontroll

Hun var overrasket over det hun fant i arbeidet med masteroppgaven, som hun mener i verste fall kan gå ut over NRKs troverdighet og pålitelighet – videoene på Facebook hadde både feil og unøyaktigheter. Dagsrevyen-reportasjene videoene var baserte på, var derimot grundig gjennomarbeidet og presise.

I oppgaven konkluderer hun med at det journalistiske produktet ofte blir dårligere i en sak presentert på Facebook sammenlignet med Dagsrevyen.

I tillegg til faktiske feil, var tekst og bilder i deler av utvalget satt sammen slik at budskapet kunne misoppfattes. Velsvik mener troverdigheten svekkes gjennom både journalistiske og fortellertekniske valg når videoene klippes til Facebook.

De er generelt kortere, har mindre innhold, ofte bare én kilde, og kan ofte ikke stå alene som et journalistisk produkt, fant hun.

– Det er et problem når det serveres som nyheter. Når videoene inneholder feil og er dårligere, har man ikke kontroll på innholdet man leverer i NRKs navn.

Useriøse aktører

Hun fant også at nyhetsverdien bevares ganske godt i enkelte av videoene. Troverdigheten svekkes dersom man slurver med nyhetsformidlingen, også fordi NRK Nyheter deler plattformen Facebook med mange useriøse aktører, som formidler budskapet i nyhetssjangeren nettopp for å få troverdighet.

«En slik sammenblanding er egnet til å skape forvirring om avsendere, og dermed også svekke budskapets troverdighet, og på sikt svekke medienes samfunnsrolle og deres demokratiske nøkkelrolle», skriver Velsvik.

En av videoene i Velsviks utvalg var Dagsrevyen-reportasjen «Maud slepes hjem», om Roald Amundsens forskningsskip «Maud» som skal slepes fra Grønland og hjem til Norge. Til tross for svært likt bildeinnhold endte TV-reportasjen og Facebook-videoen opp med ganske ulikt resultat i fortellinga.

– Facebook-videoen gir inntrykk av at skuta sank midt i isen, og at mannskapet forsvant der, på grunn av måten bilder og tekst er satt sammen. Det er faktisk feil.

– Hulter til bulter

«Der TV- reportasjen i stor grad forteller noe man kan forstå litt av bare ved å se bildene, er det ikke tilfelle i some-videoen. Her klippes det hulter til bulter mellom bilder av slepet og arkivbilder. (...) Det er også stor forskjell på hvordan kommentar og tekst brukes sammen med bildene, noe som utgjør en stor forskjell i de to fortellingene», skriver Velsvik i masteroppgaven.

– Facebook-videoene hadde flere slurvefeil. Det er kanskje i hovedsak fordi mange av disse er et «avkokprodukt», sier Velsvik, men understreker at hun ikke har undersøkt årsakene til at det har blitt sånn.

Hun antyder at det kan handle om at videoene til Facebook ofte klippes av andre enn dem som har laget TV-reportasjene, men det kan også handle om et ønske om at flest mulig skal dele, like og kommentere videoen.

– En må gjerne eksperimentere, men om en er for opptatt av respons på videoen på Facebook, er man kanskje ikke bevisst nok på konsekvensene det får for historien, sier Velsvik, som håper flere vil forske på, og gå dypere inn i temaet.

Høgskolelektor Lars Julius Halvorsen ved Høgskulen i Volda var ikke overrasket over at nyhetsverdien blekner når videoer publiseres på Facebook, men han synes det er et viktig tema.

– Sakene tas ut av TV-formatet, der de skal innfri en viss type forventninger, over i et format hvor du er mye mer avhengig av å få oppmerksomhet raskt. Jeg ønsker mer forskning på dette velkommen, sier han til Journalisten.

Halvorsen forsker på medieøkonomi og medieorganisering, og var Velsviks sensor på masteroppgaven.

– Bare tull igjen

Noen av videoene var eksempler på at nyheten forsvant ut av videoen i det den ble klippet om til Facebook – at videoen på Facebook i realiteten handlet om noe helt annet.

En sak om at forskere ved Norsk Polarinstitutt skulle bruke seler som «assistenter» i klimaforskning i havet, (13:49) ble på Facebook til en video om «verdens søteste forsker».

Velsvik skriver i masteroppgaven:

«(...) journalister kan tillate seg å bruke fortellergrep i en some-video som vanskeligere hadde blitt akseptert i en TV-reportasje innenfor nyhetssjangeren», og stiller spørsmålet: «Hva om reporter Eivind Molde hadde ordlagt seg slik i TV- reportasjen?».

Et annet eksempel Velsvik fant var en sak om kuslipp på Bygdøy kongsgård, der ikke noe av selve nyheten var igjen i Facebook-videoen. Måten en bygger opp en sak kan gjøre det til en nyhet, men dette er et eksempel på det motsatte, mener NRK-journalisten, og spør hvorfor NRK skal bruke ressurser på å publisere slike videoer.

– Saker lages til Dagsrevyen fordi de angår mange, mens i sosiale medier er det bare tull igjen.

Slike klipp som av kyrne ser heller ikke høgskolelektor Halvorsen helt poenget med. Likevel mener han det er langt verre når det skjer med mer seriøse saker.

– Dette er bare tull, men ikke noe kritisk problem. Mye verre er det når NRK gjør dette og det får Siv Jensen til å se ut som en klovn i en alvorlig sak, sier Halvorsen, og viser til et annet eksempel i Velsviks oppgave – da Frp-lederen måtte svare for håndteringen av varsler tilbake i 2012: