VG rangerte London og Paris som farlige for kvinner

«Undersøkelse: Denne byen er farligst for kvinner»

fortalte VG oss på onsdag, i kjent «gi-minst-mulig-informasjon-i-overskriften»-stil. 
«Det er det internasjonale, internettbaserte analyseselskapet YouGov som har satt sammen listen over de farligste byene i verden for kvinnelige reisende – steder der kvinnelige turister fra utlandet risikerer å bli plaget, trakassert og overfalt – framfor alt på offentlige transportmidler.»

(Tilføyelse 3.4.: VG har nå rettet opp sin artikkel. Den opprinnelige versjonen kan leses her.)

Og her er det oppsiktsvekkende funn å melde om, må vite:

«At kvinnelige turister risikerer å bli forfulgt og trakassert i Latin-Amerika og deler av Asia, er velkjent. Men at også byer som London, New York og Paris figurerer på listen over verdens farligste byer å besøke for kvinner, overrasker mer.»

For mens listen toppes av latinamerikanske byer som Botoga (Colombia), Mexico by, og Lima (Peru), så figurerer også Paris, London og New York på henholdsvis 11., 13. og 16. plass.

(Doremus’ drøfting av VGs artikkel ble først publisert på bloggen hans.)

Det naturlige kontrollspørsmålet, når man gjør et stort poeng ut av disse byenes høye plassering, blir da å spørre om hvor mange byer totalt som ble undersøkt. Jo:

Og dette var altså ikke basert på noen forhåndsutvelgelse av verdens farligste byer – YouGov har bare tatt listen over verdens 20 største hovedsteder, skrellet bort de byene der de ikke var i stand til å gjennomføre en skikkelig undersøkelse (Bagdad, Kinshasa, Kairo, Dhaka, Teheran), og tilføyd verdensmetropolen New York slik at også USA skulle være representert.

At VG blir «overrasket» over at New York kommer helt oppe på 16. plass blant 16 undersøkte byer (og ikke f.eks. på 42. plass?), blir vel omtrent som om Frp skulle skryte av å komme helt oppe på en hederlig 9. plass i FIVHs rangering av de politiske partienes klimapolitikk.

Rapport om hva?

VG har tilsynelatende heller ikke helt fått med seg at når rapporten omhandler «kvinnelige reisende», så mener de alle reisende med offentlige transportmidler – ikke turister mer enn fastboende. Rapporten er ment å måle det generelle transporttilbudet for kvinner i ulike byer, men i VGs fremstilling blir det til en måling av risikoen spesifikt for kvinnelige turister – f.eks. i denne bildeteksten:

Forøvrig gjør rapporten heller ikke noen som helst sammenligning mellom forholdene for kvinner og menn.

Rapport meg her og artikkel meg der

I det hele tatt har VG et heller skjevt bilde av hva rapporten egentlig bygger på. De skriver f.eks. at:

«Det britiske trend- og analyseselskapet har ettergått kriminalstatistikker, snakket med kvinnelige reisebloggere og skannet overgrepsrapporter fra hele verden, og kommet til at Bogota, Mexico City og Lima er de farligste storbyene å besøke for kvinner – især knyttet til bruk av offentlige transportmidler.»

Dette til tross for at undersøkelsen utelukkende bygger på intervjuer med 400-500 kvinner i hver av byene. I tillegg har ca. 10 eksperter pr. by (aktivister, akademikere, o.l.) svart på tilsvarende spørsmål om kvinners trygghet på offentlige transportmidler.

Hvor «kriminalstatistikker, kvinnelige reisebloggere og overgrepsrapporter» kommer inn i VGs beskrivelse av metodikken, er ikke helt godt å si, annet enn at det virker som man har blandet sammen Daily Mail-artikkelen man bygger på og selve YouGov-rapporten. Lenger nede i artikkelen forteller VG (mine uth.) at:

«I rapporten til YouGov advarer eksperter kvinner mot å geo-tagge på sosiale medier hvor de reiser, bor og befinner seg til enhver tid.

Rapporten fastslår også at det i India begås et seksuelt overgrep hvert 20. minutt – og at populære ferieland som Tyrkia og Marokko slett ikke er så kvinnevennlige som man tror.»

Til tross for at alt dette er opplysninger og råd som fremkommer kun i Daily Mail-artikkelen og ikke i YouGov-rapporten. Tyrkia og Marokko er ikke en gang blant landene rapporten tar for seg.

Metode og antall

Det kan forøvrig nevnes at det ikke nødvendigvis er helt presis å omtale selv de høyest-scorende byene som «verdens farligste byer å besøke for kvinner».

En ting er at utvalget av byer, som nevnt, er ganske vilkårlig, og det kan meget vel hende at mange andre storbyer ville kommet enda dårligere ut.

For det andre handler mange av spørsmålene om forekomsten av trakassering generelt – uten at det skilles mellom alvorsgraden. En by med mye «lavintensitets-trakassering» vil derfor fort kunne komme dårligere ut enn andre byer der faren for de aller alvorligste truslene er større.

Enkelte spørsmål måler også bare trakassering/ikke trakassering, uten å skille mellom respondenter som har opplevd dette noen få ganger og de som utsettes for det daglig. Disse spørsmålene fanger heller ikke opp forskjellen mellom dem som bruker offentlige transportmidler rimelig fritt uten å utsettes for slike ting, kontra dem som unngår det fordi de har tilpasset og begrenset sin adferd for å redusere risikoen.

For det tredje er flere av spørsmålene av typen «Hvor trygg føler du deg hvis du tar offentlig transport alene om natten?».

Når denne typen spørsmål stilles på tvers av ulike nasjoner og kulturer, er det alltid en risiko for at resultatene blir skjeve fordi ulike grupper svarer ut fra ulike målestokker og forventninger. En brite og en colombianer har ikke nødvendigvis samme terskel for å si seg «nokså enig» i at «Trygge offentlige fremkomstmidler er tilgjengelige i denne byen». Man har også bare i begrenset grad definert hva som ligger i «verbal/fysisk trakassering», så også her er det rom for at ulike grupper kan ha ulike definisjoner på hva som er ille nok til å kvalifisere som ‘trakassering’.

For det fjerde: Selv om totalutvalget på 6.555 respondenter (inklusive eksperter) ser imponerende ut, så er ikke utvalget i hver enkelt by nødvendigvis all verden. 380-513 personer pr. by er i beste fall sånn måtelig brukbart – og i tillegg er det åpenbare skjevheter i utvalget, som er hentet utelukkende fra folk som har registert seg i YouGovs online-panel.

En slik utvelgelse vil generelt – og særlig i visse land – gi en klar skjevfordeling i favør av visse inntekts- og aldersgrupper. Undersøkelsen har heller ikke gjort noe forsøk på å kompensere for dette ved vekting av tallene – fordi, som de lakonisk og ærlig innrømmer, utvalget er så begrenset at en vekting ville resultert i altfor store feilmarginer.

Så alt i alt: Selv om undersøkelsen kan ha en viss verdi i å gi et bilde av situasjonen i den enkelte by, så bør man være høyst forsiktig med å bruke den til å rangere byer opp mot hverandre – og i hvert fall med å gjøre noen slags sammenligninger med det overveldende flertallet av storbyer som ikke er inkludert i undersøkelsen.

Takk til Einar Berg (@grainbeer) for tips om artikkelen.