Danby Choi om Subjekts kulturkrig-fokus: – Må tørre å gjøre seg upopulær

Transseksualitet, hijab, rasisme, kanselleringskultur og scenenekt. Dette er temaer kulturavisen Subjekt har kastet seg inn i det siste året. Noen rynker på nesen av avisens dekning av kulturfeltet, men veksten fortsetter for den lille redaksjonen som i løpet av 2022 har økt omsetningen med nærmere 50 prosent.

Og sjefredaktør Danby Choi mener den tause majoriteten setter stor pris på Subjekt

– Viktige kulturspørsmål

For det er ikke tvil om at mange nordmenn velger å lese om den såkalte kulturkrigen, og Subjekt er en av Norges fremste eksponenter for fenomenet, som mange også mener er importert fra USA.

Men hvor mye kulturkrig dekkes av Subjekt fordi det er viktig for Kultur-Norge, og hvor mye dekkes for å skape blest?

– Noen spør meg om hvorfor vi skriver om hijab, trans og ytringsfrihet, når vi er en kulturavis. Men blant de veldig mange tingene du finner i Subjekt, skal du selvfølgelig også få debatt om religiøse plagg, kjønnsnormer og hvordan vi snakker til hverandre på internett. Dette er noen av de viktigste kulturspørsmålene i vår tid, sier Choi.

Når det er sagt, så utgjør dette faktisk bare en liten del av det faktiske til Subjekt, påpeker han.

– Vi har et av Norges største anmelderi og publiserer godt over 200 saker i måneden. Men at «kulturkrig»- saker går bra i sosiale medier, det må vi dele skylden om.

Journalisten møter Choi på Subjekts kontorer i Oslo, hvor Choi serverer kaffe oppe på møterommet. Kultur er mye mer enn hvordan vi ter oss, kler oss og hvordan vi dekker på bordene, sier han.

– Det handler ikke minst om hvordan vi tenker. Jeg ønsker at idédebatten skal være en sentral del av Subjekts kulturjournalistiske prosjekt.

Mangfold

Choi vil ha mangfold, men ikke identitetspolitikk. Han vil ha toleranse, men ikke kvotering. Ikke minst vil han ha ytringsfrihet for selv dem med veldig provoserende meninger.

– Dette er svært kompliserte debatter med steile fronter og sterke følelser. De mest konfliktsky av oss pleier å kalle dem for «kulturkrig». De ønsker å avvise den typen dekning bare for å unngå alt bråket. Men hvis redaktører begynner å tenke at dette er lavthengende frukt, at det blir for kontroversielt, eller at det lager for mye bråk, så tenker jeg det er feil svar.

Redaktører som frykter bråk, er dårlig egnet, mener Choi. Subjekt er en kulturavis, og hvis det er en påstått kulturkrig der ute, skal de selvsagt dekke den, sier han.

– Jeg foretrekker å kalle det for ideologiske debatter. Og de må vi ha, selv om det er ubehagelig å snakke om både hijab og koranbrenning, for eksempel.

Choi mener kulturlivet er sterkt offentlig finansiert, og at dette i seg selv er en god grunn til å dekke kulturlivet kritisk.

– I alle andre redaksjoner så følger man pengene. I kulturjournalistikken hadde de av en eller annen grunn sluttet å gjøre det. I Subjekt skal du få den kritiske kulturjournalistikken.

Westerdals-Resett

Choi er ikke videre bekymret for kritikken mot Subjekt, som særlig har kommet på sosiale medier. Blant andre Twitter-personlighet, journalist og rådgiver i Humanetisk Forbund, Didrik Søderlind, har beskrevet Subjekt som «Resett for Westerdals-studenter».

– Det er gjerne 200.000 unike lesere innom Subjekt i løpet av en måned. Så de femti kritikerne våre på Twitter utgjør en veldig liten del av dem. Jeg synes ofte det er veldig liten presisjon i hva de sier. De er ikke fornøyde med at vi tar opp de etiske dilemmaene ved transseksualitet, for eksempel. Men det går selvfølgelig bra.

Sånn skal det være, mener Choi, som opplever at kulturlivet nå øver seg og blir bedre på å ha journalister på nakken.

– Men synes du ikke Westerdals-Resett er et litt morsomt begrep?

– Selv blir jeg mest opptatt av å prøve å løse opp i tankefeilen. Problemet til Resett er at de ikke kan, eller kunne, journalistisk håndverk. Det var en veldig dårlig avis. Om det var sånn at Resett faktisk fulgte Vær varsom-plakaten, så hadde det jo ikke vært noe problem. Westerdals-studenter er mediestudenter, og hvis en Resett-lignende avis, som Subjekt ikke er, faktisk ble lest av mediestudenter, så hadde det jo vært Resett minus alle problemene ved Resett. Vitsen eliminerer seg selv.

Når det er sagt, så skulle de bare ha visst hvor mye de ler av og med kritikerne sine, sier Choi.

Subjekt setter opp egen hijab-debatt

– Vi synes det er morsomt når de lager fiktive Subjekt-overskrifter, som «Så mye tjente han som lagde maskene i Maskorama». Da treffer de bedre. Vi ler mye på kontoret. Og vi lever med det vi ikke ler av. Ellers så svarer vi på det. Sånn er det å lage avis, en skal tåle mye.

Han tror også kritikerne vil bli overrasket over hvor unge leserne til Subjekt er.

– Mange ser nok på kommentarfeltene våre og danner seg et bilde basert på det. Men da glemmer de at kommentarfelt-trollene er et helt eget segment, og som turnerer på alle avisers kommentarfelt som en karusell.

Kommentarfelt-trollene gjenspeiler dårlige hvem leserne til Subjekt er, mener Choi.

– De som faktisk følger oss er en helt annen gruppe, de er unge voksne og urbane. De ligner naturligvis mer på redaksjonen vår.

– Fordi det er viktig

At Subjekt ofte dekker temaer som inviterer til høylytte debatter, er ikke bare for «klikkene», ifølge Choi. De ønsker å ta opp noen av vår tids mest vanskelige debatter, sier han.

– Ikke fordi vi vinner på det, for vi taper mye på det også. Men fordi det er viktig. Det er en utakknemlig jobb man blir upopulær av. Men en god avis må tørre å gjøre seg upopulær for faktisk å utøve samfunnsoppdraget sitt.

Subjekt publiserte nylig en sak om at Salam slipper samme granskning som Født Fri etter at det var kommet varsler mot dem. Choi har vært kritisk til en del antirasistiske aktører i offentligheten.

– Jeg mener skeive muslimer og den antirasistiske kampen fortjener det beste. Det kan ikke overlates til Salam, eller til Rasisme i Norge, en Instagram-konto som flere ganger er tatt for regelrett juks. Arresterer man ikke dem som bare ønsker å skinne og fremstå som helter, gjør man saken en bjørnetjeneste. Men da mener noen at vi er «mot» homofile eller antirasister.

Det er jo litt frustrerende, men også forventet, fortsetter Choi.

– Vi må tåle mye og merker at vi i løpet av de fem siste årene har skapt mye forståelse for vår journalistikk. Pendelen svinger absolutt i vår retning.

Frp-eren Danby Choi

Temaene Subjekt har dekket i 2022 har ledet til at Choi har vært deltager i flere debatter i løpet av året. At han gjerne stiller som motsats til antirasister eller folk som sloss for skeives rettigheter, gjør at han ofte ender med en rolle han ikke egentlig har, sier han.

– Hvis jeg debatterer antirasister, hvem blir jeg da? Mange tenker at jeg liksom da er rasisten. Og så er jeg i debatt mot Fri. Hvem er jeg da, jo den homofobe. Men det er jo egentlig en kortslutning. Spørsmålet vi skal svare på, er hva slags type antirasisme og homokamp som er den beste.

Mange skal ha det til at han er en slags Frp-er, sier Choi.

– Tror du det er mange som tror Subjekt er Frp-bastionen blant norsk medier?

– Mange tror nok det. Selv om jeg stort sett forsvarer nokså vanlige liberaldemokratiske, akademiske og journalistiske prinsipper, og debattprinsipper om at det best argumentet skal vinne frem. At vi ikke skal gi etter for knebling, scenenekt eller kansellering.

– Hvem er det som tror du er Frp-er?

– En gang ble jeg faktisk ringt av en NRK-journalist som sa at de trengte meg til en debatt. «En sånn Frp-er som bare sier det som det er.» Og så ringer de meg!?

– Så til og med journalister tror det. Men de fleste leserne våre vet at Subjekt har et ganske dypt og lidenskapelig forhold til kultur. Vi er mye mer punk enn Frp, og mangler både den populistiske og nasjonalistiske fløyen. Vi er liberale da, men i motsetning til markedsliberale Frp, er vi verdiliberale.

Choi mener selv at han har mer til felles med en venstreradikal kunstner enn Frp, selv om han tenker veldig annerledes om hvordan man skal håndtere for eksempel «Sløseriombudsmannen».

Kulturfiender

Redaktøren har flere gange tidligere uttalt at journalisten og skribenten Christopher Hitchens har vært et slags forbilde. Boka «Letters to a Young Contrarian», har han tatt spesielt personlig, og på spørsmål om Hitchens hadde passet inn i dagens kulturkrig, svarer Choi at han tror briten trolig hadde endt opp på samme sted som ham selv.

– Han var jo først marxist og så snudde han litt i en god del spørsmål. Vi vil nok også alltid lide av å være kontrære. Men jeg mener det er veldig meningsfylt, i hvert fall i debatter og i avissammenheng.

Choi kjenner seg igjen i hvordan Hitchens i senere tid er blitt plassert sammen med høyresiden, selv om det ikke nødvendigvis stemmer.

– Ville ikke Hitchens hatet de pseudoreligiøse folkene som Jordan Peterson?

– Jo, sikkert, men vi har veldig lite til felles med dem som noen ønsker å plassere oss med. Enten det er Frp eller Resett. Vi er kanskje litt vanskelige å plassere, og det blir folk illsinte av. Vi er jo en gjeng kulturfolk som utfordrer kulturlivets konformitet. Gud forby!

Det skal sies at Subjekt nå nyter større anseelse fra både Presse-Norge og Kultur-Norge, enn hva de har gjort tidligere, sier Choi.

– Vi har ikke endret oss så mye, men opplever at stadig flere forstår det kulturjournalistiske prosjektet. I starten ble vi ansett som kulturfiender, men klimajournalister som stiller kritiske spørsmål til oljenæringen skal bare bidra til at samfunnet blir bedre, sier han.

Skal ansette i 2023

Veksten i året som har gått gjør at Subjekt trolig vil ansette flere i året som kommer, sier Choi. På nyåret er planen å sette i gang grundigere undersøkelser av markedet, og hvem Subjekt-leserne egentlig er.

– Nå håper vi egentlig bare på stabil vekst fremover. Men etter 2022 sitter vi igjen med en overbevisning om at Subjekt er blitt viktig, at vi har funnet oss selv, og vi har fylt et tomrom. Deler av kulturjournalistikken forsvinner, men det er egentlig gode nyheter, fordi vi trenger ikke lanseringsjournalistikken som den er har vært preget av før Subjekt, sier Choi .

Subjekt hjelper kulturlivet ved å gjøre flere interessert i kunst og kultur, mener han, og de når blant annet unge gutter, som kulturlivet lenge har slitt med å nå.

– Halvparten av leserne våre er gutter. Det høres kanskje ikke ut som en demokratisk bragd, men det er det, all den tid kulturlivet lenge har vært dominert av kvinner. I teaterverden kaller man menn for «vedheng». Kvinner kjøper to billetter og tar dem med, sier han, og fortsetter:

– Så selv om hundre stykker på Twitter kaller oss kulturfiender, er vi kulturlivets beste venner. Vi bidrar til at mange flere begynner å interessere seg for norsk kulturliv og for norske kulturinstitusjoner. Publikum blir mer mangfoldig, og ikke bare «the usual suspects». Det opplever vi at stadig flere i kulturlivet verdsetter, og vi gjør det uten å miste vår kulturjournalistiske integritet, avslutter Choi

LES OGSÅ:

– Hvorfor vil du drepe meg?