Leserne vil ha mer enn sex og dyr

I forrige uke omtalte Journalisten en fersk dansk studie om nettjournalistikk og journalistenes forhold til den.

Studien konkluderer med at nettjournalistene opererer i et handlingsrom mellom rent journalistiske og markedsorienterte hensyn. I dette handlingsrommet kjemper nettjournalistene for at anerkjennelse av hurtighet og orientering mot leserne innenfor journalistikken.

Frustrasjon

I et intervju med det danske kunnskapsnettstedet videnskab.dk sier forsker Jannie Møller Hartley bak studien at journalister er frustrerte over at de må skrive om sex og dyr.

– Hvis du ser på hva som er de mest leste artiklene på avisenes nettsider handler de ofte om sex, bryster, dyr og slike ting. Journalistene opplever det som en stor frustrasjon at de må skrive slike saker, sier Hartley til videnskab.dk.

Undersøkelsen er blant annet gjennomført som en såkalt nyhetsetnografisk undersøkelse ved at forskeren observerte nettredaksjonene i Danmark Radio (DR) og Politiken i en perioden på seks måneder.

Virkeligheten

Geir Terje Ruud har jobbet flere år i VG Nett, men er nå sjefredaktør for det danske tabloidnettstedet Ekstrabladet. Han mener det er de store nyhetshendelsene som trekker lesere inn til nyhetsnettesteder - så velger leserne å klikke på underholdende artikler når det først er der.

– Vi hadde tidenes trafikk i dagene etter jordskjelvet i Japan med tsunamiens herjinger, frykt for atomlekkasje og menneskelige drama. Relativt sett var veksten enda større etter terrorhandlingen i Norge, men ettersom det er færre som sitter ved maskinen i juli var den totale trafikken ikke like høy som under Japan-katastrofen, sier Ruud.

Fascinasjonshistorier

Sjefredaktøren innrømmer likevel at fascinasjonshistorier treffer godt på nettet. Ruud mener det ikke er antall klikk som er viktige for kommersielle medier, men mange og lojale brukere.

– Hvis artikler om sex og dyr var best for vår forretning ville jeg neppe kun ha én person til å arbeide med sex og samliv, ingen til å jobbe med dyr, og rundt 30 til å jobbe med alle andre typer nyheter.

– Folk er opptatt av mange ting, men det ene utelukker ikke det andre. Vi kan ha tolv saker om dansk politikk, men som eksempel kan en ny Britney Spears-skandale gå godt blant våre 100 forsidesaker.

Titler

Samtidig innrømmer han, ikke uventet, at titlene er viktige for å vinne lesernes oppmerksomhet. Men han advarer mot å love mer enn saken kan holde for å unngå å skade merkenavnet som på lang sikt kan føre til at lojale lesere forsvinner.

– Jeg er overrasket over at enkelte nettmedier går bort fra sin kjerneposisjon og jakter «klikk-historier» som jeg tror kjerneleserne deres ikke ønsker.

Balanse

Selv om sjefredaktøren mener Hartley har feil i flere av sine antagelser, gir Ruud henne rett i at det er viktig å finne en balanse i stoffmiksen som både journalistene og leserne synes er morsomt.

– Det er ingen lesere som kommer til oss hvis vi ikke er best på store nyheter, politiske begivenheter, avsløringer og sport - og samtidig kan garantere et underholdningstilbud, sier Ruud.

Han mener også at oppdelingene i kategoriene «nettjournalist» og «papirjournalist» ikke nødvendigvis er riktig. Han sier at det fins journalister både på nett og papir som begge har nyheter eller kjendiser som spesialområde.

– VG Nett har for eksempel blitt gode på utenriks over de siste ti årene. Det er sikkert mange utenrikssaker som står på VG Nett som Aftenposten kunne tenkt seg på trykk.

Les også: Sexfrustrerte journalister (12. august 2011)