– Vi kan ikke ta demokratiet for gitt. Det må beskyttes og gis næring, sier visepresident Vera Jourová i forbindelse med lanseringen av EU-kommisjonens handlingsplan torsdag.
Arkivfoto: John Thys / AP / NTB
EU skjerper kampen mot desinformasjon for å beskytte demokratiet
Vil også beskytte medier og journalister mot misbruk av søksmål.
For å styrke demokratiet, vil EU-kommisjonen trappe opp kampen mot desinformasjon og påvirkningskampanjer utenfra. Det skal koste å bidra til slik påvirkning.
Et av tiltakene kommisjonen varsler, er at den til våren vil komme med tydelige retningslinjer til nettplattformer om hvordan de kan skjerpe innsatsen mot desinformasjon og sørge for god overvåking.
I tillegg vil altså kommisjonen ha inn løsninger som gjør at det vil ha en kostnad når utenlandske aktører forsøker å påvirke. den kostnaden kan komme i form av avsløringer av metoder, så de ikke lenger er effektive eller målrettede sanksjoner.
– Må skille fakta og fiksjon
Det overordnede målet med handlingsplanen som ble presentert torsdag, er langt mer enn å beskytte mot feilinformasjon på nettet. Kommisjonen ønsker å styrke demokratiet på en rekke felter og sikre frie valg og økt valgdeltakelse.
– Med en digital revolusjon underveis, må borgerne være i stand til fritt og gjøre valg og uttrykke synspunkter. Det må skilles mellom fakta og fiksjon, og frie medier og sivilsamfunnet må kunne delta i debatten uten ondsinnet innblanding, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
Blant de varslede tiltakene er nye regler for partifinansiering, åpenhet rundt politisk reklame og samarbeid mellom landene for å motvirke trusler mot valgprosessen.
– Vi kan ikke ta demokratiet for gitt. Det må beskyttes og gis næring, sier visepresident Vera Jourová, som understreker at tiltakene som foreslås ikke skal gå på bekostning av ytringsfriheten.
Vil beskytte journalistikken
Det er også flere punkter som skal bidra til en bedre og mer opplyst debatt. Disse inkluderer kamp not hatprat, sikkerhet for journalister, støtte til mediemangfold og journalistisk samarbeid og åpenhet om medieeierskap.
Etter planen skal medier og sivilsamfunnet også beskyttes mot at søksmål brukes for å hindre deltakelse i offentligheten. Søksmål misbrukes ofte på denne måten i kombinasjon med fysiske trusler, påpekes det i forslaget.
Journalisten Daphne Caruana Galizia fra Malta hadde 47 søksmål rettet mot seg da hun ble drept av en bilbombe i 2017.
