Nils E. Øy. Foto: Birgit Dannenberg
Nils E. Øy. Foto: Birgit Dannenberg

Vil ha regjeringsutvalg for kildevern

Medieorganisasjonene mener flertallsavtalen om datalagringsdirektivet ikke går langt nok.

Publisert Sist oppdatert

Høyre har sikret flertall for regjeringens forslag om å innføre EUs datalagringsdirektiv i Norge, gjennom en avtale med Arbeiderpartiet. Saken kommer opp til avstemning i Stortinget førstkommende mandag, og alle de øvrige partiene kommer til å stemme imot. Inkludert regjeringspartnerne SV og Senterpartiet.

I et felles brev til Ap og Høyres stortingsrepresentanter, samt til Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité, beklager Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening at stortingsflertallet vil innføre det omstridte direktivet i Norge. De to partiene går inn for et særlig kildevern for journalister, men det er ikke nok for medieorganisasjonene. I kjølvannet av Ap/Høyre-avtalen ber de Stortinget om å ta initiativ til et hurtigarbeidende utvalg, som skal utarbeide et utkast til styrking av medienes kildevern.

Regjeringsutvalg

Generalsekretær Nils E. Øy i NR forklarer at de tre organisasjonene ønsker at Stortinget skal be regjeringen nedsette et slikt utvalg.

– Vi ønsker selv å delta i et eventuelt utvalg. Medieorganisasjonene har gjentatte ganger bedt om en gjennomgang og vurdering av kildevernreglene, uten at det er fulgt opp av politikerne. Nå må en slik gjennomgang ses i lys av spørsmålene som reises ved innføringen av datalagringsdirektivet. Det er fullt mulig å gjennomføre en såpass avgrenset problemstilling i god tid før den antatte innføringen av direktivet 1. april 2012. Det er opp til Stortinget, hvis de mener alvor med å trekke opp skikkelige rammer for praktiseringen av direktivet i Norge, sier Øy.

Ny demonstrasjon

I  ettermiddag gjennomfører de politiske partienes ungdomsorganisasjoner felles demonstrasjoner mot direktivet i Oslo, Stavanger, Ålesund og Skien. Protestbevegelsen Stopp Datalagringsdirektivet varsler rettssak dersom direktivet innføres her i landet.

I brevet til Ap og Høyre understreker NP, NJ og NR at deres motstand mot direktivet ikke har å gjøre med at de er bekymret for at egen arbeidssituasjon vil bli vanskeligere med pliktig lagring av trafikkdata.

“Vi mener fortsatt at dette kan få en sterk negativ effekt på de mediekilder som har behov for å være anonyme og på personer som kan tenkes å varsle om kritikkverdige eller ulovlige forhold. Ulike myndigheter har i mange sammenhenger utvist stor grad av iver i arbeidet med å avdekke hvem det er som har tipset eller varslet medier om slike forhold”.

– For svakt

Arbeiderpartiet gikk opprinnelig inn for at trafikkdata skal lagres i ett år, mens Høyre la seg på EUs minimumsnivå på seks måneder. Det ble også resultatet av forhandlingene mellom de to partiene, noe de tre organisasjonene er fornøyd med.

Organisasjonene mener imidlertid at de foreslåtte restriksjonene på myndighetenes adgang til lagrede data fortsatt er for svake for pressens kildevern. De to partiene hevder på sin side at avtalen innebærer en styrking av kildevernet, gjennom endringer i straffeprosesslovens § 216m. Ifølge paragrafen har politiet adgang til, ved tekniske midler, å foreta «annen hemmelig avlytting enn kommunikasjonsavlytting». Det betyr i praksis romavlytting.

Særlig vern for journalister

I Ap/H-avtalen heter det:

“Pressens kildevern er særdeles viktig i en tid der ny teknologi har skapt store utfordringer for personvernet. Partene har registrert at pressen er bekymret for at egen arbeidssituasjon vil bli vanskeligere med pliktig lagring av trafikkdata. Partene mener det er viktig å styrke journalistenes kildevern, og at en god måte å gjøre dette på er å oppstille begrensninger i adgangen til å avlytte telefoner eller lokaler som brukes av journalister, og til å bruke slike opptak som bevis”.

 Ap og Høyre er derfor enige om at det er behov for å endre straffeprosesslovens § 216m slik at journalister får et særskilt vern mot romavlytting, på linje med de øvrige yrkesgruppene som er nevnt i samme paragraf.  Ifølge § 216m kreves det særlige grunner til å tillate “avlytting av sted hvor advokat, lege, prest eller andre erfaringsmessig fører samtaler av svært fortrolig art, såfremt vedkommende ikke selv er mistenkt i saken”.

Foreslår lovendring

Ap/H-avtalen innebærer at regjeringen foreslår de nødvendige endringene i straffeprosessloven i forbindelse med oppfølgningen av NOU-utredningen “Metodekontrollutvalgets evaluering av lovgivningen om politiets bruk av skjulte tvangsmidler og behandling av informasjon i straffesaker”.

I brevet sitt påpeker medieorganisasjonene at partiene kun ser ut til å ville endre lovens bestemmelser om romavlytting, mens de i avtalen også nevner begrensninger i adgangen til å avlytte telefoner som brukes av journalister. NP, NJ og NR viser til at Metodekontroll-utvalget i 2009 foreslo en tilsvarende endring i straffelovens §216c, for å begrense adgangen til å avlytte telefoner som tilhører redaksjoner eller redaksjonelle medarbeidere.

“Vi minner også om at Justisdepartementet i en tidligere lovproposisjon mente at mediene ikke burde kunne pålegges såkalt “løpende utleveringsplikt” eller “overvåkning”, heter det i brevet.

I sammenheng med forslaget om et kildevernutvalg foreslår medieorganisasjonene også at Stortinget ber regjeringen om å fremme Metodekontrollutvalgets forslag så snart som mulig. Samtidig ber de om at det i lovgivningen brukes begrepet ”redaksjonelle medarbeidere” i stedet for ”journalist”.

Rettskjennelse

Avtalen mellom Ap og Høyre innebærer for øvrig:

* Krav om at politiet må ha rettens kjennelse ved utlevering av data. Én domstol skal behandle såkalte hastesaker, for å sikre at hastebestemmelsen ikke brukes unødig mye.

* Høy strafferamme skal sikre at innhenting av data kun skjer i forbindelse med etterforskning av alvorlig kriminalitet.

*Skjerpet plikt til å slette trafikkdata når lagringsperioden er utløpt.

* Styrking av Datatilsynets kontrollvirksomhet.

Powered by Labrador CMS