Faksimile fra slettmeg.nos nettside.
Faksimile fra slettmeg.nos nettside.

Vil slette ubekvemme artikler

Slettmeg.no har fått flere henvendelser om nettaviser, men ikke alt lar seg slette.

Publisert Sist oppdatert

Fersk statistikk fra Slettmeg.no viser at tjenesten så langt har mottatt 539 henvendelser fra folk som ønsker ting som omhandler dem fjernet fra nettet.

Flest henvendelser kommer det om Facebook, faktisk handler flere enn hver tredje henvendelse om nettsamfunnet. 8,1 prosent av henvendelsene dreier seg om nettaviser, mens Google står for 7,5 prosent. Den tidligere så kontroversielle søkemotoren Iam.no sto for 2,1 prosent av henvendelsene.

Rehabilitert

Selv om de institusjonelle mediene er med i statistikken, er det ikke dermed sagt at alt lar seg slette. Lars-Henrik Paarup Michelsen er rådgiver i Slettmeg.no og forteller at det ikke stort de kan gjøre noe med flere av henvendelsene er.

– Majoriteten tilhører bekvemmelighetshenvendelser. Det er også folk som tar kontakt som tror vi kan slette ting som står skrevet i en avis, og det verken kan eller vil vi. Vi er ikke et sensurorgan, sier han.

Likevel er det noen som får ryddet opp. Michelsen forteller om to konkrete saker. Den ene handlet om en tidligere straffedømt mann som hadde problemer med at en avis hadde publisert hele dommen på nett i forbindelse med rettssaken. Dermed var den også søkbar på nettet.

– Vi henviste ham til avisen som fjernet dommen kjapt og forklarte at de ikke ville gjort tilsvarende i dag.

Søkbart

Et annet tilfelle handlet om et intervju en nå rehabilitert rusmisbruker hadde gitt til en avis. På intervjutidspunktet brukte vedkommende stoff. Ved senere forsøk på å komme seg inn i boligmarkedet, dukket intervjuet opp som en mulig hindring via Google.

– Her holdt det ikke med én avis, for flere andre hadde lenket til den. Avisen som gjorde intervjuet viste stor forståelse og sørget for at den ikke lenger var søkbar gjennom Google.

Slik er Slettmegs oppskrift om noen føler seg krenket av mediene.

Personopplysning

Det er likevel ikke slik at alle medier er like behjelpelige. Michelsen forteller at de har opplevd at mediene bruker personopplysningsloven som et skjold når de får henvendelser.

– Vi har hatt uenigheter. Når det er journalistiske forhold er man unntatt for mye av personopplysningsloven. Men mange aviser driver med masse annet på nett utover det rent journalistiske. Det være seg debattforum eller sosiale medier. Kan et mediehus som driver med masse forskjellige på sine nettsider påberope at alt er journalistiske formål?

Michelsen forteller om en som ble kastet ut fra et nettsamfunn som følge av noe personen hadde skrevet. I dette samfunnet registrerer brukerne seg med personlige opplysninger, som mobilnummer. I og med at brukeren var utestengt fra nettsamfunnet i tre år, så vedkommende heller ikke noen grunn til å være registrert.

Klageorgan

– Så bruker og ba om å bli slettet. Svaret da var at nettsamfunnet hadde retten til å oppbevare informasjonen i sine register og refererte til personopplysningsloven og unntakene som gis for journalistisk virksomhet.

Michelsen forklarer at de da oppfordrer å sende saken videre til Datatilsynet. Det hender for øvrig også at de som henvender seg får beskjed om at enkelte ting de finner om dem selv i mediene, må de bare leve med. Eller klage til PFU.

– Pressen har et eget klageorgan, så det forholdet skal ikke vi legge oss opp i.

Powered by Labrador CMS