– Det bidrar til å gjøre at sendingene treffer planken, og det gjør journalistikken vår mer musikalsk.
Det sier Fredrik Solvang til Journalisten, om hvordan sosiale medier spiller inn i arbeidet med NRK Debatten.
– Det gir ofte en god pekepinn på hvor landet ligger. Jeg lærer veldig mye, forstår umiddelbart hva som fenger, fortsetter han.
Det er ikke mange år siden programleder Solvang bare hadde noen ganske få følgere på Facebook, Instagram og Twitter. Nå har han flere hundre tusen til sammen – flest på Instagram, med over 82.000 følgere.
– Det føles litt som om hele verden titter inn. Og folk tillater seg alt mulig, sier Solvang.
Det bare skjedde
En typisk dag starter med at han går gjennom sosiale medier, innlegg og kommentarfelt, før han står opp.
– Ja, dessverre, kommenterer han.
Hvordan følgerskaren plutselig skjøt fart, vet han ikke, og det var i hvert fall ikke noen plan bak – det bare skjedde. Her får han flust av både skryt og kritikk, samt tips til kilder og debattanter.
For eksempel etter den mye omtalte grottefesten, da han brukte Instagram til å komme i kontakt med noen av deltakerne for å få intervjue dem i programmet.
«Tusen, tusen takk til dere som svarte på etterlysningen av deltakere på grottefesten! For meg er dette et nesten ideelt eksempel på hvordan Insta kan fungere. Vi smelter sammen sosiale medier med god gammeldags TV, og det er gøy!» skrev NRK-profilen på Instagram etter sendinga.
Mange unge følger ham på Instagram, og Solvang tror mye av grunnen til at han fikk dem i tale var at de kjente til ham via den kanalen.
– Det er kjempeinteressant. Jeg tror faktisk en del av følgerne bare har inntrykk av meg fra Instagram, og ikke en gang ser Debatten. Det er et kjempekomplement at de stolte på meg.
– Gir en pekepinn
Solvang når allerede ut til flere hundre tusen TV-seere under Debatten hver tirsdag og torsdag, og sier han er veldig oppmerksom på at det er et stort privilegium å få ha ei TV-sending, som går ut enveis til så mange.
– Det er den pakka jeg har sagt ja til, og jeg aksepterer fullt og helt at alle valg vi gjør, blir kritisert. Da må jeg også akseptere det som ofte oppfattes som en mobb på sosiale medier etter sendingene, sier Solvang.
– Men så klart, bak tastaturet og telefonen etter sending, så er jeg bare meg.
Solvang snakker om hvordan han tror mange glemmer at de skriver til en ekte person, og sier han trolig reagerer på samme måte som hvem som helst andre på hatmeldinger og hets. Men i det store og det hele er det lite av det, sett i forhold til hvor mange meldinger og kommentarer han får.
Selv om han ikke kan være helt personlig, prøver Solvang å være humoristisk og uformell, som i dette innlegget. På Facebook fikk det samme innlegget over 3000 reaksjoner og over 1000 kommentarer.
– Hvordan balanserer du det å være personlig og profesjonell?
– Dette må du gjerne gi meg svaret på, for dét er en vanskelig balanse, sier Solvang.
– Hvor mye tid vil du anslå at du bruker i sosiale medier?
– Altfor mye. Jeg bruker urimelig mye tid på å scrolle kommentarfelt. Også fordi det er viktig for meg å fange opp reaksjonene. En viktig del av jobben er å følge diskursen og samfunnsdebatten.
– Hvilke fordeler har det?
– SoMe gir også en pekepinn på hvor opinionen er og hvilken vei vinden blåser – selv om det er snakk om ekkokammer, og proporsjonene kan bli helt forkvakla iblant, sier han, men legger til:
– Men jeg har inntrykk av at folk av alle politiske sjatteringer finner sin vei inn til det jeg skriver. Så det gir en pekepinn, og er ikke helt «boblete» og «ekkokammersk» likevel.
Solvang bruker ofte sosiale medier til å forklare eller beklage. Som her, på Twitter overfor Jonas Gahr Støre, etter tirsdagens Debatten.
– Har meg selv å takke
På Twitter møter han de største kverulantene, ifølge ham selv, men her kan det også være muligheter for å få tak i kilder en ikke finner så mange andre steder. Innen akademia, for eksempel. På Instagram møter han et mye yngre og vennligere klientell, forteller han.
– Instagram er et mye hyggeligere sted, uten så mange kverulanter. Men min profil har tiltrukket seg...
Han tar en tenkepause.
– ...ikke bare det man kan kalle fans, kan du si!
Han ler.
– Og Facebook blir jeg bare sliten av.
– I motsetning til de to andre?
– Nei, det blir ikke riktig å si! innrømmer han, og ler litt til.
– Da jeg først tok valget om å la innleggene mine der være åpne, tror jeg ikke jeg forstod hva jeg gjorde.
Siden han har latt alle profilene være åpne, slik at de har vokst av seg selv, har han gitt opp å bruke sosiale medier til å være personlig, på samme måte som andre.
– Men jeg har bare meg selv å takke. Jeg føler jo heller ikke at jeg bare kan pøse ut ren reklame for Debatten, så jeg tvinger meg selv til å være litt mer uformell. Litt mer sleivete og humoristisk.
– Noen tips til andre journalister som vil bruke sosiale medier i jobben?
– Jeg tror jeg selv har gått fra å bruke det til en kanal for å forsvare det jeg gjør, til også å forsøke å aktivt engasjere. Min erfaring med det er at det funker godt og blir positivt mottatt.
