- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Jeg har fått innsikt i noe som skjedde i forkant av Debatten med Svein Østvik 27. april. «Folkeopplysning», kalte NRK det da kritikken kom. Nei. Mine skattepenger gikk til regissert, offentlig ydmykelse.
– Media jubler når jeg blir hånet, sa Østvik til meg nylig i et intervju til nettmagasinet hemali.no. Han snakket om media generelt, og Debatten på NRK spesielt. Jeg sjekket, og fikk innsikt i en regi fra NRK som jeg ikke kan kalle annet enn sleip og slem. Og den fungerte. NRK scoret alle mål: Kritikken fra Svein Østvik ble parkert i et særs ubalansert panel. Helsetoppene ble stående som oraklene som bør få stå alene på podiene, uten rusk fra dypet. Det er maktens eksperter, og bare de, som har svaret. Forvirr oss ikke. Besudle oss ikke.
Attpåtil kunne NRK under dekket av «folkeopplysning» gjøre seg edel ved å slippe «folket» til. Rammen om Debatten var snedig, og seertallene strålende.
Etterlatt inntrykk var ikke folkeopplysning, men stygg ubalanse. Og i kjølevannet fulgte latterliggjøring, sinne, hån og ytterligere splid. Betyr det noe, NRK?
Én fra «folket», alene mot fire helsetopper, og Svein Østvik var perfekt. Både kjendis, og den som hadde brent munnbind utenfor Stortinget. Ypperlig representant for dem som «ikke har skjønt det.» Vaksinemotstander, konspiratoriker, sviker av dugnaden og borgerplikten ...
Etterlatt inntrykk var ikke folkeopplysning, men stygg ubalanse.
Dette sa programdirektør Knut Magnus Berge til Dagbladet da Østvik uttalte seg kritisk om saken: «Det var ikke fire mot en, det var Østvik mot Lothe om skepsisen, som et oppspill. [...] Resten av sendingen var ikke en tradisjonell meningsutveksling, men ren folkeopplysning der programlederen stilte konkrete spørsmål til ekspertene.»
Til meg sa Østvik: – Det kjentes som offentlig mobbing. Hadde det ikke vært for at jeg er så sterk psykisk nå, så hadde jeg gått og drukket meg dritings etter sending.
Jeg har sett SMS-ene mellom Østvik og NRK i forkant av Debatten, og jeg er rystet. Den første SMS-en er fra Svein etter en samtale med vaktsjefen. Til meg beskrev Østvik henne som «utrolig hyggelig, jeg ble nesten forelska i stemmen hennes. Hun sa at hun var veldig opptatt av balanse.»
Etter samtalen fulgte Østvik opp med følgende SMS til henne: «Hei og takk for så fin samtale! Professorene Ørjan Olsvik og Mette Kalager er jo gode kandidater til programmet i morgen og jusprofessor Hans Petter Graver.»
Men ingen av disse ble kontaktet av NRK. Og etter utallige henvendelser til statskanalen har jeg ennå ikke fått svar på følgende fra NRK: Hvilke, om noen, fagfolk som kunne representere Østviks side ble kontaktet?
Først spør jeg en redaksjonssjef i e-post, fire ganger uten å få svar på det spørsmålet. Så starter jeg en SMS-runde med vaktsjefen som Østvik ble så begeistret for. Hun er særs opptatt av å ikke bli sitert, det gjentar hun i SMS-ene til meg. Men svar på mine to spørsmål får jeg ikke:
Stemmer det at fenomenet «balanse» var sentralt tema i din samtale med Svein i forkant av Debatten? Hvilke, om noen, fagfolk som kunne støttet Sveins side ble kontaktet av NRK?
Min sjette SMS til henne lyder slik, forkortet: «Ok, dette er mitt siste forsøk. I e-postene og i dine meldinger til Svein hevder du å være særs opptatt av sannhet. Jeg sliter med å tro på det ettersom du ikke vil bidra til klarhet for meg ved å svare på de to enkle spørsmål som jeg har gjentatt og gjentatt. [...] Jeg skulle mene at åpenhet er en plikt og et mål.»
Men NRK tok faktisk kontakt med en som kunne stå ved Østviks side under Debatten. Sykepleier Margrethe Salvesen kom nylig med boken «Koronarebellen». Hun har markert seg som en kritiker av nedstenging. Da hun ble spurt av NRK om å delta, takket hun ja. Men dagen før sending fikk hun beskjed om at «det likevel ikke var plass». Ikke rart det, da. Fire helsetopper fra makten tar jo plass.
Er det slik at i krise, da gjelder ikke medias viktigste rolle lenger? Den om at media skal tale de avmektiges sak mot makten. Er idealet endret? Gjelder nå en usagt og uangripelig enighet om at nå i krisen, da skal media være maktens hjelpere? Ok, la oss si at så er. Men da burde vi ha sett et skille ved krisen, et før og etter. Vel:
Det er nesten ti år siden forfatter Niels Christian Geelmuyden satte seg på toget mot Oslo. Han var invitert av Dagsrevyen til å snakke om sin bok «Sannheten på bordet» - en kritisk beretning om at maten ikke alltid er det vi tror den er, og det den bør være.
Er det slik at i krise, da gjelder ikke medias viktigste rolle lenger?
I boken er Geelmuyden meget kritisk til Mattilsynet.
– Det er jo alle forfatteres drøm, å få oppmerksomhet i Dagsrevyen, sa Geelmuyden til meg.
Videre: – Bedre reklameplattform finnes ikke. Jeg kastet meg derfor rundt. Underveis til studio fikk jeg beskjed om at innslaget måtte utgå fordi Mattilsynet ikke hadde anledning til å stille opp. Det slo meg at vi dermed har fått en situasjon i mediene hvor makten og myndighetene bestemmer hvilke bøker og synspunkter som skal vies oppmerksomhet. Journalister kaller det «tilsvarsrett», men prinsippet gjelder åpenbart bare i maktens favør. Det er liksom ikke aktuelt at et av de talløse mikrofonstativ-innslagene med Mattilsynet eller Legemiddelverket må utgå fordi ikke jeg har anledning til å stille opp.
Når maktens ekspert på virus og immunitet skriver bok, derimot, da rydder Dagsrevyen plass, da. Professor Anne Spurkland later ikke til å trenge faglig balanse hos NRK. Da hennes bok «Frisk nok» kom i våres, fikk hun male i vei. Lenge, helt alene, og helt uten kritiske spørsmål fra Dagsrevyen. Jo, det finnes faktisk fagfolk med et annet faglig ståsted om immunforsvaret enn hennes. Men hvordan kan vi vite det?
At NRK slikker maktens rygg, er én ting. At media dekker bordet for splid, fronter, hån og mobbing er noe annet.
