Jahn-Arne Olsen og Jan Omdahl.
Jahn-Arne Olsen og Jan Omdahl.

Frykter NJs kamp for opphavsrett

Hvorfor noen synes “Dele - ikke stjele” er skumlere enn pirater. Motparter møtes i dag.

Publisert   Sist oppdatert

Torsdag er det klart for debatt om opphavsrett og personvern i landsstyret, i lys av Norsk Journalistlags støtte til anti-fildelingsaksjonen Dele – ikke stjele (DIS).

De fleste synes enige om at fildeling i dag ikke utgjør et stort problem for journalister. Det man er bekymret over er at fremtidige betalingsmodeller skal rammes.

Norsk Journalistlag støtter kampanjen for opphavsrett og peker på at journalistene skal ha en betalt jobb å gå til i fremtiden. Men det får folk som Dagbladets kommentator Jan Omdahl til å steile. Journalisten har samlet noen av de viktigste argumentene mot aksjonens lovforslag.

Personvernet trues

DIS ønsker at noen får adgang til å overvåke nettrafikken for å kunne fange opp IP-adresser som driver ulovlig fildeling. De oppfordrer også domstolene til ikke å være for strenge hvis en rettighetshaver forlanger at internettleverandøren utleverer identiteten til abonnenten bak IP-adressen. Det er dette Jan Omdahl omtaler som «privatisert piratjakt», og det hevdes å kunne bli problematisk av flere årsaker.

Det ene er at informasjonen som samles opp kan misbrukes på ulike måter. Spesielt bekymringsverdig for journalister er muligheten for overvåking av hvem som kommuniserer med hvem. Dessuten kan kildevernet, slik internettekspert Gisle Hannemyr påpeker, svekkes hvis opphavrettshavere kan kreve å få identiteter bak IP-adresser utlevert.

Uskyldige mistenkes

En annen innvending er at en IP-adresse ikke sier noe om hvem som faktisk har gjort noe ulovlig. Den sier bare hvem som eier abonnentet. En abonnent kan derfor risikere å stå uskyldig til ansvar for ulovlige forhold på grunn av en dårlig sikret maskin eller et usikret nettverk.

Det vil være enkelt for dem med den nødvendige tekniske innsikten å lure seg unna. De kan ta kontroll over en annens tilkobling, eller omgå regelverket ved å koble seg til gjennom en ekstern utenlandsk internettleverandør. Det betyr at loven først og fremst vil ramme «småfiskene», nedlastere uten stor teknisk innsikt, mens skurkaktig virksomhet i større skala vil fortsette.

Gammeldags

Flere av aksjonens motstandere mener som redaktør Lars Helle i Dagbladet at forslaget er gammeldags. Thomas Gramstad i organisasjonen Elektronisk Forpost Norge kaller det et «krampaktig forsøk på å bevare en gammel og døende forretningsmodell».

Det hevdes at det er umulig å kontrollere kopiene uten å ende opp i en altovervåkende politistat. Kreftene bør heller settes inn på å utvikle nye betalingssystemer for offentlig bruk og spredning, ifølge Gramstad og hans meningsfeller. Gisle Hannemyr mener også det er den viktigste løsningen, sammen med en lovhjemmel for at domstoler kan pålegge tjenestetilbydere å sperre ulovlige fildelingsnettsteder.

Det gjenstår å se hvorvidt NJs landsstyre lar seg overbevise av noen av motargumentene. Jan Omdahl møter NJs generalsekretær Jahn-Arne Olsen torsdag klokken 1030, og Journalisten dekker debatten.