– Da han ble president kom han med mange sterke anklager, og var veldig aggressiv mot medier og journalister, sier Raul Silesky Jimenez, leder for Costa Ricas institutt for presse- og ytringsfrihet.

Journalisten.no i Costa Rica

Den nye presidenten omtaler journalister som rotter. Det vekker bekymring i Mellom-Amerikas siste bastion for pressefriheten

– Det var skremmende hva han fikk seg til å si, sier Raul Silesky Jimenez, leder for Costa Ricas institutt for presse- og ytringsfrihet, om landets president.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

SAN JOSÉ / JOURNALISTEN:NO:

– Han er et problem.

Slik beskriver Raul Silesky Jimenez landets nye president.

Den nyvalgte Rodrigo Chaves' utspill mot pressen og journalister i Costa Rica er uhørt i Mellom-Amerikas sterkeste demokrati. Landet er regionens siste bastion for ytrings- og pressefrihet, og journalistene er nå bekymret.

Bedre enn Storbritannia

Raul Silesky Jimenez leder Costa Ricas institutt for presse- og ytringsfrihet, IPLEX. Journalisten møter Jimenez i en park utenfor den lovgivende forsamlingen i hovedstaden San José.

– Vi er en organisasjon med mennesker som mener demokratiet i Costa Rica er prisgitt opprettholdelsen av presse- og ytringsfriheten, sier Jimenez.

Costa Ricas president Rodrigo Chaves er blitt sammenliknet med Donald Trump.

Og pressefriheten har svært gode kår i Costa Rica. På pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser ligger landet som nummer åtte, som er godt foran land som Storbritannia, Belgia og Island, og milevis foran de andre landene i Mellom-Amerika.

Men da valgkampen raste tidligere i år ble kostarikansk presse utsatt for beskyldninger og angrep fra presidentkandidat Chaves, som allerede da ble sammenlignet med både Donald Trump og Jair Bolsanaro.

Seksuell trakassering

Da Chaves tiltrådte som president i mai i år, var det på tross av en skandale som preget nyhetsbildet i Costa Rica over lang tid. Mediene kunne rapportere at Chaves i 2019 hadde blitt degradert fra sin stilling i Verdensbanken.

– Det kom frem at han hadde seksuelt trakassert unge kvinner som jobbet der, og mediene gravde i det. Det likte han ikke, sier Jimenez.

Chaves gikk langt i å love hevn mot mediene som var en del av avsløringene, og under valgkampen sa han at han skulle ødelegge to av landets største mediehus, avisen La Nación og TV-kanalen Canal 7.

– Da han ble president kom han med mange sterke anklager, og var veldig aggressiv mot medier og journalister. Det er noe vi selvfølgelig reagerte negativt på, og det var skremmende hva han fikk seg til å si.

– Skremmende

En som har merket endringene er Sofia Chinchilla, som er politisk journalist i nettopp La Nación. Hun beskriver arbeidsforholdene for journalister i Costa Rica som adekvate, men at nye problemer har oppstått med den nye regjeringen.

– Jeg har tidligere snakket med kollegaer fra Honduras, Nicaragua og El Salvador. Selv om det ikke kan sammenlignes med situasjonen her, der er det umulig å drive med journalistikk, så ser vi en del ting som minner om hva de forteller om. Det er skremmende, sier Chinchilla til Journalisten.

I Costa Rica har de fortsatt tilgang på kilder og det finnes lover som gir innsyn hos institusjonene, men Chaves legitimerer ordbruk og oppførsel mot journalister, som man ikke har sett tidligere, forteller hun.

Kjeltring-pressen

– I de fleste land finnes det nok grupper som ikke liker journalister. Chaves bruker ord som resonnerer veldig blant disse, forteller La Nación-journalisten.

Sofia Chinchilla er politisk journalist i La Nación. Hun beskriver arbeidsforholdene for journalister i Costa Rica som adekvate, men at nye problemer har oppstått med den nye regjeringen.

Chaves har blant annet kalt journalister for rotter, og har referert til pressen som «prensa canalla», eller kjeltringpressen.

– Jeg og andre journalister har særlig begynt å bli angrepet på sosiale medier. Det er tusenvis av kontoer som nå har begynt å bruke «prensa canalla». Jeg blir anklaget for alt mulig, at jeg lyver og at det jeg skriver er falske nyheter, sier Chinchilla.

Det er nå bølge på bølge av kontoer som angriper henne og andre journalister, og stiller spørsmål ved alt, uansett hvor mye bevis journalistene kan legge frem, forteller hun.

Forsvare sannheten

Den verste tiden var likevel i midten av valgkampen, ifølge Chinchilla.

– På en pressekonferanse sa Chaves en gang at helseministeren ikke trengte å svare på spørsmål fra pressen, fordi ingen stoler på dem.

– Tror du Chaves vil ha varig påvirkning på pressefrihet og journalisters arbeid i Costa Rica?

– Det avhenger av hva som skjer. Han har mer enn tre år igjen. Mange ting kan skje de neste tre årene. Jeg mener vi har sterke institusjoner og et sterkt demokrati. Den siste forsvarslinjen er høyesterett og jeg tror pressens rettigheter og pressefrihet vil beskyttes der, sier Chinchilla.

Hun sier hun fortsatt ønsker å være positiv og at demokratiet står sterkt i Costa Rica.

– Det er likevel en forurensing av språket som nå blør over fra hvordan man snakker offentlig og til sosiale medier.

Man har sett at dette kan gli over til vold i noen land, sier Chinchilla, men hun håper at Costa Rica ikke ender på nivå med El Salvador for eksempel.

– Det kan bli mye verre. Det er vanskeligere å forsvare sannheten nå, men vi vil fortsette å gjøre det.

Journalisten møter Raul Silesky Jimenez i en park utenfor den lovgivende forsamlingen i San José, Costa Ricas hovedstad.

– Pressefriheten overlever

Helt siden den kostarikanske revolusjonen i 1948, der blant annet hæren ble avskaffet, har demokratiet stått sterkt i Costa Rica, ifølge IPLEX-president Raul Silesky Jimenez.

Den lovgivende, dømmende og utøvende makten er totalt uavhengige av hverandre, og i institusjonene respekterer man presse- og ytringsfriheten, sier han.

– Vi er likevel årvåkne. Men Chaves har kun kontroll over den utøvende makten. Det er ikke som i El Salvador, der president Bukele har kontroll over alle institusjoner. Om tre år er det en ny president, og om Chaves ønsker å stille til valg igjen er han nødt til å vente fire nye år.

I henhold til Costa Ricas grunnlov er det nemlig kun lov å sitte to perioder som president, men ikke lov å sitte to perioder på rad.

Chaves er et begrenset problem, tror Jimenez, som håper og tror at språkbruk og anklager mot journalister ikke blir verre.

– Det har jo vært andre land i Latin Amerika som har hatt solide demokratier, og som ikke har det lenger. Men pressefriheten i Costa Rica overlever nok dette, avslutter Jimenez.

Journalisten har ikke lyktes å få en kommentar fra den kostarikanske presidentens kontor.

Til opplysning: Journalistens reportasjereise til Sør-Amerika er delvis finansiert med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Powered by Labrador CMS