Det er viktig å styrke den kritiske medieforståelsen blant de eldste, mener Medietilsynet.

De eldste sliter mest med å avsløre falske nyheter

Opplever seg som mindre kompetent når det gjelder å navigere trygt på nett.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Medietilsynet lanserer i dag en ny guide som skal hjelpe eldre å oppdage falske nyheter.

Guiden er laget i samarbeid med Seniornett og Faktisk.no.

Eldre synes det er langt vanskeligere enn yngre å håndtere desinformasjon og falske nyheter på nett, viser Medietilsynets undersøkelse om seniorers kritiske medieforståelse.

Bare én av seks i alderen 60 til 79 år synes det er enkelt å håndtere falske nyheter på nett, kommer det fram i undersøkelsen. Andelen er halvparten så stor i denne gruppen som i befolkningen generelt. De som er 80 år og eldre sliter aller mest: Kun én av ti blant de eldste svarer at de synes det er enkelt å håndtere desinformasjon og falske nyheter.

– Resultatene viser at eldre sliter mer enn yngre med å skille sant fra usant. I tillegg opplever den eldste aldersgruppen seg som mindre kompetent enn andre når det gjelder å navigere trygt på nett, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, i en pressemelding.

– Dermed er det ekstra viktig å styrke den kritiske medieforståelsen blant de eldste. Det vil Medietilsynet gjerne bidra til, sier Velsand.

Dette er bakgrunnen for at tilsynet nå har laget en en guide tilpasset de eldre. Informasjonsopplegget gir tips og råd både om falske nyheter og persontilpasset innhold på nett.

– Tidligere har vi utarbeidet flere undervisningsopplegg for barn og ungdom, blant annet om deepfakes og falske nyheter. Nå er turen kommet til de eldste, sier Velsand.

– Det har vært viktig for oss å treffe målgruppen, og vi har derfor involvert seniorene i arbeidet både med hva de trenger å lære mer om, og hvordan informasjonen formidles. Vi håper det gjør at flere opplever seg tryggere på nett etter å ha benyttet guiden.

Fakta om seniorers kritiske medieforståelse

  • 62 prosent i alderen 60-79 år og cirka halvparten i alderen 80 år + har opplevd å komme over informasjon de var i tvil om var sann det siste året. I befolkningen generelt er tilsvarende tall sju av ti.
  • I gruppen 80 år + vurderer én av ti seg som høykompetent til å håndtere desinformasjon og falske nyheter. Tilsvarende tall for aldersgruppen 60-79 år er 16 prosent, mens landsgjennomsnittet er 30 prosent.
  • Sju av ti i gruppen 60-79 år klarte å identifisere en falsk nyhetssak i undersøkelsen, mot åtte av ti i befolkningen generelt.
  • De eldste oppgir å ha mindre erfaring enn landsgjennomsnittet med ulike former for kommersielt press på internett, som at selskaper samler inn personlige data om dem, og at de betaler for digitale tjenester de trodde de hadde sagt opp. Unntaket er «å trykke på det de tror er en nyhetssak, som viser seg å være reklame» og «å bli lurt til å kjøpe noe på internett». Her er de eldre på likt nivå som resten av befolkningen. De eldste vurderer seg også som mindre kompetente enn befolkningen generelt til å håndtere kommersielt innhold på nett.
  • Vel to av ti i gruppen 60-79 år og 16 prosent i gruppen 80 år + forstår begreper som «algoritme» og «innholdsmarkedsføring», mot rundt tre av ti i befolkningen generelt.

Kilde: Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse hos seniorene i befolkningen fra 2021

Powered by Labrador CMS