Dialekter: Journalister som neglisjerer sitt publikum

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Journalistikk er kommunikasjon, og journalistikken er mislykket om mottakeren ikke oppfatter eller forstår informasjonen som formidles. Dette er lett å forstå for forskningsformidling (som jeg selv har bedrevet i mange år), men det gjelder jo all kommunikasjon. Det er derfor besynderlig selvmotsigende når journalister selv argumenterer for at lytternes og seernes mulighet eller evne til å oppfatte informasjonen er mindre viktig enn journalistens egen opplevelse av identitet. Jeg sikter til debatten om bruk av dialekter i radio og TV.

Det er ca 300.000 personer med nedsatt hørsel i dette landet. Dette antallet vil øke betraktelig i årene framover. Tale på dialekt er mye vanskeligere å høre og forstå for de aller fleste med hørselsproblemer. Utydelig tale og dialekt bidrar til å ekskludere en stadig økende gruppe mennesker fra å følge med på nyheter på TV og radio.

Innvandrere må lære seg norsk for å integreres i samfunnet; norskferdigheter er avgjørende for vellykket integrering. Massemedia er en kilde til å lære norsk. Når journalister snakker dialekter, gjør de det unødvendig vanskelig å lære hva ord betyr og hvordan de uttales. Det burde være enighet om at massemedia skal avstå fra til å gjøre språkopplæring ekstra vanskelig for innvandrere.

Er journalister blitt så opptatt av å markedsføre seg og bli lagt merke til at de neglisjerer sitt publikum?

LES OGSÅ:

Kritikken bygger på en ufin uvilje