Her er Berit Vegheim (Stopp Diskrimineringen), Henrik Peersen (HLF), Kristin Kjær (Blindeforbundet) og Marte Oppedal Vale (HLF) etter stortingshøringene om mediemeldingene. Foto: Eskil Wie Furunes
Her er Berit Vegheim (Stopp Diskrimineringen), Henrik Peersen (HLF), Kristin Kjær (Blindeforbundet) og Marte Oppedal Vale (HLF) etter stortingshøringene om mediemeldingene. Foto: Eskil Wie Furunes

Vil ha strengere krav til universell utforming for norske medier

Både myndighetene og interesseorganisasjonene er kritisk til at mye mediestoff i dag er utilgjengelig.

Publisert

– Vi får dessverre mange slike henvendelser. Tilbakemeldingene vi får handler i stor grad om manglende teksting, eller sendinger med bakgrunnsstøy som gjør det vanskelig å oppfatte det som blir sagt, sier generalsekretær Henrik Peersen i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).

– Dette er utfordringer det burde være enkelt for mediene å gjøre noe med, fortsetter han.

I fjor visste en undersøkelse at nesten halvparten av norske medier ikke klarer å gjøre stoffet tilgjengelig for alle grupper, spesielt personer som har utfordringer med hørsel eller syn.

– Vi er opptatt av at myndighetene må stille strengere krav, sier Peersen.

Han får også støtte fra andre organisasjoner.

Får ikke tilgang

– I norske medier har det vært en positiv utvikling. Men det er fortsatt en lang vei å gå, mener seksjonsleder Sverre Fuglerud i Norges Blindeforbund.

Han viser til at forskjellige typer feil rammer ulikt.

– Hvis det for eksempel er et skjema eller en innlogging du ikke får fylt ut på grunn av manglende universell utforming, så blir konsekvensene mer alvorlige enn hvis det er en opplysning du går glipp av i en sak om fotball, sier han.

I norsk offentlighet er skattemeldingen ett alvorlig eksempel. Det tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming. For mange svaksynte eller blinde, så vil det ofte bety at de må ha hjelp fra andre for å få fylt den ut. Det kan igjen gå utover personvernet.

Tidligere i mai, under stortingshøringen om mediestøttemeldingen, ble både norske myndigheter og medier kritisert.

Kritikken mot mediene kom både fordi de ikke i god nok grad inkluderer mennesker med funksjonshemminger som kilder, og for å ikke gjøre informasjon godt nok tilgjengelig for alle brukergrupper.

– Digitaliseringen av mediene er både inkluderende og ekskluderende. Synshemmede i dag har 50-50 prosent sjanse for å nyttiggjøre seg informasjonen norske medier kommer med, sa blant annet Kristin Kjær fra Norges blindeforbund, og visste til tall som bekrefter det.

Kun halvparten oppfyller kravene

I fjor gjorde nemlig Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) en statusmåling av 25 norske medier på nett. Den viste at kun 53 prosent av de samlede testresultatene oppfylte kravene til universell utforming.

– Vi synes det er bekymringsfullt, sier Fuglerud i Norges Blindeforbund.

– Det er nedslående tall. Det betyr at en stor del av befolkningen utestenges, sier Peersen i HLF.

– Samlet sett gjorde mediebedriftene det markant dårligere enn andre bransjer. Spesielt var det mange som manglet teksting på video. Media er viktige arenaer for et inkluderende ordskifte og det er synd at de ikke har kommet lenger, sier tilsynsdirektør Malin Rygg i DIFI.

Allerede i dag stilles det krav om at alle nye nettsider som er anskaffet og satt i drift etter 1. juli 2014, skal være tilgjengelig for alle. Det gjelder også applikasjoner eller andre tjenester på nettet.

Fra 1. januar 2021 gjelder dette også nettsider som er utviklet før 2014.

– Alt innhold på norske nettaviser vil bli omfattet av regelverket for universell utforming, sier Rygg.

I år gjør DIFI tilsyn med seks store norske aviser for å sjekke om de oppfyller dagens krav. Det er VG, Dagbladet, Aftenposten, Nordlys, Stavanger Aftenblad og Nettavisen.

– Det kan ha skjedd ting siden statusmålingen og vi håper mediene selv ser hvor viktig det er å ha på plass universell utforming. Skal medieaktørene oppfylle samfunnsoppdraget, må man sørge for at informasjonen når ut til flest mulig, sier Rygg.

– Alle medier har et ansvar

I mediestøttemeldingen fra Kulturdepartementet er ikke universell utforming nevnt en eneste gang. Interesseorganisasjonene, slik som HLF og Norsk Blindeforbund, ønsker at universell utforming blir stilt som krav for at aviser skal få mediestøtte.

– Staten bør utvilsomt sikre økt tilgjengelighet. Dette handler i praksis om funksjonshemmedes rett til å delta i samfunnet likestilt med alle andre, sier Peersen.

Trine Skei Grande under Nordiske Mediedager. Her blir hun intervjuet av TV Bra i Bergen. Foto: Eskil Wie Furunes
Trine Skei Grande under Nordiske Mediedager. Her blir hun intervjuet av TV Bra i Bergen. Foto: Eskil Wie Furunes

Kulturminister Trine Skei Grande er mest opptatt av at norske myndigheter vil stramme inn kravene til NRK.

– Det gjelder både synstolkning, teksttolkning og tegnspråk. Nå får vi alt det inn i loven. Det har aldri vært så stramme forventninger for tilgjengelighet for samtlige grupper slik som det er i denne meldingen, og den nye kringkastingsloven, sier Grande til Journalisten.

Men hva med andre medier enn NRK?

– Alle medier har et ansvar, men det er begrenset hvor mye vi kan instruere. NRK kan vi instruere veldig mye. Og NRK ligger helt i front i verden å tilrettelegge for alle de ulike gruppene som vi snakker om, sier Grande.

– CRPD, menneskerettighetskonvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne, sier at dere skal oppmuntre til å gjøre tjenester tilgjengelige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Synes du din regjering har vært flink nok til å oppmuntre?

– Vi skal gå gjennom de tilbakemeldingene vi har fått og se om vi kan følge dem opp bedre. Vi har brukt meldingen til å stramme inn NRK. Vi kan sikkert oppfordre andre medier til å være mer tilgjengelig.

– Hva tenker du om at det er mange med hørselsvansker, synshemming og andre funksjonshemminger, som i dag sliter med å få tilgang til enkelte medier?

– Vi ser at fremveksten av nye medier skaper nye utfordringer. For eksempel podkast. Det er veldig ekskluderende for de som bruker tegnspråk. Så vi må hele jobbe med å gjøre ting tilgjengelige, mener Grande.

Peersen i HLF håper Grande og resten av regjeringen vil stramme inn alle norske kringkastere.

– Vi er opptatt av at alle de store rikskringkasterne skal ha de samme kravene. Det er i dag pålegg om å tilgjengeliggjøre så langt det er «teknisk og praktisk mulig», noe vi ser raskt brukes som et smutthull, sier han.