Harald Brombach har jobbbet i Digi siden 1997. Nå er nettavisen 25 år.
Foto: Randi Brombach
Digi.no runder 25 år: Harald har jobbet der nesten siden starten
– Det er fortsatt en spennende bransje og spennende tider.
Norges nisjeavis for IKT-bransjen, Digi.no, fyller 25 år denne måneden. IT-spesialisten Harald Brombach har vært journalist i nettavisen siden 1997, og trives fortsatt som fisken i vannet.
– Vi har en entusiastisk redaksjon som brenner for det vi skriver om. Vi har også mye redaksjonell frihet og lærer nye ting hver dag. Det er fortsatt en spennende bransje og spennende tider, sier Brombach til Journalisten.
Gikk rett til nettavis
Digi.no ble skapt av Paal Leveraas i 1996. Selv om ikke internett var noe alle hadde i hjemmene på den tiden, ble Digi aldri lansert som papiravis. Den har vært digital helt siden starten, som en av de første i Norge.
– Hva er de største forskjellene mellom dekningen deres på 1990-tallet og nå?
– Målet med journalistikken vår var på mange måter det samme i starten som det er i dag. Vi skriver primært til profesjonelle brukere i bransjen, men har også gjort en del andre forsøk i andre retninger, som å skrive film- og spillanmeldelser. Selv skrev jeg for det meste forbrukerjournalistikk om teknologi i starten, sier Brombach, som gikk rett fra datafagsstudier til jobben i Digi.no.
Noe som har utviklet seg raskt og mye, er derimot selve teknologien, forteller Brombach.
– Vi skrev mye mer om blant annet nye PC-prosessorer i starten. Dersom det kom en raskere prosessor på markedet, så var det en stor nyhet. Nå opplever vel de fleste at datamaskinene deres er raske nok.
Internett for alle
Digi.no fikk et betydelig antall lesere allerede da den ble lansert, men ble også preget av økonomiske utfordringer til tider. Det førte til at den både hadde en rekke eierskifter gjennom årene og har vært på randen av konkurs.
Men tusenårsskiftet var en gullalder for Digi. Da hadde selskapet et overskudd på 2,8 millioner kroner av en omsetning på 10 millioner.
Deretter kom flere teknologiske milepæler som styrket nettjournalistikken, som tilgangen på bredbånd og smarttelefoner. Det gjorde også jobben som journalist enklere for redaksjonene i landet.
– Nettaviser har langt færre tekniske begrensninger i dag. For eksempel er størrelsen på bilder og videoer i dag mest begrenset av hva leserne får plass til på skjermen, men vi tidligere måtte bruke bilder på størrelse med frimerker for at de ikke skulle ta for lang tid å laste ned, sier Brombach.
Dyktigere journalister
Digi.no har per dags dato rundt 100.000 unike brukere i uken og åtte heltidsansatte.
Den største og mest vesentlige forskjellen mellom Digi-redaksjonen på 90-tallet og nå er, ifølge Brombach, at de ansatte har blitt bedre journalister.
– Vi gjør en bedre jobb ved at vi publiserer grundigere og færre saker. I tillegg har vi nå en del saker bak betalingsmur. Selv om ikke alle er villige til å betale for innhold på internett, tror jeg de som betaler hos oss får igjen for det og lærer noe som de kan bruke i jobben sin, sier Brombach.
I 2014 ble Digi.no kjøpt opp av Teknisk Ukeblad Media, som er deres nåværende eier.
– Det å komme til en eier som driver med og kjenner teknologi har vært en stor og viktig overgang. Da kom vi hjem der vi skulle være.