– Kan godt bli rausere

Redaktør Sigvald Sveinbjørnsson mener det meste tyder på at det blir mer klippjournalistikk i fremtiden. Ikke mindre.

 – Problemet i norsk presse er ikke at det klippes for mye, men at det lages for lite eget og godt stoff. Journalistikk er kapitalkrevende, og kapital er det ikke akkurat folk som kaster etter mediene lengre, sier digi.no-redaktøren.

Hva vil leserne ha?

 I IT-bransjens nettavis er det ifølge redaktøren sjelden de klipper andre norske medier. Men det er nok av eksempler. Som denne.

– Vi har et ganske definert publikum som skiller seg fra de fleste andre medier. Derfor må vi gjøre sakene til våre egne. Men vi prøver å være rause når vi siterer.

 – Det blir litt som en nyhetsstrøm der saken utvikles løpende. Vi må finne et naturlig løp for vår dekning. Det er klart at VG og digi.no har forskjellige syn på hva som er interessant. Heldigvis, sier redaktøren.

 Det siste er stikkordet han mener journalister bør være flinkere å manøvrere etter; interessant. Hva er interessant for leserne dine?

Lite rause

 Det skjer også at digi.no siteres av andre medier. Sveinbjørnsson synes i de aller fleste tilfeller det er bare moro, men han har forskjellige opplevelser av det.

 – Desto større redaksjon, desto mindre rause med siteringen. Redaksjoner med sine røtter dypt nede i papir eller eter sliter fælt med konseptet om å lenke på nettet. Vi har også opplevd saker hvor vi føler at vinklinger og kilder er ”rappet” uten at det henvises. Men det har blitt bedre og i stedet for syte, vil jeg skryte: E24 synes jeg er reale. Det samme med NTB, sier redaktøren som innrømmer at han ofte har sendt lenker med saker digi.no har skrevet til andre redaksjoner.   

Husk lenkene!

 En av kjepphestene til digi.no har vært lenking.

– Enten er det snakk om latskap eller dumskap. Men det er egentlig forakt for leseren. Når du kan gi leseren originalkilden, så hvorfor ikke gjøre det? Om du ikke lenker, så gjør du det vanskeligere for leseren å utføre sin kildekritikk. Er du på nettet er det ingen unnskyldning. Nettet er jo bygd opp av hyperlenker.

 Men hvor mye skal klippes? Så lite som mulig – men vær raus når du først klipper en sak, mener han. Han har tidligere opplevd at andre medier har klippet fra publikasjoner han har ledet såpass mye at han har måttet si ifra.

 – Ikke ta alt. Det går bare ikke. Og så er det ikke slik at man bare kan klippe og lime teksten mellom sitatene. Det må være mulig å formulere egne setninger.

Forskjeller

 Utenlandske medier klipper digi.nos redaksjon gjerne fra, og da er de gjerne litt friere på hvor mye de bruker av innhold. Men, understreker han, da henter de gjerne informasjon fra flere kilder til samme artikkel.

 – Det er ikke slik at vi kjører en sak gjennom Google-translate. Det er vanskelig å få tilgang til ledelsen i selskapene vi skriver om, og da må vi orientere oss mot utenlandske nyhetsorganisasjoner, bloggere og andre som sitter tett på kilden. Som lukter på ånden til hesten, sier Sveinbjørnsson som understreker at de sørger for å lenke skikkelig slik at leseren kan finne original-kilden.

 – Dette bruker vi ofte en del tid på. Ikke minst fører det til at en del saker viser seg å være overdrevne og ikke reelle. 

 – Til syvende sist er det ikke én bestemt regel. Bortsett fra å være raus … og så lenke da!