– Tilstedeværelsen til NRK er veldig viktig. Det er jo vi som er igjen av de nasjonale mediene

– Det var da ei voldsom fart!

Det var en ganske vanlig torsdag februar-ettermiddag på NRK-kontoret i Harstad i 2017, da journalist Martin Mortensen plutselig så ut vinduet og gjorde kollega Nils Mehren oppmerksom på det han så:

En åpen båt som kom dundrende direkte mot den nye havfontena i byen, som ligger få meter fra den lille NRK-redaksjonen i Sør-Troms.

Sekunder etterpå smalt det.

Da fikk de to NRK-kollegaene det travelt. På med sekken med live-senderen, fram med kameraet og mikrofonen, og ut på kaia bar det. I havet lå folk strødd.

Mortensen filma, mens Mehren fortalte, og det hele gikk direkte over til Tromsø.

– Vi løp ut og filma, så gikk det en time og politiet kom og avhørte oss som vitner. Det var en surrealistisk øvelse. Men sånn er det, sier Mehren til Journalisten.

De elleve personene i båten ble alle frakta til sykehus – to var hardt skadd. Siden Mehren og Mortensen også ble vitner, tok kollegaer i Tromsø over saken etter den første rapporteringa.

Stort område

Dette er ikke den eneste gangen nyhetene har skjedd like utenfor redaksjonslokalene til det lille lokalkontoret. Turister, fiskerinæring, universitetet, kulturhus – alt dette har de to lokalkontor-journalistene i NRK like utenfor døra.

Ikke minst har de naturen tett på. Senest for ei uke siden koste en flokk spekkhoggere seg i sildefatet i Harstad havn, og da var Mehren på plass med kamera.

Fra og med 2020 er distriktsdivisjonen i NRK er organisert i fem regioner og ti distriktskontor, som ifølge NRK selv er «ryggraden i NRKs virksomhet» . Divisjonen har til sammen rundt 900 medarbeidere. De jobber på 48 små og store kontorer, hvorav 31 av disse er lokalkontor med én til noen få journalister, som det i Harstad.

Dekningsområdet til Harstad-kontoret strekker seg selvsagt også milevis unna kaikanten i Harstad by. Kontoret er underlagt distriktskontoret i Tromsø, og de to journalistene dekker hele Sør-Troms. På kontoret sitter også NRK Sapmis Mathis Eira.

Det hender Mehren og Mortensen blir sendt ut for NRK Nordland, fordi Harstad ligger helt i ytterkanten av fylket, ved ei ganske kronglete fylkesgrense. Eller som Mehren sier det:

– Det er ei fylkesgrense som er gått opp i fylla.

Fra Narvik, drøye ti mil unna, dekker journalist Kjell Mikalsen Ofoten og Vesterålen, og fra Svolvær dekker Jon Inge Johansen hele Lofoten.

Til sammen dekker disse fire lokalkontor-journalistene i NRK, Nord-Norges mest folkerike område, med 120.000 innbyggere (2017).

– Viktig at disse områdene blir sett

Noen ganger samarbeider de, men Mehren og Mortensen skulle gjerne sett at de jobbet enda mer sammen, på tvers av fylkesgrenser og NRK-distrikt. Derfor bistår de gjerne på saker fra NRK Nordland, som da Mehren dekka uværet på Andøy i fjor, og kameraet blåste overende.

De ser på der som en stor fordel at de er spredt, men også en fordel at de kan støtte hverandre når de store hendelsene skjer.

– Vi er jo alle i periferien, på begge sider av grensa. Det er veldig viktig at disse områdene blir sett, sier Mehren.

– Jeg mener det er NRKs forse, at vi er så desentralisert, sier Mortensen.

Tidligere hadde de fleste store riksavisen egne journalister i Nord-Norge, men både VG, Dagbladet, og NTB har stengt lokalkontorene sine. TV 2 styrket nylig sitt kontor i ishavsbyen, mens Medier24 skrev nylig at det er uklart hva som skjer med Dagens Næringsliv sitt Tromsø-kontor.

– Tilstedeværelsen til NRK er veldig viktig. Det er vi som er igjen av de nasjonale mediene. Vi er jo her for å speile hele Norge, og hele landsdelen. Og for å speile dette området så må jo vi være her, sier Mortensen.

– Om vi skal si vi har dårlig samvittighet for noe, så er det at vi ikke har tid til å være enda mer ute, sier Mehren.

Glemte kamera

På det lille kontoret ligger kamerautstyr, mikrofoner og lydopptakere. Utstyret må være klart, for når som helst kan de måtte rykke. Men de to journalistene har en ting til felles, som ikke er den mest praktiske egenskapen for en NRK-journalist.

Minst to ganger har de reist ut, og litt for sent oppdaga at de hadde glemt noe ganske viktig igjen på kontoret:

– Vi skulle til Gratangen og filme en demonstrasjon, men da vi kom fram merka vi at vi hadde glemt kamera! Men det løste seg. Vi filma med stillbildekamera, og tok opp lyd med lydopptakeren, ler Mehren.

En annen gang måtte han frakte kameraet med speedbåt over Vågsfjorden, da Mortensen hadde glemt å ta det med i bilen da han reiste over med ferga. Også denne gangen løste det seg, men journalistene innrømmer at det kunne vært lurt med en sjekkliste, selv om de også kan gjøre mye med telefonen i dag.

Det viktige er uansett å komme seg ut, og møte folk, mener de. Tidligere var det ikke uvanlig at de kjøre ut på noe de kalte for «måfå-turer» – ut for å snakke med folk og lete etter saker. Slik kunne det dukke opp mange gode historier, forteller journalistene.

Selv om det ikke er slik lenger, hender det fortsatt at de lager saker som dukker opp fordi de stoppa bilen på vei til noe annet.

– Den personlige kontakten med folk er jo viktig, sier Mortensen.

Bare å møte opp

Han har jobba på Harstad-kontoret til NRK siden 2006, og før det var Mehren der alene fra 1991. At de har vært der så lenge har også gjort noe for den personlige kontakten med profesjonelle kilder.

– Det er veldig enkelt å gå opp på kommunen. Vi slipper å søke audiens to uker i forveien, men døra står som regel åpen, sier Mehren.

Det gjelder både ordføreren, rådmannen, politikere, politiet og andre offentlige personer, uten å gå om ei pressevakt, forteller Mehren og Mortensen.

– Vi er jo ikke vant til å jobbe sånn. Den sentraliseringa der er ikke noe særlig, sier Mehren.

Han jobber nå med en sak om Norne-feltet utenfor Helgelandskysten, og kollega Mortensen graver i en stor underslagssak i Harstad. Det er mer av slike type saker nå, litt større saker og gravesaker som kan løftes opp nasjonalt, og mindre av de små, kuriøse sakene.

Noen utfordringer blir det ved å jobbe mye alene, og å ha resten av redaksjonen så langt unna. Det er også store og mange områder å dekke, både geografisk og tematisk.

– Det morsomste ved å jobbe her, det er det store spennet i saker. Vi blir spesialister på å stille åpne spørsmål på ting vi ikke har greie på. Men jeg tror vi er gode på å stille dumme spørsmål på en intelligent måte, sier Mehren.