Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Denne saken er jo ekstremt oppsiktsvekkende, begynner prosjektleder Håvard Gulldahl i NRK Troms og Finnmark.
Han svarer på Journalistens spørsmål om hvorfor den uoppklarte forsvinningen til Per Vålnes for ti år siden er så spesiell at man kan bygge en hel dokumentarserie rundt den.
Nettopp dét har NRK Troms og Finnmark jobbet konkret med siden høsten 2019, og søndag har serien premiere på nett og tv.
– En mann ble borte fra sin egen 50-årsdag, hvis man skal tro på politiets undersøkelser. Han ble meldt savnet først etter fem dager, og selv om bilen ble funnet straks etter ble den ikke teknisk undersøkt før etter et halvt år. Huset han bodde i ble først ransaket etter nesten et år, beskriver Gulldahl i en e-post.
Og fortsetter:
– Dette trigger en journalistisk refleks. Hvordan kunne alt dette skje?
Tre personer har vært siktet for drap, men saken har blitt henlagt. Og levningene etter Per Vålnes har aldri blitt funnet.
Politiets innsats og utfordringer, både spesifikt i Vålnes-saken og generelt i forsvinningssaker, blir tema i serien.
– Når vi gjennom serien peker på at det tok over tre måneder før politiet slo drapsalarm, og som følge av dette ikke sikret nødvendige spor fra den første fasen, så setter vi det også i en større kontekst av at dette er en klassisk utfordring for slikt politiarbeid, skriver NRKs prosjektleder.
– Dette finnes det forskning på, og vi ønsker å løfte diskusjonen om status og utdanning på denne typen etterforskning er god nok. Hvert år meldes mellom 15 og 30 savnet i Norge. Blir disse sakene håndtert på beste måte?
Annonse
Nye detaljer og stemmer
I NRKs egen omtale av serien loves «hele fortellingen om jakten på hva som skjedde med Per Vålnes».
– Kommer det fram mye i serien som ikke har vært kjent tidligere?
– Ja. Hehe. Det er mye som er nytt og ikke er kjent før, i tillegg til at vi har nye kilder som gjør at vi kan fortelle og forstå sentrale hendelser enda bedre enn det har vært gjort tidligere. Vi mener dette skal mette nysgjerrigheten til både de som kjenner til saken fra før av, og de som aldri har hørt om dette før.
Saken er komplisert; det er viktig å fortelle den, samtidig som serieskaperne er klar over at den for noen treffer veldig tett og nært, understreker prosjektlederen når han forteller om kildearbeidet.
– Vårt mål fra starten har vært å kunne komme i kontakt med alle som sto Per nær for å kunne forstå hvordan Pers forsvinning har påvirket dem, og gjennom dialog finne gode løsninger for publisering. Her er det flere som ikke har ønsket dette, og det må vi respektere, skriver Gulldahl.
Et journalistisk mål har vært å kunne fortelle perspektivet til alle som var til stede på 50-årsfesten der Vålnes sist ble sett.
– Den er en veldig sentral hendelse for saken. I tillegg har det vært journalistisk viktig å få de tre som var siktet i tale. Her har vi delvis lyktes med dette, og det har jo gitt oss en del utfordringer. Samtidig har vi lyktes veldig godt med noen av de andre kildene, og vi er fornøyd med at vi kan bringe nye stemmer inn i saken.
– Mange flinke mennesker
Tanken om et graveprosjekt rundt saken har versert nesten siden tiden da politiet søkte etter levningene av Vålnes under gulvet til Vollan gjestestue i 2014, men først i 2019 kom forslaget om en dokumentarserie, forteller Gulldahl.
– Øystein Antonsen, som hadde dekket saken nyhetsmessig, og Erlend Koppergård, som da hadde flyttet til Tromsø etter å ha jobbet i Brennpunkt, slo kreftene sammen og kom med et serieforslag som ble bestilt av NRK.
De første telefonene ble tatt i august 2019.
– I begynnelsen var det jeg og de to, så bemannet vi opp utover 2020, med regissør, fotografer, produksjonsleder, og så videre. Til sammen har det vært et tjuetalls mennesker inne, og når man regner med alle som er involvert i å lage nyhetssaker, nettsaker, podkast og så videre, blir det enda flere. Det er mange flinke mennesker, og det har vært et privilegium å kunne jobbe med dem alle, skriver Gulldahl.