Jon Wessel-Aas er advokat for produksjonsselskapet Indie Film i saken om publisering av lydopptak. Her fra en annen rettssak i 2021.
Jon Wessel-Aas er advokat for produksjonsselskapet Indie Film i saken om publisering av lydopptak. Her fra en annen rettssak i 2021.

Får ikke bruke lydopptak fra retten: Anker til Høyesterett

– Denne saken er viktig, sier advokat.

Publisert Sist oppdatert

I forbindelse med produksjonen av en ny dokumentarserie for TV 2, har produksjonsselskapet Indie Film fått avslag i lagmannsretten på å bruke lydopptak tatt i en straffesak.

Dokumentarserien diskuterer rettssikkerheten i Norge gjennom historien om «direktøren Øystein», som i 2014 ble knivstukket åtte ganger av en amerikansk mann. Amerikaneren ble siktet for drapsforsøk, men saken ble senere henlagt grunnet nødverge.

Saken tok en helomvending, og i 2016 ble Øystein dømt i lagmannsretten for å ha vært voldelig mot amerikanerens kjæreste.

De delene av lydopptaket som Indie Film ønsker å bruke i dokumentarserien, gjelder Øysteins forklaring og forsvarerens prosedyre i lagmannsretten i 2016. Begge har gitt samtykke til publisering, men aktoratet har motsatt seg offentliggjøring av opptaket og lagmannsretten har avslått Indie Films begjæring.

På bakgrunn av dette har Indie Film, med redaksjonsleder Olav Njaastad i spissen, nå anket saken til Høyesterett, får Journalisten bekreftet.

– Uholdbar begrunnelse

Aktor har pekt på at lydopptaket ble tatt av en tilskuer i skjul – uten samtykke fra retten. Advokat for Indie Film i ankesaken, Jon Wessel-Aas, mener derimot at opptakene er tatt lovlig.

Domstolloven paragraf 131a forbyr all fotografering og filming i straffesaker uten samtykke fra retten. Det samme gjelder lydopptak dersom hensikten er publisering. Private lydopptak, for eksempel som støtte for egne notater, omfattes ikke direkte av forbudet.

Wessel-Aas forklarer at forbudet mot fotografering og opptak i domstolloven er begrunnet i to hensyn: Hensynet til avviklingen av saken – at alle skal ha rett på en rettferdig rettergang der partene slipper å forholde seg til kameraer og opptak. Det andre er eventuelle hensyn til personvern.

– Når en straffesak er avsluttet, er ikke hensynet til rettergangen relevant lengre. Da er det eventuelt bare hensynet til personvern som gjelder. I denne saken har man jo samtykke fra de to eneste man ønsker å bruke opptak av, sier Wessel-Aas.

Lagmannsretten har ment at fordi den tiltalte kom med kraftige beskyldninger mot de fornærmede, veier hensynet til dem og deres personvern tyngst.

– I anken peker vi på at dette fremstår som en uholdbar begrunnelse. Saken gikk for åpen rett, uten referatforbud. Indie Film kan derfor gjengi ordrett hva både tiltalte og andre sa, forklarer Wessel-Aas før han legger til:

– At man da ikke kan bruke lydopptak som allerede finnes, når man har samtykke fra dem det er gjort opptak av, mener vi er å strekke reglene lenger enn de går.

– Denne saken er viktig

Advokaten forteller at en annen del av anken går ut på at han mener det var unødvendig av Indie Film å spørre om lov i utgangspunktet, fordi et tilfelle som dette ikke reguleres av ordlyden i domstolloven.

– Det er ikke uvanlig at media søker om lov til å gjøre opptak fra straffesaker. Men det har nok ikke vært så mange tilfeller som dette – hvor det er gjort et i utgangspunktet lovlig opptak, som flere år etter at rettssaken er avsluttet kommer en redaksjon i hende, sier Wessel-Aas.

Advokaten trekker frem en sak fra Aftenposten som ett av få eksempler på lignende saker. Under rettssaken mot Philip Manshaus i 2020 tok en Aftenposten-journalist lydopptak til eget bruk, som avisen senere ville bruke deler av i en podkast.

I en slik situasjon ser Wessel-Aas det som naturlig at det kreves tillatelse i ettertid, da omgåelser av forbudet ville bli for enkle.

Aftenposten søkte, og i motsetning til Indie Film fikk de tillatelse til å publisere opptaket.

– Denne saken er viktig, for den dreier seg om å trekke grensene for hvor langt domstolens regler strekker seg. Det er strenge regler i utgangspunktet, og de utgjør et unntak fra hovedregelen om offentlighet i rettspleien. Da er det viktig å få avklart hvor de stopper, avslutter Wessel-Aas.

Journalisten har tidligere omtalt innsynskamper for dokumentarprosjektet. Da handlet det om innsyn i opptak av en nødsamtale.

Powered by Labrador CMS