Mistet en fjerdedel av opplaget

Nedlagte lokalkontorer og rendyrket byprofil har ikke hjulpet Drammens Tidende.

Siste papirutgave av Journalisten bringer en oversikt over de største avisenes nedbygging av sine lokalkontornett de siste årene. Også tidligere, før den nasjonale opplagskurven snudde og de økonomiske nedgangstidene satte inn for fullt, har aviser foretatt strategiske valg om å trekke seg ut av dekningsområder.

 Tonet ned

 Drammens Tidende tonet ned Buskeruds Blad-navnet og avviklet lokalkontorene sine på tampen av forrige århundre, med unntak av Modum-redaksjonen på Vikersund. Strategien gikk ut på å rendyrke byprofilen og konsentrere innsatsen om Drammen og de folkerike nabokommunene.

 På 1990-tallet økte DTs opplag jevnt og trutt. Det nådde en topp på 49.174 eksemplarer i 2001, men var sunket til 36.109 i 2010. Det betyr at avisa har mistet mer enn en fjerdedel av opplaget sitt, 26,5 prosent, på under ti år.

 Fra 21 til 11 kommuner

 – Vi var en fylkesavis, som dekket 21 kommuner. I dag er vi nede i 11 kommuner. Vi la ned Hallingdal-kontoret på 80-tallet, til sterke protester fra alle ordførerne. De overleverte protestbrev til sjefredaktøren. Noe seinere la vi ned kontoret i Hønefoss og i 1999 kontoret på Kongsberg. DT hadde en svært beskjeden husstandsdekning i begge disse områdene, så det skjedde uten mye oppstandelse, forteller nyhetsredaktør Alf Petter Øverli.

 Han har vært ansatt i avisa siden 1981, og husker godt at opplaget økte kraftig etter de strategiske grepene.

 50.000 - nesten

 DT satte seg et optimistisk mål om 50.000 i opplag i år 2000.

 – Vi var oppe i over 49.000 og nådde dermed nesten målet. Siden har vi opplevd samme utvikling som andre papiraviser, at opplaget har falt. Nå gjelder det å få kontroll på nedgangen. Det er en utfordring i seg selv å ligge nær Oslo. Dessuten er DT større enn lokalavisene og mindre enn regionavisene, og dermed i en krevende mellomposisjon, sier Øverli.

(Mandag publiserer vi en artikkel om hvordan lokal satsing ga TV 2 Skup-pris)