Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener tilrettelagt innhenting er en sentral del av strategien mot terror.
Foto: Torstein Bøe / NTB
Omstridte regler om innhenting av tele- og nettdata trer i kraft
– Norge er allerede sent ute i Europa, sier forsvarsministeren.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
En omstridt del av den nye etterretningstjenesteloven som måtte utsettes i påvente av vurderinger fra to europeiske domstoler, kan tre i kraft fra nyttår.
Det dreier seg om lovkapitlene som dreier seg om såkalt tilrettelagt innhenting, skriver Forsvarsdepartementet.
Selv om resten av etterretningstjenesteloven trådte i kraft ved nyttår, valgte man å utsette innføring av kapittel 7 og 8 fordi man ventet på en analyse av avgjørelser fra EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Tilrettelagt innhenting dreier seg om å kunne samle inn og bruke data som passerer den norske landegrensen og kan utgjøre en reell og aktuell trussel for Norge. Alle søk etter data må være godkjent av en domstol.
– Tilrettelagt innhenting er et viktig tiltak for å styrke den nasjonale evnen til å avdekke og motvirke trusler mot Norges sikkerhet. Tilrettelagt innhenting er også ett av de mest sentrale og prioriterte tiltakene mot terror i Norge, i den nylig vedtatte nasjonale kontraterrorstrategien. Norge er allerede sent ute i Europa med å innføre et slikt etterretningssystem, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).
Analysen som Forsvarsdepartementet baserer seg på har imidlertid fortsatt to presiseringer. En del av kapittel 7, som dreier seg om beslutningsprosedyren for slik innhenting, vil fortsatt bli utsatt fordi man ønsker å utrede spørsmålet nærmere.
I tillegg ønsker forfatterne bak analysen å utrede videre om det er streng nok kontroll med muligheten for å hente inn data fra journalister som kan medføre tilgang til kildeidentifiserende materiale.
